top of page
Meninger.png

Synspunkter, kommentarer og betraktninger fra leserne er velkomne. De bør ikke være for lange, og Argument forbeholder seg retten til å rette språkfeil, samt avvise innlegg som bryter med magasinets intensjoner, er injurierende eller på andre måter er upassende. Send inn på vårt kontaktskjema eller som e-post: post (at) argumentagder.no

​Norge har fått en ny adel

 

Av Øyvind Andresen – søndag 19. april 2020
 

VG har avslørt Nicolai Tangens luksustur for norske samfunnstopper til Philadelphia 14. til 17. november i fjor. Noen måneder etter turen ble det offentliggjort at Nicolai Tangen hadde fått jobben som ny sjef for Oljefondet uten å ha stått på søkerlista.

 

Det viser seg flere av deltakerne på turen har vært innblanda i tilsettingsprosessen av Tangen som referanser. Det gjelder i alle fall regjeringsadvokaten Fredrik Seiersted , etikk-filosof Henrik Syse og Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund. 

 

Seiersted sier at han på Tangens seminar som regjeringsadvokat.  Regjeringsadvokaten er et embetet underlagt Statministerens kontor. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at han representert det offentlige Norge på turen.

 

Andre offentlige personer som kasta sin glans over seminaret var avtroppende oljefondsjef Yngve Slyngstad , arbeids- og sosialminster Torbjørn Røe Isaksen og direktør Ulrik Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

 

Argument Agder vil berømme Nicolai Tangen for hans nettverksbygging, både lokalt og nasjonalt. Lokalt har han overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum. Nasjonalt har han manøvrert seg inn i drømmejobben som leder for Oljefondet.

 

Med mer eller mindre skitne penger og smøring av gode venner, er det altså mulig å kjøpe seg til posisjoner på alle nivåer. Alt er til salgs i dette landet.

Allerede nå ser vi at kritikken hagler mot utnevnelsen av Tangen. Kritikken vil prelle av. Vi har nemlig fått en ny adel i Norge. Den har sine egne privilegier som ikke gjelder oss andre.

 

Grunnlovens paragraf 23 fra 1814 avskaffa adelen i Norge. Den har gjenoppstått på nytt. Det er bare å lese lista  over de norske deltagerne på Tangens seminar.

​

​

Bevilgninger med​ betingelser

​

​

Av Ivan Høgeli, pensjonert platearbeider fra fartøyvernsenteret. – mandag 6. april 2020
 

Stortinget bevilger store midler til private bedrifter for å unngå konkurser og stor arbeidsledighet når krisa er over. Forslag om forbud mot utbytte og økning av lederlønninger for de som mottar slik støtte ble stemt ned. Altså ingen krav om å utvise en viss anstendighet når fellesskapet stiller opp. Stortinget burde tatt lærdom av bystyret i Kristiansand da tilsvarende bevilgning ble gjort under depresjonen i forrige århundre. Å avhjelpe en situasjon med stor arbeidsledig var begrunnelsen også den gang for å bruke fellesskapets midler.

 

Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter er ett av femten industrianlegg i Norge som har fått status som teknisk industrielt kulturminne av Riksantikvaren. Skoleskipet Sørlandet er også et kulturminne med en status som gir statlig støtte til bevaring og drift hvert år.

En svært spesiell historie er knyttet til disse kulturminnene, men vi må ca. 90 år tilbake i tid. I 1927 var arbeidsledigheten så stor at arbeidsledighetskomiteen spurte KMV om de hadde planer om investeringer som ved kommunal støtte kunne avhjelpe ledigheten.

 

Bedriften hadde planer om å utvide dokka på Bredalsholmen og etter kraftig debatt i bystyret der det ble reist tvil om lovligheten av å bevilge midler som gave til en privat forretning, fikk KMV 95 000 kr. En forutsetning var knyttet til vedtaket, verkstedet måtte tegne kontrakt på bygging av et skip. Dokka sto ferdig i '32 og kunne ta skip på 10 000 tonn og det ble levert to skip, et i '28 og et i '29. Dette avhjalp ledigheten i en grad som gjorde at bevilgninga på 95 000 ble sett på som et eksempel på hvordan offentlig og privat samvirke kunne løse problemer for begge parter. 200 mann var i arbeid på verkstedet i denne perioden, noe som ga skatteinntekter på 57000 kr. Til alt overmål ble 86000 av ‘gaven’ brukt til å betale skyldig skatt og elektrisitetsavgift.

 

Høyvold Mek. var i en svært vanskelig situasjon etter å ha levert sitt byggenummer 1, Skoleskipet Sørlandet i 1927. Verkstedet søkte om ei ordning lik den KMV hadde fått og bystyret sa ja, men knytta betingelser til bevilgninga. Disse ville ikke bedriften godta og ble slått konkurs. Samme eier kjøpte bedriften tilbake fra Sparebanken som var største panthaver.

 

Ei historie knytta til to av byens kulturminner, men også Kristiansandshistorie for dette var første og eneste gang bystyret har bevilget penger som en «gave» til en privat forretning . Penger bevilget, men i motsetning til hva stortingsflertallet i dag har bestemt, med noen krav til mottaker.

​

_______________________________

​

Byenes grønne lunger

 

Av Harald Stensland – lørdag 4. april 2020
 

Det er i krisetid vi oppdager hva man har og selvfølgeligheter blir plutselig viktige. Vi oppfordres til å gå ut og trekke frisk luft. Men vi skal holde avstand. Plutselig er Odderøya, Baneheia og Jegersberg fulle av folk. For de eldre blir parkene våre enda viktigere. I København planlegges påbudt gangretning slik at folk ikke passerer hverandre for nærme. Heldigvis har vi den nye parken ytterst på Tangen og den nye parken ved den gamle Kasernen, men det er viktig å bevare offentlige friområder.

 

Den siste fatale beslutning det gamle bystyret gjorde i 2019 var å bygge ned Lund Torv. Byens eneste trygge sentrumsnære akebakke blir lagt i skyggen av en blokkbebyggelse som beslaglegger et offentlig område. Et gårdsbruk som i sin tid ble gitt som parkområde til byens beboere av bondekona Elevine.

 

På en tur til Beijing for noen år siden oppdaget vi hvor glade folk var for parkene sine. Kineserne bor enda trangere enn nordmenn, men også i Norge bygges nå mange svært små leiligheter i sentrum. Kinesere i alle aldre dro ut tidlig om morgenen og benyttet lekeapparater i parkene. Noen spilte kort eller spikket på ei treflis. Noen danset. Jeg ble stående å se på en mann som tok mange runder i svingstang. Da han slapp seg ned på bakken så skrev gamlingen stolt «81» i sanden og pekte på seg selv.

 

Dette er ikke den siste pandemien vi kommer til å oppleve. Klimakrisen tvinger folk på vandring, og i Norge må vi belage oss på å ta imot mange klimaflyktninger. Samtidig bør vi planlegge for at vi beholder tilgang til frisk luft, sol og mulighet for å bevege seg – både for gammel og ung. Det gamle ordtaket «tenke globalt og handle lokalt» fikk plutselig en ny betydning i Koronaperspektiv

​

_______________________________

​

Kampen mot Korona må vinnes

 

Av Vidar Kleppe, Demokratene – lørdag 4. april 2020

​

Korona-pandemien viser etter min mening allerede nå viktigheten av: Mer felleskap og bedre sosial trygghet. Skal vi lykkes med å bygge et tryggere Norge, trengs det mer samhold, gode og trygge møteplasser, offentlige velferdstjenester og frivillighet. Det vil også gi styrke om vi alle kan bryr oss mye mer - ved å vise større forståelse og storsinn ovenfor våre medmennesker som lider og har det ekstra vanskelig i disse alvorlige korona-tider.

 

For de aller fleste mennesker fører korona-pandemien til større ensomhet ved at muligheten til å delta på fellesarenaer, da de aller fleste aktiviteter er stengt. Eksempler på dette er kultur - og idrettsaktiviteter. Og dette går igjen først og fremt utover over ensomme, barn og eldre.

 

En ting er sikkert: Når denne meget alvorlige korona-krisen er over så vil vi alle våkne opp til en ny virkelighet som vil kreve nye, tryggere og bedre løsninger på alle samfunnsområder - dette inkluderer selvsagt en bedre beredskap, økt samfunnssikkerhet og selvforsyning.

 

Dette og mer til er en helt nødvendige strakstiltak - som vil gjøre Norge til et tryggere og bedre land å bo i. For husk at: Sammen må vi alle bygge en bedre fremtid og et tryggere Norge for alle!

​

​

Landbaserte vindmøller ikke ønsket i Agder

 

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP) – tirsdag 5. mai 2020


​​

Det blir ofte snakket om omstilling til en mer grønn og bærekraftig økonomi i politiske fora. Det er tverrpolitisk akseptert at man skal legge til rette for selskap og gründere som utvikler forretningsideer for omstilling til en mer miljøvennlig fremtid. Men til tross for tverrpolitisk enighet om en slik omstilling er det ulike virkemidler for å omstille norsk miljøpolitikk.


 

FrP er klare som glass på at verden fortsatt er avhengig av en offensiv og mer borevillig olje- og gassnæring. For oss er det naturlig at i en verden som har behov for olje, skal vi være med å produsere og være best på miljøkrav og arbeidstakeres rettigheter i denne næringen.


 

Vi er også tilhengere av å utvikle nye og mer miljøvennlige energiløsninger, og bruke den kompetansen vi har opparbeidet oss innen olje og gassnæringen. Vi ser at det utvikles nye prosjekt innen fornybar energi, som havvind, solcelle, karbonfangst med mer. Slike prosjekt og løsninger vil bli viktige fremover.


 

Vi ønsker også å ta til orde for et tettere og mer omfattende samarbeid med næringsklynger som for eksempel GCE Node, for å se på ulike og bedre måter å samarbeide på. Det er vår oppfatning at næringsklyngen Node ønsker et tettere samarbeid med oss politikere i Agder fylkeskommune, og det er vi utelukkende positive til. Det brukes mye tid på å utarbeide den ene miljøplanen etter den andre. Sikkert positivt, men la oss heller rette fokuset mot å samarbeide tettere med aktuelle næringsklynger (Node, Sinpro, Eyde mm).


 

Agder fylkeskommune, Sørlandets Europakontor og klyngene kan for eksempel ha tettere samarbeid og bidra til å legge til rette for finansiering av forsøksprosjekt innen fornybar energi.


 

Det skal og bør ikke være noe tvil om vårt ønske om å benytte og bruke landsdelens kompetanse og ressurser til mer bærekraftige og fornuftige løsninger for fremtidens energipolitikk. Forskjellen er at vi ønsker å sikre høye krav til olje- og gassnæringen innen både miljøkrav og arbeidstakers rettigheter, samt muligheten til å føle trygghet for at denne næringen vil fortsette i all overskuelig fremtid.


 

Selv om vi ønsker en satsning på fornybar energi, er vi imot at det etableres og utvikles vindmølleparker i Agder. Det er ikke Agder fylkeskommune som gir tillatelse til etableringen av slike parker, men det må ikke hindre oss i å ha et klart standpunkt mot denne aktiviteten.


 

Den er skadelig for naturen, dyrelivet og bidrar minimalt med skatteinntekter og arbeidsplasser. Det er en aktivitet som er sterkt mislikt blant majoriteten av innbyggerne og skaper misnøye overalt hvor de etableres. Derfor vil vi at fylkestinget i Agder sender et tydelig signal til denne næringen om at deres aktivitet er uønsket. Jeg vil derfor foreslå at fylkestinget vedtar at følgende inkluderes i Regionplan Agder 2030:


 

Fylkestinget i Agder ønsker ikke vindmøller eller vindmølleparker. Selskap som etablerer og utvikler vindmølleparker er ikke ønsket i Agder. Vi vil motarbeide alle former for vindmølleparker og si tydelig ifra at deres aktivitet ikke er i samsvar med vårt ønske om en bedre region for våre innbyggere.


 

Regionplan Agder 2030 er et overordnet strategisk styringsdokument for hele Agder, den tar for seg utfordringer, muligheter og prioriteringer. Planen er grunnlaget for politikkutformingen i Agder, og blant de aller viktigste. En tydelig formulering i en plan som brukes av alle kommuner vil være helt sentralt for å forebygge og hindre at det etableres nye vindmølleparker, og hindre at eksiterende parker utvides. Det kan forhåpentligvis også bidra til at man faser ut denne næringen i Agder og Norge.


 

Det er mange politikere i fylkestinget fra ulike parti som er imot vindmøller. Jeg vil oppfordre disse til å være med på mitt forslag når vi skal rullere Regionplanen. Vi som har blitt valgt inn i det nye fylkestinget har nå en mulighet til å få etablert en organisert og strukturert motstand mot vindmøller.


 

Vår formulering er ikke hele løsningen, men et viktig bidrag for å styrke vår innflytelse mot vindmøller. Det er vanlig at man i politiske planer har et mer rundt og politisk korrekt språk, men når det gjelder vindmøller og selskap som driver slike parker, må vi ha klar tale. De skal vite at de ikke er ønsket med sin aktivitet i vår region.


 

Steinar Bergstøl Andersen (FrP)

Leder av hovedutvalg for Kultur, Folkehelse og Frivillighet

Agder fylkeskommune

​

​

Dansk poesi til våre lesere

​

Den anerkjente danske forfatteren Niels Hav har oppdaget oss, og sendt tre dikt til gjengivelse. Her er det første, morsomt nok titulert Argumenter. Les om Hav her: http://www.forfatterviden.dk/266459440

​

Argumenter


 

Kan verden forbedres? Først skal vi have ændret

den menneskelige natur. Der er grund til pessimisme.

Ondskaben triumferer, og had optræder klædt

i religion, eller den nyeste politiske uniform.

 

Men det er endnu vanskeligere at opgive ideen

og slå sig til tåls med verden, som den er. Så må vi

give slip på drømmen om, at vore efterkommere går

en lykkeligere fremtid i møde. Den genetiske arv.

 

Og ingen af os har jo sind til at aflive sine børns

forventninger, selv om vi skammer os over vor egen

forvirring og uvidenhed. Glæde er sådan et skrøbeligt

grundstof, og fysisk lykke er ingen forbrydelse.

 

Indrømmet; jeg famler i blinde. Her mangler

nogle ord, der har virkelig gyldighed. Konkrete

forslag eller en solid sætning at stå fast på.

Jeg kan ikke tilbyde holdbare argumenter.

 

Men jeg tilslutter mig de naive, der mosler videre

og vil det umulige.

 

© Niels Hav

​


 

Fra Store norske leksikon: Niels Hav, dansk forfatter; debuterte med novellesamlingen Afmægtighed forbudt (1981), fulgt av Øjeblikket er en åbning (1983) og Den iranske sommer (1990). I tillegg har han utgitt diktsamlingene Glæden sidder i kroppen (1982), Ildfuglen, okay (1987), Sjælens geografi (1994), Når jeg bliver blind (1995) og Grundstof (2004). Også virksom som redaktør og oversetter.

​​

​

One world together at home!


 

Av Nils Nilsen – fredag 1. mai 2020

​

I dag vil jeg klappe for alle som holder barna hjemme!


 

Tusen takk til alle dere som bidrar til coronadugnaden ved å holde barna hjemme fra skole og barnehage. Gjennom stor innsats og kjærlige hender letter dere belastningen og smittefaren overfor lærere som hver dag må utsette seg for en tapt kamp mot stor underbemanning, meters-regler, desinfisering, vask, barnas læringsutbytte og pedagogiske planer under den offentlige oppbevaringen av barna.


 

Alle foreldre som har mulighet til det, bør derfor holde barna hjemme og opprettholde undervisningsplikten der. Det letter på press og smittefrykt mot de foreldrene som av ulike årsaker må jobbe.


 

Dere som nå er hjemme bidrar stort til å holde samfunnhjulene i gang og coronasmitten nede gjennom å unngå de mest åpenbare kontaktpunkter for transport av det grusomme viruset som rammer oss alle. Vi ser også en sterk økning av familier som tar naturen i bruk som arena for samvær og folkehelse, fremfor klatreparker og badeland. Det er bra for byen! Det gjør noe med klasseskiller og utenforskap.


 

En del politikere og kommunalt ansatte, blant annet i oppvekstsektoren og kriseledelsen, har mer enn antydet en viss stigmatisering av hjemmedugnaden. Det er nevnt at innvandrerfamilier og folk fra lavere sosiale klasser er blant de som holder barna hjemme. Det er det ingen grunn til å lytte til slikt tøys.


 

Dere som nå holder barna hjemme er de rikeste blant oss. Det er dere som har avstemt familieregnskapet slik at dere kan holde familieverdiene høyt.  Dere har valgt å prioritere kultur for å ta vare på hverandre uten å gå på veggene av frustrasjon fordi mangel på «barneparkering» begrenser mulighet for «me-time». Dere velger å klare dere med mindre inntekter til å opprettholde klimafientlig overforbruk av materielle goder og eskalerende gjeldsbelastning.


 

Sosialisering gjennom skolen er viktig for våre barn, men det er også viktig at kjernefamilien består, med mor, far, besteforeldre, tanter og onkler intakt når krisen er over. Vi kan lære mer av våre nye landsmenn på dette felt, enn det vi kan lære på NAV.


 

Coronakrisen har også vist oss vei til nye den nye familieverdien. Voksne har plutselig fått mer tid. Til stor glede for alle barn som er underernært på nettopp dette.


 

Før valget 2019 fikk vi høre at byvekst var det saliggjørende middel for å komme på kartet. Gjennom fortetting av strandaleraler, brygger og grønne lunger skulle alt fra barns klatrelek til voksnes behov for cafèliv bli til et felles «bra for byen», med livskvalitet og stor profitt for alle som ville kommersialisere familienes kunstig skapte behov for adspredelse og økende klasseskiller. Opplevelsesindustrien skulle bli den nye olja, og erstatte god gammeldags nærhet med skrytebilder og status på sosiale medier. Noen av dem til og med utstyrt med leiebiler og utleiehytter for å gi et falskt bilde av lykke. Politikere har fortalt at alle kvinner og menn skulle arbeide for at samfunnet skulle vokse både kulturelt og menneskelig gjennom en felles maskin som forpester og forurenser både nærmiljøet og kloden.


 

Nå har naturen nå gitt oss en viktig beskjed og en kraftig ørefik tilbake. Hvis målet er null-vekst, så er ikke by-vekst middelet! Men kunst og cafè-adelen i MDG, AP og SV tror fortsatt at luften vi puster i kan renses med bompenger, mens høyresiden gir blaffen så lenge profitten vokser.


 

Det vi trenger nå er menneskelig vekst. Ikke byvekst. Vi trenger tid til hverandre fremfor på kjøpesenteret. Vi må slutte med å bo og kjøpe oss i hjel. Kanskje må vi tilbake til den tid da en av foreldrene var hjemme? Kanskje kan vi lære mer effektivt av å gå på skolen annenhver dag? Kanskje blir det et bedre samfunn dersom vi lar våre barn ta tilbake gata og gir besteforeldrene tid til å følge med bak gardinene fremfor å sette dem på offentlig oppbevaringsplass inntil coronaen sniker seg inn?


 

«One world together at home» er navnet på WHOs anti-coronakampanje. De som jobber for «together at jobb, cafe, treningssenter eller eller school» har misforstått. Derfor klapper jeg for alle som nå holder barna hjemme, og takker dem for all solidaritet og dugnad.


 

Nils Nilsen, småbarnsfar og medlem av oppvekststyret for Demokratene

​

Norges innvandringspolitikk er ikke bærekraftig

​

Av Vidar Kleppe,

tidligere stortingsrepresentant og gruppeleder for Demokratene i Kristiansand bystyre

Publisert 22.12.20

​

Norge kan ikke lengre være et "gavebord" som alt for lett gir utlendinger norsk statsborgerskap og dermed rettigheter - eller som folk med rette sier det på folkemunne: gullkort i folketrygden, når barn, pensjonister, uføretrygdede, arbeidsløse, syke, og personer med funksjonsnedsettelse sulter i Kristiansand. 

 

I dag får flyktninger 40 års opptjening i Folketrygden fra første dag, noe etnisk norske kvinnelige slitere bare kan drømme om. Hele 9 av 10 kvinner er de med lavest trygd. Erna Solberg, husk at Norge i dag har over 900 000 alderspensjonister som fortjener bedre trygdeytelser enn utenlandske personer som har fått innvilget flyktningstatus i Norge.   

 

Det gjør det ikke bedre at partiene på stortinget i 2019 delte ut hele 13.200 norske statsborgerskap - med rett til familiegjenforening - på billigsalg. Bare på ett år er dette like mange innbygger som det bor i byer som Lillesand, Drøbak, Hammerfest, Bryne og Kongsvinger - for å nevne noen kjente steder. 

 

De største gruppene som i 2019 fikk innvilget norsk statsborgerskap fra Erna og co. er ikke uventet somaliske og eritreiske statsborgere. Demokratene mener at dette ikke kan forsette og vil gjøre slutt på at en botid i Norge på 7 år skal gi norsk statsborgerskap.  Dette er ikke bærekraftig og må ta slutt. Nok er nok - og Demokratene vil rydde opp!
 

_______________

​

 

Korona kunst på Øvre Torv og Cultiva

​

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP), Leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet, Agder fylkeskommune. Publisert 4.12.20

​

For noen uker siden hadde Fædrelandsvennen en utmerket reportasje om barnefattigdom i Kristiansand, de økonomiske forskjellene mellom bydelene, og mellom innbyggerne som bor der. Kvaliteten og alt det journalistiske arbeidet som ble lagt ned i denne reportasjen er imponerende. Slik er byen vår, på godt og vondt tenkte jeg etter å ha lest den noen ganger.

​

Gjennom mitt politiske virke har jeg ofte kontakt med mennesker som har havnet i økonomisk uføre, eller opplever andre hindre som gjør at de ikke kan betale for barnas deltakelse i idrett og organisasjonsliv. Vi har en flott by med mange ulike foreninger, lag og aktiviteter vi kan engasjere oss i. Men alt dette koster penger, og penger er dessverre ikke noe alle har. Jeg har også i det siste merket meg at barnefattigdom er såpass utbredt at det er normalisert at mange ikke har råd. De må være hjemme mens vennene er på ulike fritidsaktiviteter. Mange vil heller ikke klage, fordi dette er et tabubelagt tema. Det viser sårbarhet, og det vil de fleste unngå. Fordi vi er jo på overflaten, det blide Sørlandet.

​

Det jeg brenner for politisk er at alle skal ha en fair sjanse. Alle skal uavhengig av foreldres økonomi få mulighet til å være aktiv i organisasjoner eller idrett. Mange deler mine synspunkt på dette, det vet jeg. Jeg snakker med mange av dem hver eneste uke. Da jeg så koronaviruset som skal forestille kunst på Øvre Torv var det første som slo meg: Hvor mye har dette håpløse prosjektet kostet? Da jeg senere på dagen møtte en annen partikollega, så spurte han meg også om hvor mye dette kostet, og hvem som betalte. Etter litt fant vi ut hvem det var. For selvfølgelig var det Cultiva, og de har betalt 120 000 kr til dette håpløse prosjektet!

​

Jeg trodde ikke det var mulig. Nå har kritikken haglet mot dem i det siste. De bryr seg ikke om barnefattigdom, de bryr seg ikke om svake grupper, og om mange unge blir holdt bort fra idrett fordi det blir for dyrt bryr de seg heller ikke om. Derimot bryr de seg om å finansiere håpløse kunst - og kultur prosjekt, som ikke løser utfordringen med mange barn utenfor idrett og foreninger.

​

Hvis du er voksen, og liker kostbare kunst - og kultur prosjekt, kan du søke Cultiva om midler. Om alle prosjektene dine er av en slik art at ingen liker dem, så spiller heller ikke det noe rolle for Cultiva. For i Cultiva sitter pengene løst til kunst og finkultur. Er du derimot interessert i idrett og ikke har råd til utstyr eller kontingent, så er du overlatt til deg selv. Cultiva liker ikke den type aktivitet. Om du er barn bryr de seg heller ikke om.

​

Jeg sier det igjen, og ber Jan Oddvar Skisland gjøre det samme. Jeg tar sterk avstand fra Cultiva, deres prioriteringer og deres suspekte ansettelse av ny daglig leder. En ansettelse som mange har reagert på. Med rette.

​

___________________

​

​

Julekorona viruset – bryter tildelingen Cultivas formål?


Av Einar Øgrey Brandsdal, CEO – Daglig leder – Brandsdal Group. Publisert 3.12.20

​

Formålet til Cutliva er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand. Nylig uttalte daglig leder Kirsti Mathiesen Hjemdahl til FVN at det er viktig med meningsbrytninger. Og hun oppfordrer alle til å se julekula på torvet. Det er jeg kritisk til. Har Cultiva mandat til å støtte et slikt prosjekt i forhold til hva Cultivas formål er? Jeg mener nei.

​

1. Å støtte dette juleviruset med 120.000 kroner bidrar ikke til å sikre arbeidsplasser. Så kan det sikkert argumenteres at det holder liv i kunstneren. Men for meg er det ikke bærekraftig, og neppe det som er hensikten når vi leser hva formålet er. Men det kan sikkert argumenteres begge veier.

​

2. Det jeg mener denne tildelingen bommer helt på er at det ikke bidrar til bedre levekår i Kristiansand. Dermed skulle Cultiva ikke ha støttet julekula. Formålet er ikke oppfylt slik jeg ser det.

​

Det er viktig å stille kritiske spørsmål til alle tildelingene fra Cultiva fremover. Når du ser et prosjekt som får støtte, så spør deg selv: Er denne tildelingen med på å sikre arbeidsplasser og bedre levekår i Kristiansand. Ja eller nei? Er det nei, så skal Cultiva ikke være med å bidra med økonomisk støtte til prosjektet.

​

​

_______________

​

​

Trengs ringveien?

 

Av Ole Ånon Langeland, publisert 15.11.20

​

Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros har nylig publisert to artikler om ringvei over Dalane og Sødal. Det kan gjøres billigere, mener de. Men trengs denne veien i det hele tatt? At den kan bli billigere betyr ikke at det er noe skrikende behov for den i det hele tatt. Skal vi satse på en fremtid som er mer bærekraftig, så må det bety mindre biltrafikk. Gods må over fra vei til bane og båt. Transportbehov må minskes gjennom større vektlegging på lokalmarked.

 

Klimautfordringen må bety at en ikke ser for seg en fremtid hvor dagens utviklingstendenser skrives fremover og samfunnsplanleggingen legger til rette for det. Derfor ser jeg ikke noe behov for denne veien. Jeg ser derimot et skrikende behov for jernbane og at langtransport skal foregå på den.

​

​

​

___________________

​

​

Harald Furres hån mot velgerne

​

Av Nils Nilsen, Bystyrerepresentant Demokratene. Publisert 6.11.20

​

Harald Furre (H), mistet tilliten som ordfører etter valget i 2019. I søknad til bystyret datert 12. september 2020 ber han bystyret om fritak fra sitt verv som «menig» folkevalgt bystyrerepresentant.  Han begrunner søknaden med at han ikke kan ivareta sitt verv.

​

Etter Harald Furres adferd å bedømme, har han kanskje rett. For på bystyremøtene har vi knapt sett ham siden han ble sluttet som ordfører i januar 2020 da Nye Kristiansand ble født. Hans engasjement for de kommuner han kjempet for å slå sammen forduftet i det øyeblikk han reiste seg fra ordførerstolen. Derimot har vi i ettertid sett Furre på sin høye hest som nytilsatt direktør i Kilden. En jobb han ønsket seg, og fikk tildelt etter at han ble valgt inn i bystyret i september 2019.

​

De av velgerne som ga sin tillit til Harald Furre får dermed ingen ting igjen for sin stemme, og vi kan registrere at representanten Furre tar svært lett på den lovpålagte plikt han har til å påta seg vervet som «menig» bystyrerepresentant. Kommuneloven gir tydelige føringer for hva som er fritaksgrunn for folkevalgte. Harald Furre oppfyller ikke disse. Følgelig har kommunens administrasjon og advokater anbefalt at Harald Furres søknad ikke innvilges. (kilde: sak 46/20 i valg og honorarkomiteen)

​

Harald Furre er selv klar over dette. Likevel tok han jobben på Kilden og søker seg lovstridig bort fra sine lovpålagte plikter i bystyret. Det er i mange henseender en risiko forbundet med å stille til valg. Personlig er jeg strålende fornøyd med resultatet og takker ærbødigst for den tillit velgerne har gitt meg. Arbeidet gyver jeg løs på med liv og lyst hver eneste dag.  Hvorfor vil ikke Harald Furre gjøre det samme?

​

Velgere i alle farger bør merke seg dette. For velgerne fortjener langt bedre enn det hån som Harald Furre nå stiller som representant for.


 

_______________________

​

​

Forprosjekt med mål om å styrke Olympiatoppen i Agder

​

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP),

Leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet

Agder fylkeskommune

​

Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet hadde nylig møte på Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. På møtet behandlet vi sak om toppidrett i Agder. Det ble enstemmig vedtatt å etablere et forprosjekt som skal se på mulighetene for å styrke Olympiatoppen i regionen.

​

Ved budsjettbehandlingen i 2019 foreslo jeg og fikk flertall for at vi skal styrke og utvikle Olympiatoppen Sør i Kristiansand til et regionalt toppidrettssenter. I dag har vi bevilget  100 000 kr til et forprosjekt som skal belyse hvilket potensial som finnes ved etableringen av et slikt senter. Prosjektet vil belyse hvilke muligheter, begrensinger og potensialer som finnes for å kunne oppgradere Olympiatoppen Sør til et regionalt toppidrettssenter. Et regionalt toppidrettssenter vil være knyttet opp mot UIA ved fakultet for helse og idrettsvitenskap, samt de videregående skolene i fylket som har et bredt spekter av spissede toppidrettstilbud.

 

På denne måten vil en kunne utnytte det store toppidrettspotensialet som ligger i Agder. Forprosjektet skal eies av Olympiatoppen Sør og strekke seg fra november 2020 til april 2021. Det skal utarbeides en evalueringsrapport, som blir grunnlaget for en søknad om budsjettmidler for 2022.

​

Gjennom forprosjektet skal blant annet følgende elementer vurderes: Fasiliteter og anlegg, utstyr (til trening, testing og rehabilitering) fagkompetanse og kapasitet (i antall årsverk), finansielt behov (både for investering og for drift), sentrale samarbeidspartnere og eventuelle og idrettsspesifikke prioriteringer (bør det satses ekstra på spesifikke idretter?).

​

Jeg er svært fornøyd med at forslaget om å etablere et forprosjekt ble vedtatt og ser frem til en grundig og god evalueringsrapport utarbeidet av Olympiatoppen. Jeg syntes det har vært viktig å få på plass en tydelig og spisset satsning på toppidrett i Agder, og flertallet for å bevilge midler til et forprosjekt viser at det er politisk vilje for å styrke regionens toppidrettsmiljø. Det er viktig å si at en fremtidig styrking av Olympiatoppen Sør, skal avklares gjennom dette forprosjektet, at dette nå er et tverrpolitisk ønske å få til noe.


_______________________

​

 

Reidar Fuglestad: Holder prognosen for besøkstallene til kunstsiloen?

 

Av Vidar Kleppe og Lene Jakobsen, 

bystyrerepresentanter for Demokratene i Nye Kristiansand. Publisert 29.10.20

​

De aller fleste i Kristiansand, Søgne og Songdalen husker sikkert tallene "om de tenker etter" fra budsjettene som Sørlandets kunstmuseum (SKMU) presenterte for Kristiansand bystyre for noen år siden som var selve grunnlaget for den økonomiske støtten, der de "rett og slett" kalkulerte med hele 270.000 årlig besøkende til kunstsiloen, når vi går inn i det 3-driftsåret. Dette tallet er for å si det forsiktig: Relativt høyt, selv for Reidar Fuglestad, som er dyktig og hopper høyt.

 

Skulle SKMU få rett, så vil det gjøre kunstsiloen til et av de mest besøkte kunstmuseum i hele Europa. SKMU har ved flere anledninger uttalt via media at besøkstallene er ambisiøse og oppnåelige. De lærde strides om dette har substans eller er oppblåste tall. Om noen år vil heldigvis svaret foreligge. Men dersom vi legger til grunn at det kommer 270.000 besøkende - har Kristiansand kapasitet til å imot alle disse "kunstelskerne" fra Norge og hele verden?

 

Folk i bransjen sier at  Kristiansand har en hotellkapasitet på ca 1.300 hotellrom, og det er ca 15 hoteller i Kristiansand sentrum. Det tilsvarer en måneds kapasitet på 39.000 rom. Hotellbelegget i Kristiansand ligger på ca 60 % i snitt gjennom året, med en topp på ca 90 % i sommermånedene: Juni, Juli og August.

 

Så her er regnestykket som vi mener vanskelig går opp: Ca 70 % av kunstsiloen sine besøkende gjester har behov for overnatting. De resterende 30% har jeg i min kalkulering regnet med at enten sover på et cruiseskip, i en bobil, campingvogn, telt , airbnb  eller bor typisk på Sørlandet og ikke har behov for overnatting. Da sitter man igjen med 189.000 overnattingsgjester pr år. Videre har jeg tatt høyde for at 60 % av kunstsiloen sine gjester kommer i månedene juni, juli og august, og de resterende 40 % er spredd utover resten av året.

 

Det betyr at hotellene i Kristiansand trenger en overnattings kapasitet på 113.400 overnattinger i Juni, Juli og August for å dekke overnattings behovet alene KUN til kunstsiloen sine gjester. Dersom jeg beregner at det sover i snitt 1.5 personer pr rom så er det 75.600 rom som er behovet hver sommer ( juni, juli og august ).

 

I månedene juni, juli og august er det normalt sett KUN 10 % ledig kapasitet av den totale hotell kapasiteten i byen, hvilket betyr at man kun har en ledig kapasitet på 3.900 ledige rom hver måned  i månedene juni, juli og august.

 

Vi er dermed i manko på hele 63.900 rom i perioden juni, juli og august, tilsvarende 21.300 rom pr måned. For å dekke den etterspørselen så trenger vi i sommer månedene hele 8.2 NYE gjennomsnittlig hoteller. Det skal bli svært interessant om det i dag jobbes med å bygge nye hoteller for å dekke denne etterspørselen.

 

 

Derfor vil vi avslutningsvis utfordre deg, Reidar Fuglestad, til å gi tilsvar på vårt regnestykke - og våre spørsmål. Tar du den Reidar, eller? 

 

(Innlegget er forkortet. Red.)

_______________________

​

Våre eldre fortjener verdens beste omsorg !

​

Av Vidar Kleppe og Alf Albert, leder og nestleder for Demokratenes bystyregruppe i Kristiansand. Publisert 19.10.20

​

Det er veldig bra at antall eldre i Norge vil øke de neste tiårene, men dette gir en stor utfordring som både stat og kommune må stå sammen om for å løse gjennom “skreddersøm” og gode løsninger til den generasjonen eldre som har vært med å bygge Norge.

​

Tjenestene for alle eldre må henge sammen i en kjede der alle ledd er like sterke. Det betyr at hver bruker av hjemmetjenestene i kommunen må få tilrettelagte tjenester etter eget ønske og behov. Demokratene vil derfor jobbe hardt for at det må være tilpassede tjenester på alle kommunale nivåer: hjelp i hjemmet, hjemmesykepleie, hjelpemidler i hjemmet, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt avlastningsplasser og dagtilbud.

Demokratene vil også legge til rette for eldre som ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig.

 

I tillegg krever Samhandlingsreformen og stortingspartiene at pasienter skal ha minimal liggetid på sykehuset, og føres over i kommunal pleie eller opptrening etter behandling av sykehus og spesialisttjenesten. Noe som dessverre altfor ofte har gått på helsa løs – overfor mange eldre. Så her må det ryddes opp! I tillegg trenger kommunene spesialkompetanse på pasienter som før var innlagt på sykehus og rehabiliteringsplasser, samt fysioterapeuter som kan komme inn i hjemmene, og befordringstjenester for pasienter/brukere som trenger tjenester utenfor hjemmet.

 

Demokratene vil jobbe for en helhetlig, tilrettelagt omsorgstjeneste i kommunene, der det også er valgfrihet for den enkelte bruker, og der kjøkkenet må tilbake på alle landets sykehjem. Demokratene vil sikre individuell tilpasning på alle arenaer innen eldreomsorgen. De eldre skal ikke medisineres til en unødig passiv tilværelse, men tilbys inspirerende og helsefremmende aktivitet tilpasset hver enkelts interesse og evner.

 

For å møte den økende eldre befolkningen, trenger helsevesenet flere mennesker med kompetanse innen geriatri. Vi vil derfor styrke spesialist- og etterutdanningen innen dette fagfeltet, og eventuelt bruke incentiver for å øke tilstrømmingen til slike studieplasser.

Eldre skal få leve de livene de selv ønsker, i trygghet om at fellesskapet gradvis stiller opp med mer hjelp når behovet oppstår. Demokratene vil snakke mer om eldrehelse – fordi framtidas eldrepolitikk må handle om hva som skal til, og hvordan Norge skal legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen. Vårt mål er at alle eldre som ønsker det skal få en god og aktiv alderdom. Den dagen du, eller noen du er glad i, ikke lengre klarer seg selv, skal fellesskapet stå klar til å ta vare på deg.

​

Demokratene vil gi eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass. Alle trygdede skal beholde opparbeidede trygderettigheter fullt ut. Samordningen for ektefeller og samboere fjernes. Alle som ønsker det, skal kunne får trygghetsalarm uavhengig av økonomi. Alt dette og mer til, har den eldre generasjon fortjent – som takk for at de har vært med på å bygge Norge! 
 

_______________________

​

Bygg Omkjøringsveien før Gartnerløkka !

​

Av Arild A. Andersen, publisert 9.10.20

​

Nå begynner det å bli helt galt. Stengning av Lundsbrua for personbiler, oppstart av Gartnerløkka og gjennomføring av Omkjøringsveien, alt innen 2025 - det er slik flertallet av våre politikere vil ha det.

​

  • For et trafikkmessig kaos

  • For ei uttelling av kroner

  • For et trøkk på anleggsbransjen som man skulle tro var travel nok med E 39
     

Lundsbruas biltrafikk overført til Gartnerløkka må gi lange køer i rushtrafikken. Starter man opp riving og nybygging av Gartnerløkka må det bli 5 år med nye trafikkhindringer.

Parallell byggefase av Omkjøringsvei gir også store transportbehov. Millioner (?) av billass og annet må transporteres på samme veinett i arbeidstiden.

​

  • Hvor er fornuften?

  • Hvor er omtanken for byens beboere som må leve med dette og betale det meste?
     

Vi har nedbetalt et veisystem med 5 kjørebaner som fungerer brukbart, som nå skal rives og erstattes av et nytt med 4 kjørebaner- og vi må betale for det ei gang til. Nei, jeg foreslår at man forlenger flettefeltet vest for tunnelen inn på høybrua. Dermed blir trafikkflyten mye bedre.

​

Når ny gang- og sykkelbru over Otra snart er ferdig kan man ta bort sykkelfeltene på Lundsbrua og la kollektivfeltet gå helt frem til Elvegata. Videre forbedrer man lysreguleringen (eller kopler den ut) på Lund Torv. Til sist setter man alle krefter inn på å gjennomføre ny omkjøringsvei snarest mulig.

​

Når Omkjøringsveien er ferdig i 2025 vurderer man situasjonen på nytt før man river nåværende Gartnerløkke. Vi er i ei oppvåkningstid, fler og fler ser miljøproblemene. Lokaltrafikken i Kristiansand kan se annerledes ut i 2025 enn i dag. Gartnerløkka kan kanskje med mindre inngrep betjene lokaltrafikken i Kristiansand langt inn i fremtiden når Omkjøringsveien er ferdig.

​

_______________________

​

Anstendig mat til alle beboerne på sykehjem i Nye Kristiansand !

​

Av Vidar Kleppe,

gruppeleder for Demokratene i Nye Kristiansand.

Publisert 6.10.20

​

Demokratene bystyregruppe mener bestemt at alle beboerne på sykehjemmene i Søgne, Songdalen og Kristiansand fortjener bedre i Nye Kristiansand. Etter et langt liv i tjeneste for det rike norske samfunn har ikke alle disse eldre hederlige kvinner og menn som ikke kan bo hjemme noe annet alternativ enn å få plass på et sykehjem, når helsen svikter og ensomheten gnager. Og selvsagt skal de da være sikret en plass, med eget rom og en komfort som skaper trivsel.

 

Men maten på sykehjemmene fra eget kjøkken må helt klart kunne tilbys på en mer fleksibel og variert måte enn det som er tilfellet i dag, som avspeiler at samfunnet faktisk vil gi noe igjen for den innsats våre eldre har gjort. Demokratene vil derfor endre reglene for bespisningen i Nye Kristiansand. 

 

Demokratene ønsker uten fastlåste tider at alle beboerne på sykehjem som faktisk betaler opp til 85 prosent av sin pensjon - kan og må stille sterkere krav til bedre matkvalitet.  For dem som kan komme til spisesalen kan man få seg frokost fra buffeten fra f.eks. kl. 7:30 til 10:00, for dem som ønsker det med selvbetjening av alle sorter brød, pålegg, varm og/eller kald drikke. De som må ha hjelp, eller må spise på rommet, får den rom-service de i så fall trenger. 

 

Åpen lunsjbuffet fra eksempelvis kl.11.00, til 14:00, med de samme muligheter i hele Søgne, Songdalen og Kristiansand. Middag med minst 3 valgfrie varmretter og ditto desserter - serveres minimum i spisesalen mellom 15:00 og 18. Kaffe & tebrød eller lignende med mulighet for noe godt til kaffen, må minimum serveres mellom 19 og midnatt. 

 

Og bare så det er sagt: Alle disse måltider skal selvsagt tilbys med "rom-service" for de av beboerne som ønsker det - til dem som har vondt for å gå, sengeliggende eller vil slappe av på rommet sitt.

 


_______________________

​

​

Åpent brev til ordfører Skisland

 

Av Nils Nilsen, publisert 30.9.20

 

Valg og Honorarutvalget v/Leder Erik Rostoft har denne høsten behandlet en rekke saker hvor vi innen gitte tidsfrister blir bedt om å komme med innspill og innstillinger til en rekke verv. Utvalgslederen har tidligere kunngjort at vi også bør legge ved CV eller noen ord om den enkelte representants kompetanse overfor de kandidater vi innstiller. Utvalgslederen har dessuten uttalt at kompetanse skal vektlegges, og at det er ønskelig med sterkest mulig spredning av verv.

​

I sakens anledning vil jeg minne ordføreren på at vi i Norge har vedtatt at vi skal ha et representativt Demokrati.  Det betyr at vi som har fått tillit fra tusenvis av engasjerte velgere i størst mulig grad også skal representere disse i flest mulige politiske organer basert på den dom velgerne ga oss i september 2019. Demokratene ble som kjent gitt tillit av 13,4% av velgerne.  Det gjør oss til byens 3 største parti. Våre 7511 velgere har derfor ønsket oss inn på rettmessig plass i absolutt alle utvalg, komiteer og styrer som skal velges politisk.

 

Et massivt antall velgere vil altså heller representeres av Demokratene fremfor de mindre partiene Venstre, SV, Rødt, Mdg, Frp, PDK, SP, Krf, Folkelista og uavhengige. Likevel kan det synes som både ordføreren og varaordføreren fullstendig har glemt, eller gir fullstendig blaffen i, 13,4% av velgerne de har bedt om å få lov til å være ordfører og varaordfører for. Bildet forsterkes ytterligere ved at ordførerens egen rådgiver ofte er å finne på sosiale medier hvor han regelrett desinformerer, hetser og uttaler seg usant om 13,4 prosent av velgerne i Kristiansand. Det samme gjøres av ordførerens gruppeleder og en rekke andre fra ordførerens parti. Er dette en adferd ordføreren er stolt av og vil la seg representere ved?

 

I sakene som denne høsten er behandlet av valg og honorarutvalget forsterkes bildet ytterligere. Til tross for Demokratenes innspill til Valg og Honorarutvalget om representasjon i politisk oppnevne råd, styrer og verv, ser vi av både protokollene og live-streamen fra møtene at 13,4% av velgerne i vårt representative demokrati blir totalt ignorert. Her er noen ferske, av mange, eksempler fra Valg og honorarutvalget:


Sak 29/20,  Sak 30/20, Sak 31/20, Sak 34/20 og Sak 35/20 – Demokratenes fyldige innstilling og forslag ble ikke orientert om, opplyst om, fremmet eller stemt over i møtet.

Sak 32/20 – Saken er ulovlig jfr. innsendt Lovlighetskontroll og Demokratenes innspill er delvis ignorert.

 

Eksemplene over utgjør kun en liten del av den behandling Demokratenes velgere gis.

 

I tillegg har ordføreren uttalt til mediene at Demokratene tar alt for stor plass med sine saker og sin taletid i bystyret.  Men hvor mener i så fall ordføreren at vi skal representere våre velgere, når vi ignoreres og utestenges både ulovlig og udemokratisk i samtlige verv som ikke fordeles etter forholdstall? Er ikke da bystyret våre velgeres tilmålte kommunale talerstol, når det meste annet knebles?

​

Vi i Demokratene gis av ordføreren m.fl. ikke annet valg enn å bruke bystyrets talerstol for det den er verdt. Vi tar våre velgere og den tillit de har gitt oss på det dypeste alvor. Har ordføreren på bakgrunn av ovennevnte noen forståelse for dette?

​

Demokratene mener på bakgrunn av ovennevnte at det er viktig med en holdningsendring i bystyret med hensyn til det representative demokrati. Vi kan ikke lenger ha tillit til den famøse saksbehandlingen og forvaltningen som foregår i Valg og Honorarutvalget. Vi må arbeide for en mer inkluderende holdning til 13,4% av byens innbyggere og at begrepet «alle skal med» ikke bare blir flotte ord, men omsettes i praksis av de som skal være ordfører og varaordfører for hele kommunen.

​

Hvordan vil ordføreren gå frem for å ordne opp i alt dette? Og hvilke tiltak vil ordføreren sette i gang for å rette på forholdet?

 

Våre mange velgere i Søgne, Songdalen, Tveit, Flekkerøy og andre bydeler som AP-koalisjonen nedprioriterer venter også spent på ditt svar.

 

Med vennlig hilsen

 

Nils Nilsen,

bystyrerepresentant Demokratene

​​​

«Engelske» holdeplasser


Av Ole Langeland, 29. september 2020

​

Det er på tide med mer oppfinnsomhet. Kollektiv transport har klare begrensninger.

 

I lokaltrafikken kan en peke på tre ulike geografiske transportutfordringer: 1) Fra et sentrum til et annet sentrum, og motsatt 2): Fra periferi til sentrum – og motsatt 3): Fra en periferi til en periferi og motsatt.

 

Den første utfordringen er forholdsvis lett å tilrettelegge for kollektiv transport, den siste er vanskeligst. For å tilrettelegge transport i sistnevnte kategori er gode omstigningsmuligheter viktig. Her tenker jeg på bytting til buss som kjører i motsatt retning. Jeg vil spesielt nevne holdeplassene ved Vågsbygd Senter. Her er det holdeplasser på hver side av veien, et gjerde midt i veien og ingen fotgjengerfelt. Meningen er at kryssing av veien skal skje over en bro, hvor det er også er tilrettelagt for rullestoler, barnevogner m.v. Poenget er likevel at det blir en lang vei.

 

Vi kan også tenke oss at det blir vanskelig om vinteren. Her kommer altså min idé inn i bildet: I stedet for å sperre veien på langs, bør man anlegge en plattform i midtfeltet som kan betjene busser i begge fartsretninger. Denne «engelske» løsningen består i at bussene kjører inn på holdeplassen på venstre side. Da vil dørene på bussene vende mot hverandre og altså mot plattformen. De reisende vil kunne bytte buss uten å måtte gå en lang strekning over en bro.

 

Tilkomsten til plattformen bør kunne skje via fotgjengerfelt. Slike holdeplasser kan være noe plasskrevende der det er blandet trafikk som må kunne passere holdeplassen på høyre side av den. Det er da heller ikke min mening at det skal være mange slike holdeplasser. Det bør kunne anlegges der det er et knutepunkt i trafikken.

​

_______________________

​

Bystyremøtet – en trist dag for Søgne og Songdalen


Av Vidar Kleppe, gruppeleder for Demokratene i Kristiansand, 28. september 2020
 

Demokratenes bystyregruppe konstaterer med stor skuffelse at bystyreflertallet i møtet på bystranda onsdag den 23. september, med stemmetallet 42 mot 29 stemmer i behandling av sak 128/20: Sterkere sammen – Kristiansand mot 2030, Kommuneplanens samfunnsdel 2020-2030, stemte ned Demokratenes forslag som fikk flertall i formannskapet (8/7), og som tydelig fastslo at «Samfunnsutviklingen, boligbyggingen, næringsutviklingen i Søgne og Songdalen ikke må nedprioriteres.»

 

Hele denne viktige sakens stemmegivning, avgitt av Høyre, Arbeiderpartiet, store deler av KrF og andre partier på sosialistisk, viser med tydelighet at valgkampens lovnader om likebehandling av de tre tidligere kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand følges dessverre ikke opp av det politiske flertallet i Nye Kristiansand i Kommuneplanens samfunnsdel.

 

Dette er faktisk en samfunnsdel som helt frem til 2030 skal legge føringene på samfunnsutviklingen – også i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen, som mot folkets vilje, fra 01.01.20, ble tvangssammenslått med Kristiansand. Det er ikke rart at flere og flere av folket i Søgne og Songdalen nå føler seg glemt og oversett i den nye storkommunen Kristiansand, grunnet flere tidligere «feilgrep» – og saker som denne!

​

_______________________

​

D/S Hestmanden som utstillingsarena?


Av Knut Erik Severinsen, fredag 25.9.20

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg aldri har hatt særlig stor interesse for prosjektet DS Hestmanden. Likevel, man må bare la seg imponere av den fantastiske gjengen som har stått for arbeidet med å få skuta på "rett kjøl"!

Det som derimot har blitt av interesse er om skipet får den ene millionen i støtte fra Vest-Agder Fylkesmuseum (heter det virkelig det enda)? Er det så at hvis DS Hestmanden seiler kysten rundt i 2021 uten å være en reklame-plattform for Tangen-utstillingen, så  er "hevnen" at museet trekker tilbake den støtten som nå er forespeilet?

Hvem er besluttningsdyktig i en sådan sak? Er det Reidar Fuglestad eller er det Nicolai Tangen i egen person som setter foten ned? Eller kanske de er så rause og sier at millionen, den skal dere få, uansett?

Uansett, Kunst-silo prosjektet har skapt mye ondt blod i denne byen. Uvennskap som kanske ikke noen gang lar seg reparere? Politiske ambisjoner lagt i grus, steile fløyer, politianmeldelser og et polarisert folk, vi og dem!

Ikke la DS hestmanden bli en kasteball mellom folk som rir prinsipper. La DS Hestmanden få seile i fred med den historien den skal fortelle.

​​

Å bevege seg ned på samme nivå !

​

Av Knut Erik Severinsen - fredag 21.8.20

​

Bernt Harald Utne har en særs god artikkel i Argument Agder, publisert 19.08.20. Utne tar for seg Cornelius Jakelln sin historie og kunstneriske kvaliteter på en god og saklig måte, så langt.

​

Men, Utne faller ned på akkurat det samme nivå som de som har kritisert Sørlandsnyhetene et stykke ut i artikkelen når han skriver, sitat: - Dette er noe av bakgrunnen til mannen som er en av fire forfattere til kronikken «Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal», publisert i Fædrelandsvennen 4. desember 2019. Av disse fire har to vært utsatt for simpel trakassering og hetsing på Sørlandsnyhetene (SN).

​

Jeg rynket en smule på nesen da jeg leste dette, simpel trakassering og hets? Jeg kan ikke huske å ha lest dette, men det er selvsagt mulig at noe har gått meg forbi?

​

La oss se litt på hvem disse to er. Den første må vel være havnedirektør Halvard Aglen. Det som har blitt skrevet på Sørlandsnyhetene om Halvard Aglen er at det er rettet kritisk søkelys mot havnedirektøren i kraft av hans stilling. Kritikken mot ham som direktør er berettiget. Det er ikke rettet kritikk mot ham personlig. Det ble også rettet kraftig kritikk mot hans kone - igjen med saklig kritikk. Hun gikk selv ut med det famøse brevet hvor hun hadde rasistiske uttalelser mot Makvan, og truet ham med at hun var av fin slekt, dannet, søster til kommuneadvokaten og hadde mektige venner.

​

Den andre må være Cecilie Nissen. Så har hun fått kritisk søkelys på seg som styremedlem i Cultiva, og da basert på hva hun ga uttrykk for av meninger og holdninger som styremedlem. Det er aldri skrevet om henne personlig heller. Kommentarfeltene kan selvsagt ha vært opplevd som hetsende, men de fleste ble moderert, og kommentatorene var ikke anonyme.

 

Nissen og Aglen svarte tilbake med samme mynt. Begge har dessuten truet og hetset selv. Vi er alle mot ytringer som inneholder hat, hets og trusler Jeg oppfordrer Bernt Harald Utne å komme med noe mer konkret enn å hevde at disse ble trakassert og hetset av Sørlandsnyhetene. Ja, en smule i kommentarfeltet, men det kunne ikke folkene sitte døgnet rundt og følge med på.

​

Så tilslutt, Utne og dere i Argument, fortsett det gode arbeid, men hold hodet over vannet og ikke fall for fristelsen til å ta kompaniskap med dem dere også har kritisert i endel av de artiklene som er publisert i Argument Agder!

​

(Innlegget er redigert.)

 

Kommentar fra Bernt H. Utne:

​

Generelt kommenterer vi ikke leserinnlegg, men denne gang gjør vi et unntak.

​

Det kan ikke herske mye tvil om at så vel Halvard Aglen som Cecilie Nissen fikk gjennomgå på Sørlandsnyhetene (SN). Karakteristikkene av dem gikk langt utover det som kan tolereres i en offentlig samtale. Om det skjedde i artiklene eller i kommentarfeltene er uvesentlig. Behandlingen av dem var uverdig, og sto i klar kontrast til de to andre kronikkforfatterne, som overhodet ikke var nevnt på SN.

 

Hvorfor skulle de, en av dem var Jakhelln, blande seg inn i en debatt som egentlig ikke omfattet dem? Det er påfallende, og fører fort til tanken om at i alle fall Jakhelln hadde en langsiktig hensikt med sin involvering. For en utstilling som «Angel of Death» krever lang forberedelse, bildene som vises er nøye gjennomtenkt og planlagt, og den umiddelbart etterfølgende kombinasjon med «Flyvediktene» fordrer forbindelser og dyktighet i plan og gjennomføring.

​

Nå har både Nissen og Aglen, ved sin aktive hylling av Jakhellns utstilling «Angel of Death», dessverre tatt noen (mange) skritt i en sørgelig retning. De har latt seg fremstille som ofre, hvilket de nok også (i alle fall delvis) er. De har latt seg forføre av hatet, og de har vært med og dyrket hevnen, akkurat slik Jakhelln nok har ønsket. Særlig overrasket og skuffet er jeg over Halvard Aglen, som med sin militære bakgrunn (Krigsskole og Stabsskole) burde ha forstått hva «Angel og Death» egentlig sto for.

​

________________________

​

Rødt Kristiansand støtter de ansatte i leverandørindustrien


 

Av Vivian Jacobsen, leder i Rødt Kristiansand - mandag  8.6.20

​

Koronapandemien og kollapsen i oljeprisen har skapt en akutt krise innen olje- og gassnæringa generelt, og leverandørindustrien spesielt. Konsekvensen er at utsatte investeringer kan føre til at titusener av arbeidsplasser går tapt langs kysten. Hele Agder har gjennom hele den norske oljealderen vært et av de viktigste rekrutteringsområder for fagkompetanse både til offshore- og fastlandsindustri knyttet til petroleumssektoren. Bare tre mil fra Agders grense ligger Aker Solutions Egersund med 1200 ansatte, hvorav mange er sørlandske fagarbeidere.


Bedriftene i teknologiklyngen NODE i Agder nådde for noen år siden en topp på omkring 9 000 ansatte og en omsetning på 45 milliarder kroner. Bedriftene utvikler bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi og verft i regionen bygger mindre spesialfartøy. Skipsverft og teknologibedrifter har alltid vært en ryggrad i sørlandsk industri og landsdelen har flere tusen fagarbeidere knyttet til denne sektoren. Nå truer ei akutt krise hele leverandørindustrien, samtidig som verden etterspør reinere produksjon og fossilfrie energiformer.


Norsk industridød er ikke veien til det grønne skiftet. Tvert imot vil nedlegging av verft og andre høykompetente industriarbeidsplasser ødelegge våre muligheter til å bidra til grønn omstilling. Uten slike miljøer og industriarbeidere har vi få eller ingen muligheter til å bygge opp nye, grønne eksportnæringer.


En samlet fagbevegelse stiller seg bak kravet om endring i skatteregler og avskrivningstid for olje- og gassnæringen for å få fart i investeringene på ny. Rødt Kristiansand skulle selvfølgelig helst sett at staten kunne gå direkte inn og bidra med nye oppdrag til leverandørindustrien, for eksempel  gjennom Equinor (Statoil). Men vi må også innse at et slikt forslag ikke har flertall på Stortinget i den nåværende situasjonen. Dette står både om titusenvis av arbeidsplasser og om å sikre Norges muligheter til å bidra i det grønne skiftet. Da kan ikke industri- og klimapartiet Rødt sitte på gjerdet.


Men kriteriene for skatteendringer må blant annet være nulltoleranse for investeringseksport og sosial dumping. Oppdrag skal gå til aktivitet i Norge, og faste ansettelser og ryddige forhold må være bærebjelken. I den svært alvorlige krisa vi nå står oppe i, støtter Rødt Kristiansand derfor klubbene på verftene i hele landet i deres krav om å berge arbeidsplassene og kompetansen langs kysten. Vi oppfordrer Stortinget til å gjøre det samme.


Vivian Jacobsen,
Rødt Kristiansand

​

____________

​

Asplan Viaks rapport om Containerhavn i Kolsdalsbukta

 

Av Svein-Harald Mosvold Knutsen, bystyremedlem, Folkelistas Uavhengige - torsdag 4..juni 2020

​

I bystyremøtet 27. mai spurte undertegnede om brevet fra Fylkesmannen datert 03.03.2020 (Fylkesmannens ref: 2018/6709) vedrørende foreløpig svar på søknad om utfylling av ca. 100 000 m3 masser i sjø ved Vigebukta i Kristiansand kommune. Utfyllingen er en del av utvidelsen av havneavsnitt Nord. I brevet hadde Fylkesmannen behov for ytterligere opplysninger/utredninger, og da spesielt omkring det marine miljøet i Topdalsfjorden.

 

Med den informasjonen som er tilgjengelig og de spørsmålene fra Fylkesmannen som nå står ubesvart, må en foreløpig konklusjon bli at alle utvidelser ved Kongsgård-Vige i hav og terskelområder inntil videre stoppes i påvente av nevnte svar, og i påvente av at en utredning om marint liv i Topdalsfjorden blir gjennomført og konkludert.

 

Nevnte brev burde slik flere erfarer vært en del av vurderingsgrunnlaget for Asplan Viaks rapport, og det burde så absolutt vært utsendt til flere interessegrupper, særlig flere folkevalgte, ettersom opplysningene som fremkommer er av stor interesse for flere pågående politiske saker. Det ble rettet spørsmål på møtet den 27. mai om og når brevet er mottatt av kommuneadministrasjonen, et spørsmål som ikke ble besvart.

 

Undertegnede har rettet spørsmål til ordføreren om å besvare nevnte henvendelse. Det er videre bedt om en orientering fra ordføreren om også han synes brevets innhold er av interesse for flere av de pågående politiske sakene omkring utredninger knyttet til havna i Kristiansand. Det bes også om tilbakemelding på om brevet i det minste er forelagt Havnestyret for deres vurdering.

​

 

 

_______________________________

 

​

​

En hyklerisk gjeng

​

Av Bjørn Breien – mandag 18. mai 2020

​

Nettavisen Argument Agder har i lang tid hatt ett dominerende oppslag: Tangen. Det samme tema har dominert i mer eller mindre statsstøttede media.

 

Bakgrunnen for å ansette Tangen som leder i Oljefondet var nye utfordringer. De betydelige gevinster på US aksjer som har løftet Oljefondet til 6 % avkastning er nå truet av nedgang i økonomien. Man måtte derfor få en ny rormann med nye idéer.

 

Når det nå viser seg at Tangen har interesser i sitt investeringsselskap og betaler lite skatt er han blitt en en slags gangster som vil skjele til sine egne investeringer. Og hans luksustur med venner til USA omtales som avskyelig. Overdrivelsene begynner å bli absurde.

 

Nordmenn fremstilles som et nøkternt folkeferd med matpakke og brunost. Sannheten er noe helt annet. Vi velter oss i luksus. Intet land i Europa har så mange luksushytter, så mange luksusreiser til utlandet, så moderne bilpark, så mange luksusrestauranter i hovedstaden, så høyt lønnsnivå og så høy levestandard! Norge må beskrives som kapitalistenes land - og Tangen er såvisst ingen fremmed fugl i dette landskapet.

 

Jeg kan avslutte med å nevne at jeg har noen journalistvenner. Ingen er så opptatt som dem med å redusere skatt når selvangivelsen kommer! En hyklerisk gjeng.

​

Bjørn Breien, Oslo

​

_______________________________

​

​

Container-havnen bør flyttes

​

Av Knut Erik Severinsen – søndag 10. mai 2020

​

Bernt H. Utne skriver i sin artikkel 4. mai at noen enkel løsning på containerhavnens problematikk finnes ikke. Det er jeg helt uenig i. Containerhavnen bør legges ned, fullstendig, og flyttes til i et interkommunalt samarbeid med Mandal og Strømsviga. 

 

Hovedargumentasjonen for dette er, som Utne skriver, at Samferdselsdepartementets havnestrategiplan fra 2015 beskriver en betydelig overkapasitet innen containersektoren på Sør- og Østlandet. Havnen i Kristiansand er ikke annet en en utgiftspost for oss skattebetalere, havnen omsetter i kr og øre ikke stort mer enn Snadderkjosken. 

 

Når nå etterhvert ny E39 blir ferdig, vil en transport av containere ikke ta stort mer en 20 minutter etter at den er satt på bil fra Strømsviga og inn til ende-adressaten innenfor kommunegrensen.

​

Å problematisere dette stort lenger bør avsluttes. Diskusjonen har vart i 20 år, Selv ikke de siste konstellasjoner (H/AP) i denne byen har blitt enige. Det er på tide å sette sluttstrek. Flytt alt til Mandal og bygg ut Lagmannsholmen til en attraktiv bydel. 

​

_______________________________

​

​

Våre corona-valg

 

Av Nils Nilsen – onsdag 6. mai 2020

​

Kommunens smittevernoverlege tror han vet noe om Corona. Det er kjempefint, og jeg anbefaler ham å aldri slutte med en slik tro. Kommunens smittevernoverlege er også min gode venn og politiker-kollega i oppvekstutvalget. Han er valgt inn for AP. Jeg er valgt inn for Demokratene.

 

Vi har begge våre dobbeltroller å ivareta. Smittevern versus samfunnsøkonomi. Jeg tror også jeg vet noe om coronasmitte. Det tror jeg er kjempefint at jeg tror, og jeg kommer ikke til å slutte med å tro det. Jeg er småbarnsfar og minst like kunnskapsnysgjerrig som kommuneoverlegen på et emne ingen av oss har eksakte kunnskaper om.

 

Jeg kan gjerne være litt raus og si at smittevernoverlegen og jeg har omtrent likt antall stemmer bak oss fra velgerne. Sammen bestemmer vi to, smittevernoverlegen og jeg, når og hvordan skoler og barnehager skal gjenåpnes. Vår avgjørelse vil prege din helse. Kanskje ditt liv. Riktignok så fremt smittevernoverlegen tillater at smittevernlovenes diktatoriske makt kan fravikes, og den samme makt overlates til en demokratisk valgt makt, bestående av blant annet APs representant og smittevernoverlege Dagfinn Haarr og undertegnede småbarnsfar i oppvekststyret.

 

Jeg tror det er viktig å ikke undervurdere fagkunnskap, enten den kommer fra en småbarnsfar eller en smittevernoverlege. For vi kan begge ha rett i hvert vårt fag. Vi er dessuten eksperter på hver vår livssituasjon. Sammen må vi deretter bestemme den politiske retningen som skal prege samfunnet.

 

Likevel er jeg helt sikker på en ting: Det er at dagens corona-statistikere som smittevernoverlegen og jeg baserer vår tro og politiske handling på, ikke er stort bedre enn astrologene, Facebook-posterne eller presidentene til å spå utfallet av sjeldne og potensielt katastrofale hendelser. Det eneste statistikerne er flinkere enn oss til, er å skjule sin inkompetanse bak avanserte ligninger.

 

Jeg tror derfor det vil være klokt av smittevernoverlegen og meg, at vi sammen gir et så stort rom som mulig for den enkelte til selv å velge vern mot smitte. Ingen bør føle seg presset av oss politikere til å stille seg bak markedskreftene eller tippelappen til de som hevder å vite, når de i realiteten tror og håper som alle oss andre.

 

Vi som faktisk er valgt av deg til å representere deg, bør så absolutt ikke sette en prislapp på ditt liv. Rent personlig vil jeg takke deg for at du gikk til stemmeurnen med din tillit til oss som ba om det - uansett parti. Jeg håper og tror at alle vi politikere tenker på deg som noe mer enn statistikk, astrologi eller en facebookpost.

 

Jeg vet at du er unik, og at maken til deg ikke kan lages. Derfor skal selvsagt heller ikke din egen valgte vei til egen helse og lykke bli satt i tvil av de som hevder å vite noe som i beste fall er basert på tro. Inntil vi har eksakte kunnskaper og medisin mot pandemien, håper jeg derfor vi alle kan bidra til et godt lag, og ikke en dum flokk. Det finnes nemlig en stor nyanseforskjell på hvordan man tilrettelegger for nettopp det.

 

Nils Nilsen, småbarnsfar og medlem av oppvekststyre

​

Ny adel
Bevilgninger
Byens lunger
Korona-kamp
bottom of page