ANALYSE: Kristiansands Mekaniske Verksted ble lagt ned av storbanken DnB i 1990 etter 130 års virksomhet, et av landets eldste stålskipsbyggerier med 730 fast ansatte på det meste. Medregnet underleverandører og innleide arbeidet mer enn 1000 på verkstedområdet i perioder på 1970- og 80-tallet.
Av Ivan Høgeli, tidligere nestleder i verkstedklubben på KMV og medlem gjeldsnemnda 1990. Publisert 24.08.20.
På 1980-tallet, det mest dramatiske tiåret i den norske verftsindustriens historie, ble Trondheim Mek. Verksted, Solheimsviken i Bergen, Framnes i Sandefjord, Kaldnes i Tønsberg, Marineverftet i Horten, Drammen Slip og Verksted, Aker i Oslo, Sarpsborg Mek. Verksted, Moss Verft og Fredrikstad Mek. Verksted lagt ned.
Mekken, som var dagligtale for Kristiansands Mekaniske Verksted (KMV), overlevde frem til 1990 og ble slått konkurs av helt andre grunner enn alle de andre verftene.
Banken nektet verkstedet byggelånsgaranti
I 1989 inngikk Mekken kontrakt med rederiet Odfjell i Bergen om bygging av to kjemikalieskip, med opsjon på to til. Dette var en samlet ordrereserve på 1.84 milliarder kroner, mye større enn noen tidligere kontrakt. (Dette ville utgjort nær 3,5 mrd. kr. i 2020-verdi). I 1988 kjøpte KMV området til Kristiansands Industrier, tidligere Øgrey Mek. Verksted, for å utvikle et moderne verft. Det ble investert i infrastruktur og nytt produksjonsutstyr for å kunne drive effektivt. Kontrakten med Odfjell var i boks og tegnekontoret var i full gang med å lage det tekniske underlaget for produksjon (tegninger ol.). Så kom sjokket som ingen hadde forutsett. DNB nektet verkstedet byggelånsgaranti. Vanligvis var dette en ren formalitet. Uten byggelånsgaranti, ingen bygging, deretter konkurs. Uavhengige proffer på skipsbygging og økonomi ble hentet inn for å vurdere kontraktens godhet. Konklusjonen var at mye skulle gå galt hvis verkstedet ikke tjente penger på oppdraget. Men banken var ikke til å rikke.
Gjeldsnemnd ble opprettet for å prøve å redde verkstedet. DnBs representant i gjeldsnemnda forlangte 100 mill. kr. i ny kapital inn i verkstedet. KMVs situasjon var slik at ny kapital var nødvendig for å få forsvarlig drift. Tidligere adm dir ble engasjert for å skaffe dette. Han kom tilbake med ny kapital svarende til bankens krav, men det var knyttet betingelser til noe av kapitalen, et annet verksted forlangte preferanser når det gjaldt fremtidige underleveranser fra Mekken, og dette måtte bort. Litt mer enn 100 millioner uten vilkår ble presentert for banken, men heller ikke dette var tilfredsstillende. Bankens nye og siste begrunnelse for avslag var at verkstedet manglet en tilstrekkelig tung investor.
Gjeldsnemnda ga opp. Mekken ble slått konkurs, til tross for bedre fremtidsutsikter enn på mange år. Hvordan det kunne skje?
Bedriftsstyret og gjeldsnemnda fant bankens opptreden uforståelig helt til man fant at Odfjellkontrakten og Mekkens evne til å overleve i et vanskelig marked ikke var årsaken til konkursen. Bankkrisa som starta på slutten av 1980-tallet gjorde at staten måtte inn med enorme beløp for å redde banker. Det førte også til endret bankstruktur. DnC ble slått sammen med Bergen Bank. Disse to bankene betjente det meste av norsk verftsindustri, og den nye banken, DnB, fant at de nå hadde mulighet til å strukturere denne industrien slik banken fant det tjenlig. Om andre bidro for å presse fram ei slik løsning vites ikke.
Mekken i Kristiansand var ikke med i disse fremtidsplanene. Anstrengelsene i gjeldsnemnda, bedriftsstyret og også fra rederiets side for å få finansiering på plass, viste seg å være hensiktsløse. Avgjørelsen var tatt på et annet plan i organisasjonen enn det som var ansvarlig for byggelånsgaranti. Mekken var i slik økonomisk stand at avvikling ikke kostet banken allverden.
Gjeldsnemndas leder bekreftet klubbens versjon
Lederen av gjeldsnemnda, osloadvokaten Henning Asheim, gjorde et lengre intervju med NRK Sørlandssendinga. Han tillot bare at deler av intervjuet ble sendt. Klubbformannen ved KMV, Magne Jaktevik som satt i bedriftsstyret, fikk via noen omveier høre hele intervjuet. Den kjente osloadvokaten bekreftet vår oppfatning av hvorfor banken avviklet Mekken.
To av skipene ble bygd ved verftet som tidligere het Ankerløkken Florø-Førde. Klubben ved bedriften inngikk en bonusavtale med bedriften som skulle gi uttelling hvis bygging av skipene ga overskudd. Kontrakten hadde samme pris pr. skip som vår. Bonusavtalen ga langt større utbetaling enn de ansatte hadde turt å håpe på.
Til alt overmål: Arbeidsledige mekkenarbeidere deltok i bygginga av de to skipene som innleid arbeidskraft.
DnB vil selvsagt avvise klubbens forklaring som det rene oppspinn. At begrunnelsen for å nekte byggelånsgaranti endret seg hver gang bankens krav ble innfridd og at alle som deltok i prosessen fant bankens opptreden høyst besynderlig, gjorde selvsagt ikke inntrykk. Ord mot ord, altså. Men noen ganger er bare ei forklaring troverdig.
Å avvikle en industriarbeidsplass med kompetanse som gjorde at vi overlevde frem til 1990 i et beinhardt marked, betød ikke bare tap av arbeidsplasser, men også et skritt mot en bedriftskultur annerledes enn den Mekken praktiserte.
Bedriftens lokale eiere og ledelse førte en ansettelsespolitikk som de som en viktig samfunnsinstitusjon mente var riktig. En del som for eks. ikke ville kunne ta et fagbrev eller utføre mye av det vanlige arbeidet på bedriften, fikk likevel ansettelse. Med 6-700 fast ansatte fantes det mange jobber som ikke krevde spesiell kunnskap. Dette er folk som i dag ville gått direkte på uføretrygd. Bedriften sa aldri opp folk på grunn av sviktende helse. Alt såkalt «lettere arbeid» ble forbeholdt folk med slike behov. Et mye «hardere arbeidsliv» har erstattet bedriftskulturen på arbeidsplasser som KMV.
30 år er gått siden konkursen. Det finnes ingen fasit som forteller den absolutte sannhet, men Mekkens historie er en viktig del av industri- og havnebyen Kristiansands historie.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no