En god og robust kommune?

Synspunkt 02.09.2025: Grunnlaget for fellesskap bygger på en forutsetning om at dersom noe skal skje, må menneskene samarbeide.

Illustrasjon: Storkommunen suger penger ved bl. a. høye gebyrer, av T. Vestaas

Av Sven Tallaksen, publisert 02.09.2025

To skippere på samme skute?

I vår nye storkommune, med det formelle navnet Lindesnes, ser man konturene av to skippere samtidig på samme båt. Men det er nok bare i det ytre. Praksis bærer preg av at det er rådmannen og hans stab som bestemmer hvor kursen skal legges for vår kommune. I stedet burde det heller ha vært ordfører/bystyret som skulle inneha denne rollen.

Formål

Formålet med Kommuneloven § 1.1. er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret, og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret, og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven skal også legge til rette for kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av offentlig myndighet. Videre skal loven bidra til at kommuner og fylkeskommuner er effektive, tillitskapende og bærekraftige.

Det kan virke som om mange ikke helt vet hvordan de skal opptre, og kan derfor virke formelle og avvisende. Men er det galt å være litt hyggelig?

Hvem jobber kommunen for?

Bakgrunnen for denne lille betraktningen er å sette fokus på hvem kommunen jobber for og hvordan. Altså om sammenslåingen har bragt oss videre til noe mer positivt for fellesskapet, slik enkelte fremtredende politikere markedsførte før det fatale 2019-valget. De ansatte, som betjener publikum, har kanskje ikke noen enkel jobb, men det beror jo også litt på dem selv. Det kan virke som om mange ikke helt vet hvordan de skal opptre, og kan derfor virke formelle og avvisende. Men er det galt å være litt hyggelig?

Låste dører

Arenaen med låste dører er jo heller ikke mye innbydende. Faktisk kan det være med på å sette en standard som kan bli veldig formell, eller autoritær og skape avstand. Skriftlig korrespondanse, enten det er e-post, eller vanlige brev, kan også fortone seg problematisk. Noen saksbehandlere synes å ha problemer med å forstå hva det spørres etter, eller de gjentar innsenderens forespørsel, uten å gi noen forklaring på dette. Andre saksbehandlere kommer med antydninger om at forholdet kan få noen konsekvenser, uten at det blir gitt tilstrekkelige faktaopplysninger.

Jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes løsninger!

Ikke løsningsorientert

Det verste er ”sjefene”, som etter mange henvendelser unnlater å svare. Egentlig skal ikke dette skje. Det er kritikkverdig! Det bør være mulig å ha en positiv vinkling, og i det minste svare. Når fylkeskommunen, både i dialog med kommunen, samt i heftet Kulturarv 2020, skriver litt om hvordan søknader skal behandles, gjør Lindesnes kommune det på sin måte. Er det tilfelle at det er så dårlig kompetanse i kommunen at kurante saker må sendes på høring til fylkeskommunen? Når Veilederen, for saksbehandling i bevaringssaker, beskriver hvordan enkle saker skal behandles, kjører kommunen sitt eget løp. Og unnskyldningen er at ”det står skrevet i pbl osv.” Jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes løsninger!

Høye gebyrer

Kommunen er blitt grådig på mange områder, ikke minst mht. gebyrer. Det er min oppfatning at mange av disse ligger langt over det nivået som de, ut fra vanlig prising, burde ligge på. Jeg kan ikke unnlate å nevne at gebyr for søknad om en ny enebolig på Vestnes er for 2025 satt til maks. kr. 80.000. Rådyrt, etter mitt skjønn.

Kommunens hjemmeside

Om kommunens hjemmeside: Å finne ansatte på en avdeling, mht. mobil, eller e-post, kan være vanskelig. Allerede ved etablering av den nye kommunen, hadde jeg forventet at det ble ordnet, eksempelvis etter mønster fra daværende Fylkesmann. Men det tok veldig lang tid før det var på plass! Det samme gjorde seg gjeldende med hensyn til politikere, utvalgstilhørighet og kontaktopplysninger. Etter mange år er listene blitt tilgjengelige, slik at publikum kan finne det de søker etter, enten det gjelder regulering, eller barnehageplass.

Kommunens dårlige økonomi

Tilbake til det innledende spørsmålet: Om Nye Lindesnes kommune har svart til ”løftene om en god og robust kommune”. Først og fremst vil jeg peke på økonomien. For Mandals del var den ikke veldig bra før, men etter sammenslåingen har det bare blitt verre, og samlet gjeld har hatt en betydelig økning. Dette har innbyggerne fått merke, med høye avgifter og gebyrer, begrensninger i tjenestene, samt dramatiske forslag mht. skoler og legevakt.

Jeg kunne fristes til å si at regningen burde sendes til Sanner & Co.

Stengte dører

Jeg vil videre peke på den spredte, gamle bygningsmassen, som heller ikke er bygd for dagens behov, og som gir meget store avstander for mange innbyggere. Dette var kjente forhold, men ble bagatellisert av de som syntes sammenslåingen var så bra. Behovet for nye kommunale bygninger og et rådhus er klart til stede. Men hva gjør man med de gamle bygningene, som ikke er egnet til så mye i forhold til behovet, og hvem skal betale for gildet? Jeg kunne fristes til å si at regningen burde sendes til Sanner & Co. Den generelle imøtekommenheten, kvaliteten og servicen fra kommunens side skulle bli mye bedre for innbyggerne. Avdelingene skulle få større bredde og kompetanse. Svaret på dette var at ”alle dører” ble stengt! Åpningstiden for telefon til de ansatte ble begrenset. Man måtte bestille time for samtale/konferanse osv, og saksbehandlerne fremstår som lite tilgjengelige.

Dagens ordfører har i det minste åpen dør for publikum, uten at det er til særlig hjelp.

Velgerforakt

Jan Tore Sanner og Janne Fardal Kristoffersen var begge lykkelige for Stortingets avgjørelse, om at Lindesnes og Marnardal skulle slås sammen med Mandal. De hadde også begge signalisert at tvangssammenslåing kunne være aktuelt. Dette skjedde på tross av at kommunestyret i begge landkommunene sa nei. Befolkningen i Mandal ble ikke engang spurt! Dette vil jeg kalle velgerforakt!

Store konsekvenser av tidligere feil

Jeg håper at de folkevalgte vil finne løsninger på de problemene som står i kø. Et forhold synes likevel som rimelig sikkert – det er mange som i dag har måttet blø for de valgene som er tatt, og sikkert også mange som vil merke konsekvensene av de vedtakene som nå skal fattes/gjennomføres. Et lyspunkt er at tidligere Marnardal kommune ønsker å tre ut av den påtvungne sammenslåingen. Dersom det går bra, kan det ligge til rette for at Gamle Lindesnes kommune finner tilbake til seg selv. Og dermed ligger det til rette for at Mandal, (inkl. Holum, Halse og Harkmark) kan innta sin tidligere status.

(Innlegget er forkortet og redigert. Redaksjonens merknad)

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no