Kronikk 07.12.2022: Hvem har ansvaret for Ukraina-krigen var nylig tema for en debatt i Bergen. Er det USA og Vesten slik amerikaneren John Mearsheimer mener, eller hviler ansvaret utelukkende på Putin og Russland slik Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt hevder.
Av Jacob Børresen, publisert 07.12.2022
Debatt i Bergen
Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer og tidligere statsminister i Sverige Carl Bildt møttes til debatt i Bergen torsdag 1. desember, i regi av Holbergprisen - den såkalte Holbergdebatten.
Mearsheimer framførte sitt velkjente syn om at det er USA og Vesten som gjennom sin russlandspolitikk bærer et hovedansvar for krigen i Ukraina. Carl Bildt var talsmann for det framherskende synet i Vesten, at ansvaret for krigen utelukkende og entydig ligger på Putins Russland. Velkjente synspunkter dette, fra begge sider.
Putins historieforståelse m.m.
Jeg tror – men vet selvsagt ikke – at sannheten ligger et sted mellom de to. Det synes åpenbart at Putin er drevet av personlige ambisjoner og en særskilt forståelse av historien og Russlands plass i den. Og det er selvsagt ingen tvil om at han alene må bære ansvaret for det massive folkerettsbruddet angrepet på Ukraina representerer. Han hadde andre valg, for å si det slik.
På den annen side: Russland opptrer ikke i noe vakuum. Putins forestillinger om hvilke utfordringer mot russisk sikkerhet og russiske interesser som foreligger, og om hvilket handlingsrom han har for å adressere dem, er selvfølgelig påvirket av Vestens, USAs, EUs og NATOs politikk overfor Russland. Inkludert Vestens tamme reaksjoner på Russlands framferd i Tsjetsjenia og Georgia, anneksjonen av Krim og intervensjonen i Donbass fra 2014 og utover.
Vi kan heller ikke se bort fra at toneangivende krefter i USA ser seg tjent med at Russland forblør i Ukraina. Og dersom krigen fører til at USAs europeiske allierte i NATO omsider tar ansvar og oppfyller sine forpliktelser i henhold til Atlanterhavspaktens Artikkel 3 (selvhjelp og gjensidig støtte til utvikling av felles evne til å motstå angrep), er det fra amerikansk synspunkt heller ikke å beklage. Særlig ettersom militær opprustning i Europa vil utgjøre et lukrativt marked for amerikansk våpenindustri.
Utvidelse av krigen?
Jeg tror det er svært lite sannsynlig at Putin vil gå til bruk av atomvåpen. Men konsekvensene, dersom han gjør det, vil være så store at risikoen uansett må betraktes som stor.
Ettersom det blir stadig mer maktpåliggende for Russland å få stanset transporten av våpen fra Vesten til Ukraina, tror jeg det er sannsynlig at krigen, også inkludert krigshandlinger, på et eller annet tidspunkt vil kunne spre seg til land som grenser til Ukraina. Det er land som Moldova, Polen, Slovakia, Ungarn og Romania. Men om det i så fall vil utløse NATOs artikkel 5, og en fullskala krig mellom Russland og NATO, anser jeg for lite sannsynlig. Risikoen for at krigen kan komme ut av kontroll, og at atomvåpen blir involvert, er for stor. Både Russland og USA bestreber seg på å unngå at deres styrker kommer i direkte kontakt.
Ingen av partene har styrke til å vinne
Hvordan vil krigen slutte? Det er det umulig å vite. Forhåpentlig vil den slutte med forhandlinger, etter at det har skjedd politiske endringer enten i i Moskva eller i Kyiv, som gjør det mulig for partene å inngå de nødvendige kompromisser. Jeg tror ikke Ukraina har kapasitet til å drive Russland fullstendig ut av landet, selv med fortsatt vestlig hjelp. Jeg tror heller ikke Russland har kapasitet til å erobre hele Ukraina militært.
Krigstretthet kan tvinge partene til forhandlinger
Derimot er det mulig å tenke seg at våpenhjelp fra vest etter hvert tørker inn, og at Kyiv derfor, etter massive tap, vil bli tvunget til å be om forhandlinger. Når dette ikke er veldig sannsynlig, skyldes det først og fremst russernes vanvittige og helt uforståelige framferd mot Ukrainas sivilbefolkning. Her gjør de samme feil som Hitler i Polen, Ukraina og Russland under andre verdenskrig. Redselsregimet den gang med systematisk krenkelse av lokalbefolkningen gjennom slavearbeid, voldtekter og summariske henrettelser osv. bidro til å stålsette forsvarerne, og påførte tyskerne mye større omkostninger enn om de hadde behandlet sivilbefolkningen med respekt.
Svekket legitimitet for Putin?
Det går også an å tenke seg at Putin-regimets legitimitet blir svekket etter hvert som mobiliseringen, og de økonomiske problemene som følge av de drakoniske økonomiske utgiftene til krigen, gjør at kostnadene også treffer middelklassen i byene. Om legitimiteten blir svekket i en slik grad at Putin blir tvunget til å avslutte krigen, eller at det kommer et annet regime i Kreml som vil avslutte den, er et åpent spørsmål. Foreløpig tror jeg Putin sitter relativt trygt i salen.
Langvarig krig
Vi må nok derfor dessverre belage oss på en langvarig krig. På den annen side: når politiske omveltninger inntreffer, skjer det gjerne raskt og uventet. Den som lever får se.
Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no