Synspunkt 07.06.2023: For de som av ulike årsaker er tvunget ut på leiemarkedet blir forholdene stadig vanskeligere, og forskjellene i samfunnet er økende. Men i dagens nyliberalistiske samfunn preget av helte- og elitedyrkelse kommer verdien av å være et sivilisert samfunn i bakgrunnen.
Av Kristin Egeland, publisert 07.06.2023
Mye kan tyde på at Kristiansand er i ferd med å bli en usivilisert by..
Hanne S. Greve, er tidligere dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Hun uttalte i sin tid: ”Når det brukes ord som ”alle” og ”enhver”, så er det ikke rom for å utelate noen grupper". Samt: "Graden av sivilisasjon i et samfunn speiler seg i evnen til å inkludere alle. Et sivilisert samfunn må organisere seg for å ivareta hensyn som ikke ordner seg selv. Et slikt samfunn må treffe sine verdivalg i favør av det enkelte menneskes iboende verdi og verdighet.”
Den sosiale boligpolitikken synes ofte fraværende i Norge. Men, Kristiansand er åpenbart verstingen i klassen
I Kristiansand så kutter man i lovpålagte oppgaver. Både i oppvekstsektoren og i helse- og mestring. Byen har høyest prisvekst i boligmarkedet i landet. Det mangler ikke på boliger for salg til den godt stilte middelklassen. Arbeiderklassen og fattigfolk sliter derimot mer og mer med å ha tak over hodet som de har råd til.
Fædrelandsvennen har i en rekke artikler omtalt hvordan det står til med nødboliger. Hvor det blant annet finnes rotter og hull i veggene. Noen boliger er rammet av helsefarlig muggsopp. Avisen har også hatt en artikkel om manglende vedlikehold i kommunale boliger.
Kristiansand bruker bare 635 kroner på vedlikehold, mens for eksempel Oslo bruker 89.000 kroner. Det er begredelige å observere hvor passive de fleste politiske parti er i forhold til sårbare og marginaliserte grupper i byen vår. SVs Mali Steiro Tronsmoen er fremdeles den eneste politikeren som har fulgt opp saken i Fædrelandsvennens spalter. Den sosiale boligpolitikken synes ofte fraværende i Norge. Men, Kristiansand er åpenbart verstingen i klassen
Norge er et land av boligeiere. Tall fra SSB for 2022 viser at 76,4 prosent av befolkningen eier sin egen bolig. Likevel er over en million mennesker overlatt til utleiemarkedet, hvor det også synes å bli et stadig større privatisert marked.
Det er lenge siden forskere som Kristin Aasland spurte hvor de fattige skulle bo. Blant annet allerede i 2014 i Aftenposten. Det har vært liten respons fra politikere. Embetsverket sine ledere synes å underslå problemet, i stedet for å fronte sårbare og marginaliserte grupper sin sak. Kanskje fordi de fleste politikere og ansatte i offentlig sektor selv er boligeiere, som mottar store subsidier? Mange leier kanskje også ut? Dermed tåler stadig flere urett som ikke rammer dem selv eller deres nærmeste?
Vi lever åpenbart i et samfunn hvor enhver er seg selv nærmest, og grådighet og kynisme synes å ha overtatt.
Uansett, her er noen tall hentet fra Leierboer-foreningen ved Lars Aasen, i Dagsavisen den 31.05. Han skrev: "Den totale subsidiepakka til boligeiere summerer seg til utrolige 105 milliarder kroner i 2022. Det er mer enn det vi kommer til å bruke på samferdsel (85 milliarder), forsvaret (69 milliarder) og nesten dobbelt så mye som høyere utdanning, forskning og fagskoler (55 milliarder). Leieboere får kroner 0 i skattesubsidier. Likevel drøfter ikke Skatteutvalget det faktum at det ofte er leieboerne som, helt eller delvis, dekker renteutgifter på utleiers boliglån gjennom den husleien de betaler. Utleieren får altså fradrag for det som leieboeren betaler inn."
Det er nok her hunden ligget begravet. Vi lever åpenbart i et samfunn hvor enhver er seg selv nærmest, og grådighet og kynisme synes å ha overtatt. Få synes å jobbe for et samfunn preget av verdier som fellesskap, og solidaritet. Vi lever i et nyliberalistisk samfunn preget av helte- og elitedyrkelse, et konkurranse samfunn som synes å ha glemt menneskeverdet til mindre privilegerte grupper, og verdien av å være et sivilisert samfunn.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments