Forfølgelse av uvaksinerte:

Komplett misforståelse!

​

Av Knut Erik Severinsen

​

Bruken av David-stjernen under en demonstrasjon mot koronapass i Kristiansand har skapt reaksjoner.

​

Hitler utstyrte det jødiske folk med dette symbolet for å stigmatisere det jødiske folk før han tok deres liv. Det finnes det ingen unnskyldning for. Hitler gjorde det også med andre menneske grupper som sigøynere, homofile, politiske motstandere, Jehovas vitner osv. Hitler utstyrte de homofile med rosa trekant, sigøynere fikk svart trekant og politiske fanger fikk rød trekant. I det hele det var et mylder av merker på folk som Hitler anså som fiender av det tyske rike.

​

I dagens Norge så er media med på å stigmatisere folk som ikke vil ta Corona-vaksinen, Fedrelandsvennen intet unntak! Profilerte mennesker som for eksempel Gunnar Stavrum i nettavisen hevder at det å ikke la seg vaksinere er dumt, egoistisk, usolidarisk. I tillegg så anser han oss uvaksinerte som «gratis»-passasjerer!

​

«Kritikken» av oss uvaksinerte har tatt en retning som kan minne om forfølgelse. Det var det Hitler også gjorde, han forfulgte mennesker. Det er selvsagt ingen likhet i grusomhetene denne mannen gjorde og dagens «forfølgelse» av oss uvaksinerte. Jeg mener at det jødiske folk ikke har «patent» på David-stjernen. At uvaksinerte føler en form for forfølgelse i dagens Norge og ønsker å si ifra er helt legitimt. Så kunne selvsagt vi uvaksinerte ha valgt et annet symbol, for eksempel den røde trekanten Hitler brukte mot sine politiske motstandere.

​

Hvilket symbol vi uvaksinerte bruker er irrelevant, det er stigmatiseringen vi ikke aksepterer! For bruken av David-stjernen er kun for oss uvaksinerte en måte å si i fra at vi ikke aksepterer den stigmatisering som nå foregår. Det er fritt for alle om de vil la seg vaksinere. La det stoppe der. Jeg skal ikke la dette bli en diskusjon om vaksine eller ikke, men folk ønsker ikke et segregeringssamfunn. Spesielt når vaksinerte smittes og smitter andre! Hva blir neste? Blir vi fritt vilt som folk kan håne og kaste stein på? Tiden vil vise!

​

​

Transdebatten - tilsvar til Ø. Benestad

​

Av Jeanette Solstad Remø, publisert 7.10.2021

​

30.09.2021 skriver presten Øivind Benestad en artikkel i argumentagder.no / Transdebatten (4) som inneholder uriktige påstander.

​

"Uten offentlig utredning"

Artikkelforfatteren påstår at Lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt uten offentlig utredning, uten konsekvensanalyse og uten stortingsmelding. Dette er ikke sant. Loven ble utredet (Prop. 74 L 2015-2016), og den ble sendt ut på offentlig høring. Det ble også gjennomført muntlig høring i Stortinget før loven ble fremmet og vedtatt.

​

Tilsvarende lovgivning var allerede på plass i Argentina (2012) og i Danmark (2014). Det ble fremmet forslag om konsekvensutredning under den norske høringen. Siden lovene i de to nevnte landene fungerte godt etter hensikten mente stortingsflertallet at det var unødvendig med en egen norsk konsekvensutredning.

 

«Nytt kjønn med et tastetrykk».

Her er artikkelforfatteren igjen lemfeldig med sannheten. For å endre juridisk kjønn i folkeregisteret, må det sendes søknad til folkeregistermyndigheten. Søknadsblanketten kan riktignok lastes ned fra Skattetaten med noen tastetrykk. Blanketten inneholder nærmere informasjon om vilkår for endring, samt om selve søknadsprosessen. Den som søker må gi en utfyllende forklaring på hvorfor det søkes, og den må sendes i posten. Svaret på søknaden kommer også via postvesenet med det nye personnummeret dersom søknaden innvilges.

 

Pass, førerkort, Bank-ID, vitnemål, attester osv. må en selv sørge for å få på plass. Det er med andre ord en omfattende prosess. Endringen av juridisk kjønn kan gjøres uten rådgivning fra helsevesen. Det skulle bare mangle, fordi: ingen vet bedre enn jeg selv HVEM JEG ER. Selvsagt kan det søkes hjelp og veiledning for den som måtte ønske det.

 

Det geniale med loven er at endring av juridisk kjønn kan reverseres til opprinnelig kjønn dersom det senere skulle vise seg at det ble foretatt et feil valg. Før loven ble iverksatt 1. juli 2016, var eneste mulighet til å få endret juridisk kjønn, å gjennomgå irreversibel sterilisering - i praksis kastrasjon. Dette blir av Amnesty International karakterisert som tortur. Er det denne tilstanden Øivind Benestad ønsker gjeninnført i Norge?

 

"Rettslige konsekvenser"

Artikkelforfatteren problematiserer også at en kvinne som endrer juridisk kjønn, har krav på å bli betraktet og behandlet som en «ekte» mann, selv om vedkommende kan føde.

Dette er beskrevet i loven i § 6: Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn: Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

 

Lovens mest alvorlige konsekvenser mener Benestad angår barn som nå blir undervist om at kjønn er noe de selv kan velge. Han bruker et eksempel som nylig skal ha vært fremført av en lærer til 11-åringene i en 6. klasse i Rogaland: «Nå kommer dere snart i puberteten, og da kan dere tenke på om dere vil være gutt eller jente». Dette viser at verken den omtalte læreren eller presten Benestad evner å sette seg inn i hvordan livet fortoner seg for barn med kjønnsinkongruens, eller andre barn som ikke finner seg til rette i de binære kjønnskategoriene.

 

«Kjønnsskifte hos unge»

Med en smule innsikt ville Benestad forstått at unge mennesker som ikke blir sett som den de er, ofte utvikler psykiske problemer. For noen så alvorlig at de tar sitt eget liv. (Ref. Bufdir undersøkelsen som vist til i min tidligere artikkel 23.09.21).

 

I følge undersøkelsen Being Trans in The EU (2014), der en storskala befolkningsundersøkelse fra Nederland og Belgia er beskrevet, kan det være nærmere 1% kjønnsinkongruente i en befolkning. Kjønnsflytende/ikke-binære kan utgjøre rundt 4%. De 154 jentene, referert til i Benestads artikkel, utgjør m.a.o. kun toppen av isfjellet.

 

Det er riktig at noen barn blir gitt pubertetsblokkere. Fordelen med dette er at kjønnsinkongruente med fødselskjønn gutt, slipper å utvikle skjegg, mørk stemme og andre fremtredende mannlige kjennetegn før eventuell behandling med østrogen. De med fødselskjønn jente slipper å utvikle pupper og andre ytre kvinnelige kjennetegn før behandling med østrogen. Hormonbehandling og fjerning av kjønnsorganer skjer normalt tidligst ved oppnådd myndighetsalder, og da selvsagt etter vedkommendes eget ønske. Pubertetsblokkering lar seg forøvrig reversere.

 

Hvorfor problematiserer Benestad transpersoners adgang til skolens garderober og dusjer i stedet for å være løsningsorientert? Med litt smidighet lar dette seg ordne - noe som forøvrig allerede er på plass ved mange norske skoler og læreinstitusjoner.

 

Transkvinner i kvinneidrett

I over ti år har Norges idrettsforbund (NIF) gitt råd i slike saker, med mål om å ivareta både idrettsglede og meningsfulle konkurranser. Det er gitt ulike råd for breddeidrett og toppidrett. I breddeidrett er rådet at alle får delta i den kjønnskategorien en identifiserer seg med. I toppidretten er rådet at en følger regelverket til IOC (for tiden er under omarbeiding). Tilsvarende råd gjelder for Norges fotballforbund (NFF).

 

Konklusjon

I følge artikkelforfatteren står kjønnsforvirringen blant barn og unge i kø. Jeg er redd presten Benestad her projiserer egen forvirring, egne fordommer og egen konservativ moralisme over på barn og unge.

​

Min praktiske erfaring er at ungdommer som får skikkelig informasjon / undervisning takler dette helt utmerket. Jeg har holdt foredrag om kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, normer, fordommer m.m. gjennom de siste 20 år til barn og voksne. Tro det eller ei: barn er født uten fordommer. Dessverre har «velmenende voksne» ofte en lei tendens til å videreføre egne fordommer til neste generasjon.

​

​

Utfordring til KrF, Venstre og Høyre om fødeklinikken

​

Av Steinar Bergstøl Andersen (FrP),

Leder av hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet, Agder fylkeskommune.

Publisert 25.5.21

​

Kristiansand FrP vil be vår Stortingsgruppe gå i dialog med Helse Sørøst for å avklare hva som må på plass for at man kan oppgradere og fornye fødeavdelingen ved Sørlandets sykehus avdeling Kristiansand.

 

Fædrelandsvennen har over flere uker dokumentet de elendige forholdene ved sykehuset. Det meldes om kloakklukt, vannlekkasjer og flere familier på samme rom. 

Styret i Kristiansand FrP vil be stortingsgruppen og partiledelsen vurdere å prioritere å oppgradere de elendige forholdene ved Sørlandets Sykehus, og da spesielt kvinneklinikken og fødeavdelingen i behandlingen av revidert statsbudsjett.

Nå utfordrer vi lokalforeningene til Høyre, KrF og Venstre i Kristiansand til å følge vårt eksempel og spille inn tilsvarende til sine stortingsgrupper. Det vil være viktig at vi fire ikke-sosialistiske partier kan samle oss om dette inn mot våre respektive Stortingsgrupper.

 

Sammen har vi etablert Nye Veier AS, fått nytt fengsel i Evje, Froland og Mandal, statlige midler til Tømmerkai i Strømsvika, økte resurser til Universitetet i Agder, vi har sikret akutt og traume funksjon ved våre sykehus i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand, midler til psykiatribygg ved Sørlandets sykehus, 87 nye politistillinger, støttet Sørlandets maritime næring, sikret gode ordninger for næringslivet under pandemien m. m.

 

Vi må fortsette vårt samarbeid for et bedre Norge. Vi må sikre midler til fødeavdelingen ved Sørlandets Sykehus i Kristiansand.
 

​

Konfliktløsning er mulig

​

Av Ole Langeland, publisert 18.5.21

​

De nylige krigshandlinger mellom Israel og Hamas-regimet på Gaza ses ofte som utslag av en uløselig konflikt. Mange har en mening om hva som er rettferdig, men vi bør heller spørre hva som er mulig og hva som ikke er det.

​

Palestinerne både på Gaza, Vestbredden og i selve Israel lider betydelig under de rådende forhold og må betale for det jøder rundt omkring i verden er blitt utsatt for. Dannelsen av Israel var en konsekvens av forfølgelse av jøder med Hitler-fascismens folkemord som høydepunktet.

​

Dessverre er det slik her i denne verden at urettferdighet noen ganger ikke kan bringes til opphør uten samtidig å innføre nye urettferdigheter. Det er både så enkelt og så vanskelig at historiske urettferdigheter noen ganger rett og slett må godtas fordi de er fast etablert. Det er nyttesløst å forsøke å rekonstruere fortiden.

​

Israel er et nasjonalt folkehjem for jøder og et ugjenkallelig faktum. En løsning på konflikten er ikke mulig uten at dette fullt ut forstås. Det er tre grener av virkeligheten som må vurderes for en løsning av konflikten; økonomi, politikk og militære forhold.

​

Hvis en ser på sistnevnte, militære forhold, så er det helt klart at Israel ikke vil sette sin sikkerhet på spill. En løsning må innebære at Israels sikkerhet opprettholdes, og kan ikke bli balansert eller holdt i tømme av palestinerne, men av andre stater og instanser.

​

Hvis vi ser på det førstnevnte, økonomiske forhold, så vil en konfliktløsning kunne føre til betydelige fordeler for begge befolkningsgrupper gjennom den økonomiske vekst en fredelig utvikling vil kunne legge grunnen for.

​

Hvis vi ser på den midterste problemstilling, politikken, blir problemstillingen tostatsløsning eller enstatsløsning ofte nevnt. En egen palestinsk stat vil måtte ha et nært forhold til Israel og vil ikke kunne ha frihet til å foreta seg noe som truer Israels eksistens. Det må være en åpenbar illusjon å forestille seg at en egen palestinsk stat skal kunne ha full handlefrihet.

​

Det viktigste må utvilsomt være at den palestinske befolkningens økonomiske, sosiale og kulturelle interesser på best mulig måte kan få utviklingsmuligheter i hele området, men uten et krav om hegemoni eller symmetriske maktforhold.

​

En må fullt ut forstå den jødiske befolkningens redsel for å komme i mindretall innenfor sitt eget land. Mange liberalere i land som Norge er livredde for å gå på akkord med "grunnleggende verdinormer", hvor det abstrakte kravet om likhet står sentralt, og enhver forskjellsbehandling ut fra etnistitet, religion etc. er tabu pr. definisjon. En kan bli så dogmatisk i sine liberale visjoner at en glemmer at i virkelighetens verden må interesser balanseres mot hverandre.

​

Den stadige urett som palestinafolket utsettes for kan bare overvinnes ved at Israel beveges i retning av en annen politikk enn den nåværende. Jeg tror at boikott mot israelske varer er et pressmiddel som ikke fører frem. Den ene grunnen er at det ikke får noen sterk økonomisk virkning. Den andre grunnen er at Israel og innbyggerne der vil oppleve det som et forsøk på trussel mot sin eksistens. Og da blir virkningen helt motsatt av hensikten.

​

Støtte til palestinerne bør ikke bety at en støtter ledere som fører en politikk hvor egen befolknings liv og sikkerhet ofres til ingen nytte ved rakettangrep mot Israel. Hamas må vite at gjengjeldelsen blir stor og følgene for egen befolkning mye verre enn på israelsk side.

​

At reaksjonære islamske ekstremister benytter seg av det palestinske folket i "den hellige krigs" hensikt er blitt et typisk trekk ved konflikten. Progressive mennesker må ikke støtte slike krefter i solidaritetens navn. Lenin stilte i sin tid stadig spørsmålet: Med hvem og for hvilke sluttmål?

​

De fundamentalistiske kreftene på begge sider av konfliktslinjen tjener kun interessene til reaksjonære krefter. Folkene på begge sider er ikke tjent med dette og burde få muligheten til å skape en fredelig fremtid og leve et normalt liv.

 

Religiøse motsetninger er reelle og setter sitt preg på Midt-Østen. Men den grunnleggende motsetning er økonomisk og handler om makt og interesser. Derfor må klasserperspektivet ligge i bunnen for både forståelsen og løsningen på problemet i og omkring Israel.
 

Uforsonlighetens sump må tørkes ut! Dagens virkelighet må være utgangspunktet for en skrittvis forandring, ikke krav basert på religiøse eller historiske rettigheter. Arbeiderklassens solidaritet setter det sosiale spørsmål fremst; felles interesser mellom folk i kamp for bedre kår og et liv i fred. Nasjonale interesser forsvinner ikke men vil fremstå som ikke-fiendtlige motsetninger dersom en sosialistisk tenkemåte vinner innpass.

​

​

Når er det vanlige folks tur ?

​

Av Nils Nilsen, bystyrerepresentant for Demokratene. Publisert 10.2.21

​

De politikere som gjennom årene har arbeidet med Gartnerløkka, bompenger og prosjektet med det noe misvisende navnet «byvekstavtale» har feilet. Prosjektstyringen har vært så elendig at de ikke lenger får lov å kreve inn bompenger. Gjennom årene som er gått har de ikke oppnådd annet enn en umoden skisse til «by-ruin-avtale», og en påfølgende fallitterklæring fra sentrale myndigheter i departementene.

 

I de til dels sladdede og hemmelige dokumenter som har sett dagens lys i det siste kan man lese at fadesene bare øker.

​

• Ingen kan med sikkerhet si hva prosjektet vil omfatte eller koste.

• Ingen kan med sikkerhet si noe om samfunnsnytten utenfor Kvadraturen.

• Ingen kan med sikkerhet si hva bompengene brukes til.

• Ingen kan heller si noe sikkert om trafikk-grunnlag og utslippsbesparelser.

​

Det som skjuler seg av usikkerhet bak rapportenes mange og tildels sladdede dokumenter er hvilken pris folk i bydelene, Vennesla, Lindesnes og Lillesand skal betale for tomteutviklingen i Kvadraturen og paradegaten ned til Kunstsiloen. Alle skal gjennom bompenger betale for utsikten til de som bor i Kanalbyen, med gratis parkering i Kilden parkeringshus. Betalingen våre nabokommuner får for å være med på vårt spleiselag er knapt nok til en trafikkhump hver. Når de innser det kommer nok også protestene!

​

Støttespillerne er overbevist om at en ny Gartnerløkke kan bygges på kvikkleire 3 meter under havnivå, med en dump med 6% stigning der hvor Vesterveibroa går i dag. Kan tro det blir CO2-besparelser når trailerne skal nedenom den på vei mot Glencore eller Stavanger!

​

Så når er det vanlige folks tur? Når skal håndverkere, småbarnspappaer, dobbeltarbeidende mødre, lærere, helsearbeidere, politifolk, kulturarbeidere, kommune og butikkansatte få lov å betale for noe som ganger dem selv? Fra hver etter evne til hver etter behov over skatteseddelen? Når skal vanlige folk få lov til å bidra til å finansiere mer av sin egen fritid og kvalitetstid med familien, eller på trening eller med helseforebyggende interesser?

​

Når tilhengerne av byvekstavtalen en vakker dag kan legge frem sitt endelige forslag til det jeg mener er en «by-ruin-avtale», bør folk i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lindesnes, Vennesla og Lillesand kunne vurdere avtalen gjennom en folkeavstemming. For nå må også vanlige folk få mulighet til å si sitt!

​

Innlegger er noe forkortet og redigert. Red.

_______________

​

​

​