• Argument

Troen på markedet

Kommentar 14.03.2022: Markedsliberalismen har fått gjennomsyre store deler av det norske samfunnet. Troen på markedet forutsetter stabilitet, og utelukker naturkatastrofer, pandemier eller krig. Få andre land har overlatt så store deler av økonomien til markedet. Det kan koste oss alle dyrt etter utbruddet av Ukraina-krigen.


Illustrasjon: Senterpartiet


Av Bernt H. Utne, publisert 14.03.2022


Fra rundt 1990 fikk markedsliberalismen langsomt økt fotfeste i Norge, som i mange andre vestlige land. Den kalde krigen var slutt, og freden hadde senket seg over land og folk. Til evig tid, trodde man. Markedet skulle nå ordne opp og sørge for bedre tjenester til alle for en lavere pris. Gjennom å utnytte det private initiativ på en klok og tillitsfull måte hevdet markedsliberalistene at markedets dynamikk ville føre til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.


Forutsetningen for tankegangen var et marked i balanse med stabil og sikker tilgang på de grunnleggende vareprodukter. Markedsliberalismen utelukker i realiteten naturkatastrofer, pandemier eller krig. Nasjonale beredskapslager av viktige varekategorier som korn og drivstoffer ble etter hvert avviklet, og ble erstattet av prinsippet om egenberedskap. Det bærende prinsipp ble at hver og en av oss selv skulle være ansvarlig for sitt forsyningsbehov ved å ha et eget beredskapslager hjemme. Kriser som følger av f. eks. krig i våre nærområder er ikke nevnt i retningslinjene til egenberedskap fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Korn er et meget viktig næringsmiddel som vi alle er avhengig av. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble ca. to tredjedeler av matkornet man trengte i Norge importert. Korn - og melbeholdningen tilsvarte en snau måneds behov. Utover gjennom verdenskrigen økte forsyningsproblemene, og rasjonering av korn og melvarer ble innført fra 1. januar 1918. Etter krigen ble den såkalte "kornsaken" et viktig politisk stridstema som fikk sin løsning gjennom innføring av Kornloven i 1928. Vi fikk i årene etter statlig finansierte kornlagre rundt om i landet. Ett av dem i midten av 1930-årene på den nybygde Silokaia i Kristiansand. 1. januar 1995 ble statens ansvar for import av korn, matmel og kraftfôr opphevet, og overlatt til markedet. I dag er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne vår eneste sikre reserve. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Påfølgende år er lagrene rett før innhøsting tomme. Helena Olsson Ved Svenska Jordbruksverket (tilsvarende Statens Jordbruksforvaltning) opplyser at svenskene lagrer korn, i likhet med hele EU.


Tanken bak nedleggelsen av statens kornlagre var forestillingen om at Norge med sin oljeformue er så rik at vi alltids kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Men når det blir knapphet på korn, vil alle prioritere å brødfø sine egne innbyggere. De viktigste produsentlandene vil da innføre eksportforbud, slik Ukraina og andre eksportnasjoner nå har gjort. Ifølge Landbruksdirektoratet er europeisk mathvete nå 61 prosent dyrere enn på samme tid i 2021. Amerikansk mathvete har økt med 94 prosent i samme periode.


Mange har advart mot nedleggelsen av de statlige kornlagre. Men ikke professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. I en artikkel i Aftenposten 16. mai 2010 hevdet han at han ikke kunne se noe påtrengende behov for at Norge skulle etablere store kornlagre. "Får vi en krise, vil nok Norge være det siste landet som ikke er i stand til å importere korn" mente økonomiprofessoren, som fryktet at prisene ville falle voldsomt hvis man lagret korn over til neste sesong.


Men det er ikke bare på matvaresektoren landets beredskap for lagring av samfunnsviktige varer er overlatt til markedet. I lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt fremgår at den som "importerer eller produserer petroleumsprodukt og biodrivstoff, pliktar å halde lager av desse produkta." Brudd på lagringsplikten straffes med bøter som ikke kan overstige 10 mill. kroner. Hvilke oljeprodukter og mengde private aktører plikter å hele tiden ha på lager fremgår av beredskapsforskriften. Beredskapslageret skal til en hver tid tilsvare forbruket i 20 dager. Tre ukers normalt forbruk er altså det Norge nå har som minimumsbeholdning for bensin og diesel.


Markedsliberalismen og troen på private løsninger er mer gjennomgripende i Norge enn i mange andre land. En av de fremste lokale representanter for markedsliberalismen, Høyres unge håpefulle bystyrerepresentant i Arendal, Haagen Poppe, leverte imidlertid i en kronikk i Fædrelandsvennen 10. mars med tittel Vanlige-folks-tur tanker som tyder på at den unge mann er kommet på nye ideer. Der hevdet han bl.a. om matvaremarkedet at "det er på høy tid å begynne å diskutere strengere regulering av bransjen." Så kanskje kan erfaringene fra koronapandemien og krigen i Ukraina vekke til live en mer nyansert debatt om markedets velsignelser? Aldri så galt at det ikke er godt for noe lyder et gammelt ordtak!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no