Synspunkter, kommentarer og betraktninger fra leserne er velkomne. De bør ikke være for lange, og Argument forbeholder seg retten til å rette språkfeil, samt avvise innlegg som bryter med magasinets intensjoner, er injurierende eller på andre måter er upassende. Send inn på vårt kontaktskjema eller som e-post: post (at) argumentagder.no

 
 
 
 
 
 
 
 
 

​Rødt Kristiansand støtter de ansatte i leverandørindustrien

 

Av Vivian Jacobsen, leder i Rødt Kristiansand
 

Koronapandemien og kollapsen i oljeprisen har skapt en akutt krise innen olje- og gassnæringa generelt, og leverandørindustrien spesielt. Konsekvensen er at utsatte investeringer kan føre til at titusener av arbeidsplasser går tapt langs kysten. Hele Agder har gjennom hele den norske oljealderen vært et av de viktigste rekrutteringsområder for fagkompetanse både til offshore- og fastlandsindustri knyttet til petroleumssektoren. Bare tre mil fra Agders grense ligger Aker Solutions Egersund med 1200 ansatte, hvorav mange er sørlandske fagarbeidere.


Bedriftene i teknologiklyngen NODE i Agder nådde for noen år siden en topp på omkring 9 000 ansatte og en omsetning på 45 milliarder kroner. Bedriftene utvikler bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi og verft i regionen bygger mindre spesialfartøy. Skipsverft og teknologibedrifter har alltid vært en ryggrad i sørlandsk industri og landsdelen har flere tusen fagarbeidere knyttet til denne sektoren. Nå truer ei akutt krise hele leverandørindustrien, samtidig som verden etterspør reinere produksjon og fossilfrie energiformer.


Norsk industridød er ikke veien til det grønne skiftet. Tvert imot vil nedlegging av verft og andre høykompetente industriarbeidsplasser ødelegge våre muligheter til å bidra til grønn omstilling. Uten slike miljøer og industriarbeidere har vi få eller ingen muligheter til å bygge opp nye, grønne eksportnæringer.


En samlet fagbevegelse stiller seg bak kravet om endring i skatteregler og avskrivningstid for olje- og gassnæringen for å få fart i investeringene på ny. Rødt Kristiansand skulle selvfølgelig helst sett at staten kunne gå direkte inn og bidra med nye oppdrag til leverandørindustrien, for eksempel  gjennom Equinor (Statoil). Men vi må også innse at et slikt forslag ikke har flertall på Stortinget i den nåværende situasjonen. Dette står både om titusenvis av arbeidsplasser og om å sikre Norges muligheter til å bidra i det grønne skiftet. Da kan ikke industri- og klimapartiet Rødt sitte på gjerdet.


Men kriteriene for skatteendringer må blant annet være nulltoleranse for investeringseksport og sosial dumping. Oppdrag skal gå til aktivitet i Norge, og faste ansettelser og ryddige forhold må være bærebjelken. I den svært alvorlige krisa vi nå står oppe i, støtter Rødt Kristiansand derfor klubbene på verftene i hele landet i deres krav om å berge arbeidsplassene og kompetansen langs kysten. Vi oppfordrer Stortinget til å gjøre det samme.


Vivian Jacobsen,
Rødt Kristiansand

 

 

Asplan Viaks rapport om Containerhavn i Kolsdalsbukta

 

KOMMENTAR av Svein-Harald Mosvold Knutsen, bystyremedlem, Folkelistas Uavhengige - torsdag 4..juni 2020

I bystyremøtet 27. mai spurte undertegnede om brevet fra Fylkesmannen datert 03.03.2020 (Fylkesmannens ref: 2018/6709) vedrørende foreløpig svar på søknad om utfylling av ca. 100 000 m3 masser i sjø ved Vigebukta i Kristiansand kommune. Utfyllingen er en del av utvidelsen av havneavsnitt Nord. I brevet hadde Fylkesmannen behov for ytterligere opplysninger/utredninger, og da spesielt omkring det marine miljøet i Topdalsfjorden.

 

Med den informasjonen som er tilgjengelig og de spørsmålene fra Fylkesmannen som nå står ubesvart, må en foreløpig konklusjon bli at alle utvidelser ved Kongsgård-Vige i hav og terskelområder inntil videre stoppes i påvente av nevnte svar, og i påvente av at en utredning om marint liv i Topdalsfjorden blir gjennomført og konkludert.

 

Nevnte brev burde slik flere erfarer vært en del av vurderingsgrunnlaget for Asplan Viaks rapport, og det burde så absolutt vært utsendt til flere interessegrupper, særlig flere folkevalgte, ettersom opplysningene som fremkommer er av stor interesse for flere pågående politiske saker. Det ble rettet spørsmål på møtet den 27. mai om og når brevet er mottatt av kommuneadministrasjonen, et spørsmål som ikke ble besvart.

 

Undertegnede har rettet spørsmål til ordføreren om å besvare nevnte henvendelse. Det er videre bedt om en orientering fra ordføreren om også han synes brevets innhold er av interesse for flere av de pågående politiske sakene omkring utredninger knyttet til havna i Kristiansand. Det bes også om tilbakemelding på om brevet i det minste er forelagt Havnestyret for deres vurdering.

 

 

_______________________________

 

 

 

En hyklerisk gjeng

KOMMENTAR av Bjørn Breien – mandag 18. mai 2020

Nettavisen Argument Agder har i lang tid hatt ett dominerende oppslag: Tangen. Det samme tema har dominert i mer eller mindre statsstøttede media.

 

Bakgrunnen for å ansette Tangen som leder i Oljefondet var nye utfordringer. De betydelige gevinster på US aksjer som har løftet Oljefondet til 6 % avkastning er nå truet av nedgang i økonomien. Man måtte derfor få en ny rormann med nye idéer.

 

Når det nå viser seg at Tangen har interesser i sitt investeringsselskap og betaler lite skatt er han blitt en en slags gangster som vil skjele til sine egne investeringer. Og hans luksustur med venner til USA omtales som avskyelig. Overdrivelsene begynner å bli absurde.

 

Nordmenn fremstilles som et nøkternt folkeferd med matpakke og brunost. Sannheten er noe helt annet. Vi velter oss i luksus. Intet land i Europa har så mange luksushytter, så mange luksusreiser til utlandet, så moderne bilpark, så mange luksusrestauranter i hovedstaden, så høyt lønnsnivå og så høy levestandard! Norge må beskrives som kapitalistenes land - og Tangen er såvisst ingen fremmed fugl i dette landskapet.

 

Jeg kan avslutte med å nevne at jeg har noen journalistvenner. Ingen er så opptatt som dem med å redusere skatt når selvangivelsen kommer! En hyklerisk gjeng.

Bjørn Breien, Oslo

_______________________________

Container-havnen bør flyttes

KOMMENTAR av Knut Erik Severinsen – søndag 10. mai 2020

Bernt H. Utne skriver i sin artikkel 4. mai at noen enkel løsning på containerhavnens problematikk finnes ikke. Det er jeg helt uenig i. Containerhavnen bør legges ned, fullstendig, og flyttes til i et interkommunalt samarbeid med Mandal og Strømsviga. 

 

Hovedargumentasjonen for dette er, som Utne skriver, at Samferdselsdepartementets havnestrategiplan fra 2015 beskriver en betydelig overkapasitet innen containersektoren på Sør- og Østlandet. Havnen i Kristiansand er ikke annet en en utgiftspost for oss skattebetalere, havnen omsetter i kr og øre ikke stort mer enn Snadderkjosken. 

 

Når nå etterhvert ny E39 blir ferdig, vil en transport av containere ikke ta stort mer en 20 minutter etter at den er satt på bil fra Strømsviga og inn til ende-adressaten innenfor kommunegrensen.

Å problematisere dette stort lenger bør avsluttes. Diskusjonen har vart i 20 år, Selv ikke de siste konstellasjoner (H/AP) i denne byen har blitt enige. Det er på tide å sette sluttstrek. Flytt alt til Mandal og bygg ut Lagmannsholmen til en attraktiv bydel. 

_______________________________

Våre corona-valg

 

Av Nils Nilsen – onsdag 6. mai 2020

Kommunens smittevernoverlege tror han vet noe om Corona. Det er kjempefint, og jeg anbefaler ham å aldri slutte med en slik tro. Kommunens smittevernoverlege er også min gode venn og politiker-kollega i oppvekstutvalget. Han er valgt inn for AP. Jeg er valgt inn for Demokratene.

 

Vi har begge våre dobbeltroller å ivareta. Smittevern versus samfunnsøkonomi. Jeg tror også jeg vet noe om coronasmitte. Det tror jeg er kjempefint at jeg tror, og jeg kommer ikke til å slutte med å tro det. Jeg er småbarnsfar og minst like kunnskapsnysgjerrig som kommuneoverlegen på et emne ingen av oss har eksakte kunnskaper om.

 

Jeg kan gjerne være litt raus og si at smittevernoverlegen og jeg har omtrent likt antall stemmer bak oss fra velgerne. Sammen bestemmer vi to, smittevernoverlegen og jeg, når og hvordan skoler og barnehager skal gjenåpnes. Vår avgjørelse vil prege din helse. Kanskje ditt liv. Riktignok så fremt smittevernoverlegen tillater at smittevernlovenes diktatoriske makt kan fravikes, og den samme makt overlates til en demokratisk valgt makt, bestående av blant annet APs representant og smittevernoverlege Dagfinn Haarr og undertegnede småbarnsfar i oppvekststyret.

 

Jeg tror det er viktig å ikke undervurdere fagkunnskap, enten den kommer fra en småbarnsfar eller en smittevernoverlege. For vi kan begge ha rett i hvert vårt fag. Vi er dessuten eksperter på hver vår livssituasjon. Sammen må vi deretter bestemme den politiske retningen som skal prege samfunnet.

 

Likevel er jeg helt sikker på en ting: Det er at dagens corona-statistikere som smittevernoverlegen og jeg baserer vår tro og politiske handling på, ikke er stort bedre enn astrologene, Facebook-posterne eller presidentene til å spå utfallet av sjeldne og potensielt katastrofale hendelser. Det eneste statistikerne er flinkere enn oss til, er å skjule sin inkompetanse bak avanserte ligninger.

 

Jeg tror derfor det vil være klokt av smittevernoverlegen og meg, at vi sammen gir et så stort rom som mulig for den enkelte til selv å velge vern mot smitte. Ingen bør føle seg presset av oss politikere til å stille seg bak markedskreftene eller tippelappen til de som hevder å vite, når de i realiteten tror og håper som alle oss andre.

 

Vi som faktisk er valgt av deg til å representere deg, bør så absolutt ikke sette en prislapp på ditt liv. Rent personlig vil jeg takke deg for at du gikk til stemmeurnen med din tillit til oss som ba om det - uansett parti. Jeg håper og tror at alle vi politikere tenker på deg som noe mer enn statistikk, astrologi eller en facebookpost.

 

Jeg vet at du er unik, og at maken til deg ikke kan lages. Derfor skal selvsagt heller ikke din egen valgte vei til egen helse og lykke bli satt i tvil av de som hevder å vite noe som i beste fall er basert på tro. Inntil vi har eksakte kunnskaper og medisin mot pandemien, håper jeg derfor vi alle kan bidra til et godt lag, og ikke en dum flokk. Det finnes nemlig en stor nyanseforskjell på hvordan man tilrettelegger for nettopp det.

 

Nils Nilsen, småbarnsfar og medlem av oppvekststyret

_______________________________

Landbaserte vindmøller ikke ønsket i Agder

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP) – tirsdag 5. mai 2020

 

Det blir ofte snakket om omstilling til en mer grønn og bærekraftig økonomi i politiske fora. Det er tverrpolitisk akseptert at man skal legge til rette for selskap og gründere som utvikler forretningsideer for omstilling til en mer miljøvennlig fremtid. Men til tross for tverrpolitisk enighet om en slik omstilling er det ulike virkemidler for å omstille norsk miljøpolitikk.

 

FrP er klare som glass på at verden fortsatt er avhengig av en offensiv og mer borevillig olje- og gassnæring. For oss er det naturlig at i en verden som har behov for olje, skal vi være med å produsere og være best på miljøkrav og arbeidstakeres rettigheter i denne næringen.

 

Vi er også tilhengere av å utvikle nye og mer miljøvennlige energiløsninger, og bruke den kompetansen vi har opparbeidet oss innen olje og gassnæringen. Vi ser at det utvikles nye prosjekt innen fornybar energi, som havvind, solcelle, karbonfangst med mer. Slike prosjekt og løsninger vil bli viktige fremover.

 

Vi ønsker også å ta til orde for et tettere og mer omfattende samarbeid med næringsklynger som for eksempel GCE Node, for å se på ulike og bedre måter å samarbeide på. Det er vår oppfatning at næringsklyngen Node ønsker et tettere samarbeid med oss politikere i Agder fylkeskommune, og det er vi utelukkende positive til. Det brukes mye tid på å utarbeide den ene miljøplanen etter den andre. Sikkert positivt, men la oss heller rette fokuset mot å samarbeide tettere med aktuelle næringsklynger (Node, Sinpro, Eyde mm).

 

Agder fylkeskommune, Sørlandets Europakontor og klyngene kan for eksempel ha tettere samarbeid og bidra til å legge til rette for finansiering av forsøksprosjekt innen fornybar energi.

 

Det skal og bør ikke være noe tvil om vårt ønske om å benytte og bruke landsdelens kompetanse og ressurser til mer bærekraftige og fornuftige løsninger for fremtidens energipolitikk. Forskjellen er at vi ønsker å sikre høye krav til olje- og gassnæringen innen både miljøkrav og arbeidstakers rettigheter, samt muligheten til å føle trygghet for at denne næringen vil fortsette i all overskuelig fremtid.

 

Selv om vi ønsker en satsning på fornybar energi, er vi imot at det etableres og utvikles vindmølleparker i Agder. Det er ikke Agder fylkeskommune som gir tillatelse til etableringen av slike parker, men det må ikke hindre oss i å ha et klart standpunkt mot denne aktiviteten.

 

Den er skadelig for naturen, dyrelivet og bidrar minimalt med skatteinntekter og arbeidsplasser. Det er en aktivitet som er sterkt mislikt blant majoriteten av innbyggerne og skaper misnøye overalt hvor de etableres. Derfor vil vi at fylkestinget i Agder sender et tydelig signal til denne næringen om at deres aktivitet er uønsket. Jeg vil derfor foreslå at fylkestinget vedtar at følgende inkluderes i Regionplan Agder 2030:

 

Fylkestinget i Agder ønsker ikke vindmøller eller vindmølleparker. Selskap som etablerer og utvikler vindmølleparker er ikke ønsket i Agder. Vi vil motarbeide alle former for vindmølleparker og si tydelig ifra at deres aktivitet ikke er i samsvar med vårt ønske om en bedre region for våre innbyggere.

 

Regionplan Agder 2030 er et overordnet strategisk styringsdokument for hele Agder, den tar for seg utfordringer, muligheter og prioriteringer. Planen er grunnlaget for politikkutformingen i Agder, og blant de aller viktigste. En tydelig formulering i en plan som brukes av alle kommuner vil være helt sentralt for å forebygge og hindre at det etableres nye vindmølleparker, og hindre at eksiterende parker utvides. Det kan forhåpentligvis også bidra til at man faser ut denne næringen i Agder og Norge.

 

Det er mange politikere i fylkestinget fra ulike parti som er imot vindmøller. Jeg vil oppfordre disse til å være med på mitt forslag når vi skal rullere Regionplanen. Vi som har blitt valgt inn i det nye fylkestinget har nå en mulighet til å få etablert en organisert og strukturert motstand mot vindmøller.

 

Vår formulering er ikke hele løsningen, men et viktig bidrag for å styrke vår innflytelse mot vindmøller. Det er vanlig at man i politiske planer har et mer rundt og politisk korrekt språk, men når det gjelder vindmøller og selskap som driver slike parker, må vi ha klar tale. De skal vite at de ikke er ønsket med sin aktivitet i vår region.

 

Steinar Bergstøl Andersen (FrP)

Leder av hovedutvalg for Kultur, Folkehelse og Frivillighet

Agder fylkeskommune

_______________________________

Dansk poesi til våre lesere

Den anerkjente danske forfatteren Niels Hav har oppdaget oss, og sendt tre dikt til gjengivelse. Her er det første, morsomt nok titulert Argumenter. Les om Hav her: http://www.forfatterviden.dk/266459440

Argumenter

 

 

Kan verden forbedres? Først skal vi have ændret

den menneskelige natur. Der er grund til pessimisme.

Ondskaben triumferer, og had optræder klædt

i religion, eller den nyeste politiske uniform.

 

Men det er endnu vanskeligere at opgive ideen

og slå sig til tåls med verden, som den er. Så må vi

give slip på drømmen om, at vore efterkommere går

en lykkeligere fremtid i møde. Den genetiske arv.

 

Og ingen af os har jo sind til at aflive sine børns

forventninger, selv om vi skammer os over vor egen

forvirring og uvidenhed. Glæde er sådan et skrøbeligt

grundstof, og fysisk lykke er ingen forbrydelse.

 

Indrømmet; jeg famler i blinde. Her mangler

nogle ord, der har virkelig gyldighed. Konkrete

forslag eller en solid sætning at stå fast på.

Jeg kan ikke tilbyde holdbare argumenter.

 

Men jeg tilslutter mig de naive, der mosler videre

og vil det umulige.

 

© Niels Hav

 

Fra Store norske leksikon: Niels Hav, dansk forfatter; debuterte med novellesamlingen Afmægtighed forbudt (1981), fulgt av Øjeblikket er en åbning (1983) og Den iranske sommer (1990). I tillegg har han utgitt diktsamlingene Glæden sidder i kroppen (1982), Ildfuglen, okay (1987), Sjælens geografi (1994), Når jeg bliver blind (1995) og Grundstof (2004). Også virksom som redaktør og oversetter.

_______________________________

One world together at home!

 

Av Nils Nilsen – fredag 1. mai 2020

I dag vil jeg klappe for alle som holder barna hjemme!

 

Tusen takk til alle dere som bidrar til coronadugnaden ved å holde barna hjemme fra skole og barnehage. Gjennom stor innsats og kjærlige hender letter dere belastningen og smittefaren overfor lærere som hver dag må utsette seg for en tapt kamp mot stor underbemanning, meters-regler, desinfisering, vask, barnas læringsutbytte og pedagogiske planer under den offentlige oppbevaringen av barna.

 

Alle foreldre som har mulighet til det, bør derfor holde barna hjemme og opprettholde undervisningsplikten der. Det letter på press og smittefrykt mot de foreldrene som av ulike årsaker må jobbe.

 

Dere som nå er hjemme bidrar stort til å holde samfunnhjulene i gang og coronasmitten nede gjennom å unngå de mest åpenbare kontaktpunkter for transport av det grusomme viruset som rammer oss alle. Vi ser også en sterk økning av familier som tar naturen i bruk som arena for samvær og folkehelse, fremfor klatreparker og badeland. Det er bra for byen! Det gjør noe med klasseskiller og utenforskap.

 

En del politikere og kommunalt ansatte, blant annet i oppvekstsektoren og kriseledelsen, har mer enn antydet en viss stigmatisering av hjemmedugnaden. Det er nevnt at innvandrerfamilier og folk fra lavere sosiale klasser er blant de som holder barna hjemme. Det er det ingen grunn til å lytte til slikt tøys.

 

Dere som nå holder barna hjemme er de rikeste blant oss. Det er dere som har avstemt familieregnskapet slik at dere kan holde familieverdiene høyt.  Dere har valgt å prioritere kultur for å ta vare på hverandre uten å gå på veggene av frustrasjon fordi mangel på «barneparkering» begrenser mulighet for «me-time». Dere velger å klare dere med mindre inntekter til å opprettholde klimafientlig overforbruk av materielle goder og eskalerende gjeldsbelastning.

 

Sosialisering gjennom skolen er viktig for våre barn, men det er også viktig at kjernefamilien består, med mor, far, besteforeldre, tanter og onkler intakt når krisen er over. Vi kan lære mer av våre nye landsmenn på dette felt, enn det vi kan lære på NAV.

 

Coronakrisen har også vist oss vei til nye den nye familieverdien. Voksne har plutselig fått mer tid. Til stor glede for alle barn som er underernært på nettopp dette.

 

Før valget 2019 fikk vi høre at byvekst var det saliggjørende middel for å komme på kartet. Gjennom fortetting av strandaleraler, brygger og grønne lunger skulle alt fra barns klatrelek til voksnes behov for cafèliv bli til et felles «bra for byen», med livskvalitet og stor profitt for alle som ville kommersialisere familienes kunstig skapte behov for adspredelse og økende klasseskiller. Opplevelsesindustrien skulle bli den nye olja, og erstatte god gammeldags nærhet med skrytebilder og status på sosiale medier. Noen av dem til og med utstyrt med leiebiler og utleiehytter for å gi et falskt bilde av lykke. Politikere har fortalt at alle kvinner og menn skulle arbeide for at samfunnet skulle vokse både kulturelt og menneskelig gjennom en felles maskin som forpester og forurenser både nærmiljøet og kloden.

 

Nå har naturen nå gitt oss en viktig beskjed og en kraftig ørefik tilbake. Hvis målet er null-vekst, så er ikke by-vekst middelet! Men kunst og cafè-adelen i MDG, AP og SV tror fortsatt at luften vi puster i kan renses med bompenger, mens høyresiden gir blaffen så lenge profitten vokser.

 

Det vi trenger nå er menneskelig vekst. Ikke byvekst. Vi trenger tid til hverandre fremfor på kjøpesenteret. Vi må slutte med å bo og kjøpe oss i hjel. Kanskje må vi tilbake til den tid da en av foreldrene var hjemme? Kanskje kan vi lære mer effektivt av å gå på skolen annenhver dag? Kanskje blir det et bedre samfunn dersom vi lar våre barn ta tilbake gata og gir besteforeldrene tid til å følge med bak gardinene fremfor å sette dem på offentlig oppbevaringsplass inntil coronaen sniker seg inn?

 

«One world together at home» er navnet på WHOs anti-coronakampanje. De som jobber for «together at jobb, cafe, treningssenter eller eller school» har misforstått. Derfor klapper jeg for alle som nå holder barna hjemme, og takker dem for all solidaritet og dugnad.

 

Nils Nilsen, småbarnsfar og medlem av oppvekststyret for Demokratene

_______________________________

Norge har fått en ny adel

 

Av Øyvind Andresen – søndag 19. april 2020
 

VG har avslørt Nicolai Tangens luksustur for norske samfunnstopper til Philadelphia 14. til 17. november i fjor. Noen måneder etter turen ble det offentliggjort at Nicolai Tangen hadde fått jobben som ny sjef for Oljefondet uten å ha stått på søkerlista.

 

Det viser seg flere av deltakerne på turen har vært innblanda i tilsettingsprosessen av Tangen som referanser. Det gjelder i alle fall regjeringsadvokaten Fredrik Seiersted , etikk-filosof Henrik Syse og Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund. 

 

Seiersted sier at han på Tangens seminar som regjeringsadvokat.  Regjeringsadvokaten er et embetet underlagt Statministerens kontor. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at han representert det offentlige Norge på turen.

 

Andre offentlige personer som kasta sin glans over seminaret var avtroppende oljefondsjef Yngve Slyngstad , arbeids- og sosialminster Torbjørn Røe Isaksen og direktør Ulrik Sverdrup i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

 

Argument Agder vil berømme Nicolai Tangen for hans nettverksbygging, både lokalt og nasjonalt. Lokalt har han overtatt kontrollen over det offentlige Sørlandets Kunstmuseum. Nasjonalt har han manøvrert seg inn i drømmejobben som leder for Oljefondet.

 

Med mer eller mindre skitne penger og smøring av gode venner, er det altså mulig å kjøpe seg til posisjoner på alle nivåer. Alt er til salgs i dette landet.

Allerede nå ser vi at kritikken hagler mot utnevnelsen av Tangen. Kritikken vil prelle av. Vi har nemlig fått en ny adel i Norge. Den har sine egne privilegier som ikke gjelder oss andre.

 

Grunnlovens paragraf 23 fra 1814 avskaffa adelen i Norge. Den har gjenoppstått på nytt. Det er bare å lese lista  over de norske deltagerne på Tangens seminar.

_______________________________

Meld deg på nyhetsbrev

  • White Facebook Icon

Føg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder