Kommentar 11.09.2021: Kvaliteten på luften i Kristiansand er ikke den beste. På spesielle vinterdager med stor trafikk er forurensingen stor, og det er særlig svevestøvet fra de mange piggdekkene som er helseskadelig. For noen er en ny lokal avgift, piggdekkavgiften, løsningen.
Av Bernt H. Utne, publisert 11.09.2021
Med bystyrets velsignelse blir det fra 1. november innført såkalt piggdekkavgift i Kristiansand. Avgiften føyer seg inn i en flora av ulike avgifter som alle har velmenende hensikter. Denne særavgiften skal avhjelpe på luftkvaliteten i særlig utsatte deler av Kristiansand. Problemet er svevestøvet som piggene i dekkene virvler opp på bar asfalt, og de helseplager dette medfører for de som bor og ferdes i sentrum. I tillegg til helseplagene kommer også kostnadene for økt veivedlikehold ved at veibanen slites fortere ned av piggene.
Ordet avgift har flere betydninger. Det kan være en betaling for en ytelse. En parkeringsavgift er f. eks. en betaling for å leie en parkeringsplass, med andre ord en konkret ytelse. Men merverdiavgift (moms) er noe helt annet. Her dreier det seg om en avgift på verdiøkningen som alle i verdikjeden må betale for å finansiere våre felleskostnader uten at den knyttes til en konkret motytelse fra Statens side. Med andre ord en skatt. På engelsk kalles merverdiavgiften også for Value Added Tax (VAT), som direkte oversatt betyr "verdiøkningsskatt".
Avgiften er altså i realiteten en kommunal skatt som pålegges alle piggdekkbrukere som kjører inn i piggdekksonen.
En piggdekkavgift kan neppe sees som en betaling for en konkret ytelse. Det fremgår av Fædrelandsvennens artikkel 9. september at inntektene fra avgiften "går til bykassa" uten at kommunen må komme med noen motytelse. Målet er å redusere bilbruken med piggdekk for å bedre luftkvaliteten. Avgiften er altså i realiteten en kommunal skatt som pålegges alle piggdekkbrukere som kjører inn i piggdekksonen.
Alle med piggdekk forurenser luften like mye og sliter også på veidekket. Men for de med god økonomi, som altså forurenser like mye, betyr avgiften mindre. For dem er det bare en ny kostnad. For de som derimot sliter med å få endene til å møtes betyr det noe. Avgiften, eller rettere sagt skatten, kan derfor med rette oppfattes som et eksempel på en politisk utvikling mot et flatere skatte- og avgiftssystem, hvor alle betaler like mye uavhengig av inntekt. Det underlige er at denne utvikling stort sett støttes av miljøvernere og politikkens venstreside, som i sin retorikk ynder å hevde at de kjemper for "vanlige folk". Men i iveren etter å innføre stadig nye skatter under vignetten "avgift", som rammer de svakeste hardest, løper miljøbevegelsen sammen med venstresiden i realiteten de rikes ærend.
...moderne form for avlatshandel, hvor man kan "kjøpe seg fri" fra forurensingsansvaret.
Luften vi puster i tilhører oss alle, uavhengig av inntekts- eller formuesforhold. Man skulle derfor tro at ansvaret for ren luft ikke var noe som den enkelte kunne betale seg fri for. En slik avgift kan derfor fort oppfattes som en moderne form for avlatshandel, hvor man kan "kjøpe seg fri" fra forurensingsansvaret. Økonomiske stimulanser kan ha mye for seg innenfor mange sektorer, men det går også en grense for hvor penger bør ha betydning. Ren luft er et slikt område som ikke egner seg til skattelegging.
Enten er derfor piggdekk tillatt for alle, eller så er de forbudt for alle. Slik de er forbudt i de aller fleste europeiske land. Også i land med svært vanskelige og krevende vinterlige kjøreforhold, som f. eks. i Alpene. Det er flere grunner til å tillate piggdekk i Norge, og når de først er tillatt bør de kunne brukes av alle uavhengig av lommeboken. Alternativet er å forby dem for alle. Men å la lommeboken styre om du får kjøre med piggdekk eller ikke fører bare til økte spenninger i samfunnet.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no