KRONIKK 6.11.20: Det er delte meninger om det foreligger en reell oppblomstring av corona-epidemien i Norge, eller om økte smittetall skyldes økt testing. Det er også delte meninger om det er riktig å stenge ned samfunnet i den grad det gjøres nå. Skadevirkningene kan langt overstige de gunstige effektene på antall alvorlig syke og døde.
Av Per M. Mathisen, publisert 6.11.20
Samfunnet er igjen i ferd med å stenges ned, i en situasjon hvor sykehusene på langt nær er overbelastet med corona-syke. Tall fra Helsedirektoratet viser at det i dag er 88 personer innlagt på sykehus for covid-19, hvorav 8 får intensivbehandling. Det ble rapportert 2 «covid-relaterte» dødsfall i forrige uke. Fra epidemien startet i Norge i mars til nå er 285 personer døde av viruset, de aller fleste over 70 år. Til sammenligning døde i følge Folkehelseinstituttet over 10 000 mennesker av kreft i 2019.
Ordføreren i Farsund, Arnt Abrahamsen, er bekymret for at den kommunale helsetjenesten skal bryte sammen. Han uttaler til Fvn at «vi når snart en smertegrense». Store deler av kommunens helsearbeidere er i karantene. Man kan tenke seg lignende scenarier for andre viktige samfunnsfunksjoner - politi, brannvesen etc.. Konsekvensen av at hele virksomheter settes i karantene kan være meget store.
Charlotte Haug, tidligere redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, uttaler til Nettavisen 26.10: - Folk får ikke den planlagte behandlingen på poliklinikker og planlagte operasjoner. Det ser vi veldig tydelig med et kraftig fall i nye kreftdiagnoser. Det betyr jo ikke at kreften har forsvunnet.
... ikke noen reell økning i antall smittede, kun en økning i antall testede.
Hun er en av de nesten 34 000 legene som har undertegnet det internasjonale oppropet mot dagens strenge corona-tiltak, «The Great Barrington Declaration». Bak oppropet står leger fra renommerte universiteter som Harvard og Oxford. Oppropet lyder: «... Den nåværende nedlukningspolitikken har ødeleggende virkninger på kort og langt sikt for folkehelsen. Følgevirkningene inkluderer lavere barnevaksinationsrater, forverrede resultater for hjerte-kar-sygdommer, færre kreftundersøkelser og forverret mental helse – hvilket fører til større overdødelighed i de kommende år med arbeiderklassen og yngre samfunnsmedlemmer som bærere av den tyngste byrden. ... Å fastholde disse foranstaltninger inntil en vaksine er tilgjengelig, vil forårsake uopprettelig skade, hvor de underpriviligerte blir uforholdsmessigt hardt rammet. ...»
Oppropet ønsker å la smitten spre seg mer eller mindre fritt i samfunnet, slik at det utvikles «flokkimmunitet» raskest mulig, mens man samtidig skjermer risikogruppene godt. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad kritiserer oppropet fordi han mener det ikke er mulig å skjerme risikogruppene slik oppropet beskriver. Det mener Charlotte Haug er feil. - Vi vet veldig godt hva som øker risikoen og får ned risikoen (for smitte på sykehjem, vår anm.). Det trengs mer stabilt og trent personale. Og det må testes veldig hyppig for alle som skal inn på institusjonen, sier hun, og hun nevner eksemplet fra tett befolkede Hong Kong: - I Hong Kong har de ikke slitt med smitteutbrudd på sykehjem - de har fulgt en praksis med å teste nærmest på daglig basis for alle ansatte og besøkende.
Folk anmodes nå om å sette sitt vanlige sosiale liv på vent. Men ensomhet og isolasjon kan også være svært skadelig.
I følge Charlotte Haug, som har doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer, er det ikke noen reell økning i antall smittede, kun en økning i antall testede. Det mener også Ivar Sønbø Kristiansen, lege og professor i helseøkonomi. Han har stipulert at de samfunnsmessige kostnadene ved corona-tiltakene til nå er ca. 250 milliarder kroner. Det overstiger langt den verdien helseøkonomene vil sette på antatt unngåtte dødsfall. Han uttaler også (Dagens Perspektiv 4.11): – Tenk deg om vi hadde hatt ukentlige pressekonferanser om dødsfall fra kreft og de mange kroniske plagene som forfølger de overlevende. Jeg tror det hadde skapt veldig mye bekymring. Nå har vi laget et oppsett som er egnet til å skape covid-panikk. Det er for mange pressekonferanser og for omfattende tiltak.
Det er et godt prinsipp å være føre var, og ta høyde for et økende antall syke. Men risikoen for alvorlige konsekvenser for samfunnet for øvrig, med de ekstreme tiltakene vi får nå, kan være langt høyere. Kan vi risikere at viktige samfunnsfunksjoner lammes ?
Folk anmodes nå om å sette sitt vanlige sosiale liv på vent. Men ensomhet og isolasjon kan også være svært skadelig. En undersøkelse blant elever i videregående skole under corona-nedstengningen i april viste økt forekomst av ensomhet og psykiske problemer. Nå går mange vidergående skoler over på hjemmebasert digital undervisning. Analysebyrået Opinion melder at ensomheten økte kraftig blant de yngre i oktober.
Økonomien trues igjen med et dramatisk fall, etter det store fallet i mars-april. Mennesker og familier mister sitt økonomiske grunnlag, firmaer går konkurs. Kulturlivet og utelivet stenges ned. Ansatte på krisesentre er bekymret for utsatte familier. Barneombudet var allerede i vår kritisk til effektene av nedstengning for barns psykiske helse.
Dette er en skremmende utvikling. Kan vi tro at beslutningstagerne vet hva de gjør ? Våre politikere, med Erna Solberg og Bent Høie i spissen, driver et høyt spill.
Artikkelforfatteren er lege og skribent på Argument Agder.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no