Synspunkt 23.03.2023: Grunnlaget for beregning av bostøtte er i dag bruttoinntekt. Det er urettferdig, hevder artikkelforfatteren som mener at dagens lovtolkning er urimelig og foreldet. Han ønsker at nettoinntekt skal være grunnlaget slik det praktiseres i våre naboland Sverige og Danmark
Av Jarl-Gunnar Lier, publisert 23.03.2023
Lovtolkningsfeil
I dag tar jeg for meg en lovtolkningsfeil som har fått store konsekvenser for de som søker bostøtte. Kommunal- og distriktsdepartementet har, i sin instruks til Husbanken, anbefalt å bruke bruttolønn som grunnlag for vurdering av husstandens behov for bostøtte. Dette er en feiltolkning av loven som har fått alvorlige konsekvenser for søkerne. Det er åpenbart at feiltolkningen stammer fra en unntaksregel fra pre-EØS, der forskriften til bostøtteloven § 5 krever at inntekt som kommer i, eller fra utlandet, skal vurderes som brutto inntekt når utmålingen gjennomføres. Her har lovgiver nok sett for seg at inntektene fra utland ikke er beskattet i opphavsnasjonen.
Bruttolønn vs nettolønn
Det er uansett viktig å forstå forskjellen mellom brutto- og nettoinntekt. Bruttoinntekt er den totale inntekten før skatter, avgifter og eventuelle utleggstrekk, mens nettoinntekt er det man sitter igjen med etter at skatter, avgifter og eventuelle utleggstrekk er trukket fra.
Ved å bruke bruttolønn som grunnlag for vurdering av husstandens behov for bostøtte, overser man de betydelige forskjellene som har oppstå mellom brutto- og nettoinntekt.
Eksempel 1
La oss ta et eksempel: En familie med en bruttoinntekt på 500.000 kroner vil betale ulike mengder skatt avhengig av en rekke faktorer, som personlige fradrag og kommunale skattesatser. Familien kan derfor sitte igjen med en nettoinntekt som varierer betydelig fra en annen familie med samme bruttoinntekt. Likevel vil begge familiene bli vurdert likt i forhold til bostøtte, noe som vil føre til urettferdige resultater.
Faktorer av betydning
Videre er det slik at bruttoinntekt ikke tar hensyn til nødvendige utgifter som en husstand har. Eksempler på slike utgifter kan være barnehage, skolefritidsordning, helsetjenester, medisiner og utgifter til spesielle behov. Disse utgiftene vil variere fra husstand til husstand, og kan bety betydelige belastninger på familiens økonomi.
En annen faktor som taler for bruk av nettoinntekt fremfor bruttoinntekt er at dette gir et mer realistisk bilde av familiens faktiske økonomiske situasjon. Bruttoinntekt er misvisende, da den ikke reflekterer hva som faktisk er tilgjengelig for å dekke husstandens nødvendige utgifter.
Konsekvenser
Hva er konsekvensene av denne lovtolkningsfeilen? Jo, det fører til at mange husstander som virkelig trenger bostøtte ikke får det fordi bruttoinntekten deres, på papiret, ser høy nok ut til å dekke deres boligbehov. Men i realiteten har de en langt lavere nettoinntekt som ikke strekker til.
Eksempel 2
La oss ta et eksempel til: En familie bestående av to voksne og to barn. Begge de voksne arbeider og har en samlet bruttoinntekt på 600 000 kroner. Men etter skatt, barnehageutgifter, helsetjenester og medisiner sitter de igjen med en nettoinntekt på 400 000 kroner. Dersom Husbanken baserer sin vurdering av bostøtte på bruttoinntekten, vil familien ikke bli vurdert som trengende, til tross for at deres reelle økonomiske situasjon er langt mer presset.
Økte forskjeller
Det er også verdt å merke seg at denne feiltolkningen vil føre til økte forskjeller mellom ulike grupper av søkere. For eksempel vil en husstand uten barn og med lavere utgifter til helse og omsorg kunne komme bedre ut i en bruttoinntektsvurdering, selv om deres faktiske økonomiske situasjon kanskje ikke er så forskjellig fra andre husstander med høyere utgifter.
Mer rettferdig og treffsikkert system
Vi må spørre oss: Er dette rettferdig? Er det riktig at Kommunal- og distriktsdepartementet instruerer Husbanken til å bruke en metode som ikke fanger opp den reelle økonomiske situasjonen til husstandene som søker bostøtte? Det er på tide at Kommunal- og distriktsdepartementet innser feilen i sin lovtolkning og endrer instruksen til Husbanken. Løsningen er bare å innføre modellen basert på nettoinntekt i stedet for bruttoinntekt slik loven åpenbart er ment å være. Da vil den virkelige økonomiske situasjonen for hver enkelt husstand blitt tatt hensyn til.
Dette vil gi et mer rettferdig og treffsikkert system for tildeling av bostøtte og sørge for at de som virkelig trenger det får den hjelpen de har krav på. Å endre lovtolkningen vil ikke bare hjelpe de mest sårbare familiene, men også bidra til å redusere byråkrati og saksbehandlingstid. Husbanken vil kunne fatte raskere og mer korrekte vedtak, noe som vil gagne både søkerne og samfunnet som helhet.
Sverige og Danmark
Eksempler fra våre naboland viser at det er mulig å innføre en mer rettferdig og effektiv modell for bostøtte. I både Sverige og Danmark har man tatt i bruk nettoinntekt som grunnlag for vurdering av behovet for bostøtte, og dette har ført til en mer treffsikker og rettferdig fordeling av støtten.
Oppsummering
For å oppsummere, er det tydelig at Kommunal- og distriktsdepartementets lovtolkning av bruttoinntekt som grunnlag for vurdering av husstandens behov for bostøtte er en feilslått tilnærming. En overgang til nettoinntekt vil gi et realistisk bilde av familiens faktiske økonomiske situasjon og sikre en mer rettferdig fordeling av støtten.
Vi oppfordrer derfor Kommunal- og distriktsdepartementet til å revurdere sin instruks til Husbanken, og samtidig inviterer vi alle berørte parter til en konstruktiv dialog for å finne en løsning som gagner de som virkelig trenger hjelp til å skaffe seg et trygt og godt hjem!
Kommentarer? Gå til vår Facebooksie eller send til post@argumentagder.no