Kronikk 19.10.2022: Nok en gang er den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom forbigått i stillhet. Det er kanskje ikke rart i et konkurransesamfunn preget av elitedyrking hvor det å være rik også synes å være et viktig mål i seg selv hevder artikkelforfatteren.
Av Kirstin Egeland, publisert 19.10.2022
Ennå en gang har vi passert 17. oktober, den internasjonal dag for avskaffelse av fattigdom. I 1992 erklærte FN at 17. oktober skulle være den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom. Denne dagen synes atter engang å bli forbigått i stillhet i Norge. Iallefall har ikke jeg fått med meg at noen av de store mediehusene har skrevet eller snakket om den.
Ikke så rart kanskje, der det er ekstremt viktig å stå frem som "vellykket" i et samfunn preget av elite og heltedyrkelse, hvor det å være rik også syntes som et viktig mål for mange her i konkurransesamfunnet vårt
Mange lever i den villfarelse av at det egentlig ikke finnes fattigdom i Norge.
Om, den likevel skulle nevnes, blir den ofte omtalt som marginal, eller sammenlignet med fattigdom i for eksempel Afrika. Årsaker, sammenhenger og virkninger synes også å være individualisert og ofte tabubelagt her til lands. Det snakkes ikke om strukturelle årsaker til fattigdom i ett av verdens rikeste land. De fattige selv tier ofte i påført skam.
Ikke så rart kanskje, der det er ekstremt viktig å stå frem som "vellykket" i et samfunn preget av elite og heltedyrkelse, hvor det å være rik også syntes som et viktig mål for mange her i konkurransesamfunnet vårt. Det er kanskje ekstra skamfullt å være fattig i et så rikt land som Norge er, samtidig som politikere snakker om landet med "små forskjeller"?
For øvrig er myten om fattigdom som nesten ikke eksisterende i Norge, godt støttet av selveste Statistisk Sentralbyrå (SSB). Selv om også de bruker EUs fattigdomsgrense i praksis. Det vil si at folk må ha 60 prosent av medianinntekten i en gruppe, land eller region for ikke stå i fare for fattigdom og sosial eksklusjon, så har SSB og politikere i Norge omdøpt denne til lavinntektsgrense!
Det er også verdt å merke seg at medianinntekten er oppgitt etter skatt, mens alle ytelser, stønader og trygder oppgis i bruttoinntekt. Ergo så er faren ennå større for at fattigdommen i Norge faktisk er ennå større enn det som fremkommer i det offentlige rom. Vi har også i dag hørt om en del enkeltpersoner som sliter med å få økonomien til å gå rundt i disse tider med strømpriser, matvarepriser og andre leveomkostninger som bare stiger til himmels.
Vi hører om mennesker som må stille seg i kø og regelrett tigge mat fra frivillige organisasjoner. Samtidig som vi har en regjering som faktisk opptrer så smålig at de kutter i bevilgninger til Matsentralen, som deler ut gratis mat til folk i Norge. Regjeringen har kuttet 8 prosent i neste års statsbudsjett, eller 600.000 kroner av støtten til Matsentralen er blitt kuttet.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan. Disse målene er blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve verdige liv, skriver FN. De skriver også om forskjellene mellom innbyggerne i både rike og fattige land.
I Norge øker de sosioøkonomiske forskjeller og klasseskiller. Den ene prosenten i Norge med høyest inntekt disponerer ifølge SSBs egen statistikk 10 prosent av inntektene. Men tallet øker til 20 prosent, altså dobbelt så høyt, hvis vi tar høyde for «skjulte kapitalinntekter» som ikke tas som utbytte, ifølge SSB, dette i følge faktisk.no, den 08.09.2021. Ser vi bare på formue, vil vi ikke kunne forsvare påstanden om at Norge er et likhetssamfunn. – Da måtte vi tvert imot ha slått fast at den økonomisk ulikheten er veldig stor, sier Aaberge til forskning.no, den 04.mars 2019.
Samtidig som regjeringen faktisk kutter støtten til Matsentralen, slik at flere barn og fattige skal måtte gå sulten til sengs.
Mange mennesker i Norge har også formue nedsyltet i egen bolig. Mennesker som eier sin egen bolig blir faktisk subsidierer med 50–60 milliarder kroner årlig. Norge er nemlig landet hvor de rundt 1 million leietakere subsidierer utleiere. Pengene staten taper på rentefradraget, er det leietakernes skatt som betaler for. I Norge må lavtlønnede, fattige, og unge mennesker som har foreldre som ikke har mulighet til å støtte dem økonomisk til å komme inn på boligmarkedet, subsidiere eldre mennesker som mottar passiv inntekt i et stadig trangere boligmarked. Samtidig som regjeringen faktisk kutter støtten til Matsentralen, slik at flere barn og fattige skal måtte gå sulten til sengs.
Det finnes mye urett og fattigdom her til lands, som forties på denne internasjonale dagen for fattigdomsbekjempelse i Norge.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no