• Argument

Årets oppgjør kan bli kroken på døra for mange småbruk

Kronikk 22.04.2022: Vi står foran et svært tøft jordbruksoppgjør. Allerede før krigen i Ukraina var prisene på gjødsel, strøm og drivstoff stigende – og krigen har ført til ytterligere prisstigning. Jordbruket i Agder er prega av små gårder med spredte jordteiger. Mange småbrukere vil gi opp hvis ikke jordbruksoppgjøret gir et skikkelig løft. Kurt Olsen, leder for Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag, skriver om dette.


Beiting i kulturlandskapet opprettholder artsmangfoldet og det viktige økologiske kretsløpet.. Agder er primært et «husdyrfylke» Foto: JHR

Av Kurt Olsen,. på vegne av Vest-Agder Bonde- og Småbrukarlag. Publisert 22.04.2022



Antall jordbruksbedrifter med husdyr ble i flg. SSB redusert med 14,2% i perioden 2012-2021. Topografi og landskap, i kombinasjon med den lave lønnsomheten, har vært hovedårsaken til bruksnedleggelsene. Tungdrevne små bruk har gått tapt som selvstendige bruk. Noen er blitt drevet videre av brukere som ennå ikke har kastet inn håndkledet. Konsekvensen av bruksnedleggelser er ofte lange forurensende traktortransporter langs trafikkerte veger, til ubehag og irritasjon for andre vegfarende. De fleste småbrukene blir imidlertid offer for gjengroing. Er det slik vi vil ha det?


De fleste småbrukene blir offer for gjengroing. Er det slik vi vil ha det?

Historikken fra jordbruksoppgjørene er godt dokumentert i boka «40 år med bondeopprør», av John Petter Løvstad, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukerlag gjennom en årrekke. Løvstad har erfart landbruksoppgjørene på nært hold. Fra 1972 til 2020 har forhandlingene resultert i 15 brudd. Mye tyder på at jordbruksforhandlingene, slik det går fram av Hovedavtalen for jordbruket, ikke alene er det riktige redskapet for å hindre bruksnedleggelser. Statistikken viser at det er de små brukene som blir ofret.


Norge er det landet i Europa som er minst sjølforsynt. Vår oljerikdom har fristet til import av matvarer som har vært rimeligere å produsere andre steder i verden, uten at miljøbelastningen er tatt med i regnskapet, eller har hatt det nødvendige fokus. Et stort miljøpotensiale ligger i at inntektsutjevningen nå tilgodeser restene av de små brukene hvor kulturlandskapet fremdeles holdes i hevd. Disse brukene har i de aller fleste tilfellene en bedre miljøprofil enn store bruk, og utgjør en viktig faktor i bosetning og beredskapssammenheng.


Norge er det landet i Europa som er minst sjølforsynt.

Bunnfradraget på kr. 6000 er et hån mot de små brukene, men også et hån mot Hurdalsplattformen som sier at «øket matproduksjon er en kritisk del av norsk beredskap». Viktig landskapspleie med småfe kan mange steder med eldre driftsbygninger være godt egnet uten store investeringer. Samtidig vil øket lønnsomhet i betydelig grad kunne bidra til å hindre fraflytting og sentralisering.


Det er kun 10% som henter inntekten, eller mesteparten av inntekten, fra jordbruket. De resterende 90% utgjør i dag i større eller mindre grad en dugnadsgjeng som opprettholder et viktig biomangfold og bidrar i stort monn til øket karbonopptak. Ikke minst bidrar disse brukene til bosetting og et variert arbeidsliv rundt om i distriktene. Men så lenge økonomene i næringskomiteen, uten kunnskap i landbruk, sitter med høreklokker og bind for øynene og styrer utviklingen, kommer bruksnedleggelsene til å fortsette.


Samtidig vil øket lønnsomhet i betydelig grad kunne bidra til å hindre fraflytting og sentralisering.

En ny pott uavhengig av den ordinære potten, gjerne kalt en «beredskap/landskapspott» vil kunne bidra til å stanse bruksnedleggelser. Stedegne forhold umuliggjør mange steder rasjonell drift, men vil i stor grad bidra til å bevare kulturlandskapet, redusere utslipp og samtidig mer effektivt binde karbon. Om det ikke settes inn tiltak for å snu utviklingen med bruksnedleggelser, ser det mørkt ut for dem som ennå ikke har gitt opp driften av sine småbruk og livet på landsbygda.


Dagens regjering burde ha vilje til å redde stumpene av småbrukene, kulturlandskapet og miljøet på landsbygda i dette landet.



Innlegget har stått på trykk i Bonde- og Småbruker, nr. 3/2022. Det er litt forkortet.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no