KRONIKK 27/11-20: Fremskrittspartiet vil at Tvedestrand skal fjerne den kommunale formueskatten. Skjer det, vil andre kommuner måtte ta etter, og resultatet kan bli et kappløp mot bunnen, hvor kommunene til slutt bare sitter igjen med tapte skatteinntekter. Mens de aller rikeste blir enda rikere.
Illustrasjon: T. Vestaas
Av Aslak Storaker, Tvedestrand, publisert 27/11 2020
Det var Fremskrittspartiets Yngve Monrad og Silje Flaten Haugli som først fremma forslaget om å gjøre Tvedestrand til et skatteparadis i sør, inspirert av Bø i Vesterålen som har kutta formuesskatten fra 0,85 til 0,35 prosent. Forslaget fra Tvedestrand FrP var å kutte den kommunale delen av formuesskatten helt, som vil gi kommunen et inntektstap på 7 millioner kroner i året. Foruten å gi Tvedestrand «et godt renommé» argumenteres det med at kommunen vil kunne tiltrekke seg rike tilflyttere, som vil bidra med investeringer og inntektsskatt.
Det skal imidlertid, som Tvedestrandsposten påpeker 21/11, mye til at tapet av formuesskatt kan kompenseres av dette. Kommunenes andel av inntektsskatten er bare 10 prosent, og formuende mennesker lar ofte være å ta ut overdådige summer i inntekt. Skatteinntektene vil dessuten trolig reduseres ytterligere fordi kommuner med inntekt under landsgjennomsnittet kompenseres med økte tilskudd fra kommuner med inntekt over landsgjennomsnittet.
FrP-representantene uttalte nylig til Dagens Næringsliv at de ønsker at Tvedestrand skal bli «Norges svar på Cayman Islands». Fra et parti hvis leder Siv Jensen anbefaler ultraliberalisten Ayn Rand som påskelektyre, kan en ikke forvente annet enn slike ideologiske ytterligheter fra tid til annen. Mer alvorlig blir det når Høyres ordfører Marianne Landaas går langt i å omfavne forslaget. Hun uttaler til DN at det er «et interessant forslag. Den kommunale økonomien er veldig presset. Formålet er da at man skal få utgiftene kompensert på andre måter. Jeg vil tro det kan være mer attraktivt for formuende i hovedstaden å flytte til Sørlandet enn så langt nordover som Bø.» Landaas uttaler videre til Agderposten at «Jeg synes vi skal lytte til alle og ta imot de innspillene som kommer. Vi trenger flere innbyggere, og vi har som Frp også sier, svært mange i den aktuelle gruppen her allerede som deltidsboende. Jeg mener også at Tvedestrand må være et godt sted å flytte til, og vi har store nye næringsarealer for alle som vil satse». Landaas kan fortelle DN at hun har hatt en videosamtale med ordfører Sture Pedersen (H) i Bø om hvordan de gikk fram der for å senke formuesskatten og tiltrekke seg rike tilflyttere.
Regjeringen argumenterer for at redusert formuesskatt vil gi økte investeringer og arbeidsplasser. Men en rapport regjeringen selv bestilte fra Frisch-senteret og Senter for skatte- og adferdsforskning viste det motsatte - økt formuesskatt øker sysselsettingen.
Skatteparadis tjener bare de aller rikeste
At det skal øke Tvedestrands renommé å bli sammenlignet med Cayman Islands er vanskelig å forstå. Som Argument Agders lesere utvilsomt kjenner til er praksisen med å gjemme bort pengene sine i skatteparadis såpass uglesett både nasjonalt og internasjonalt at det nær kosta finansspekulanten Nikolai Tangen jobben som ny sjef for oljefondet. Tax Justice Network viser i en nylig publisert rapport at skattemyndigheter globalt går glipp av 427 milliarder dollar hvert år på grunn av kreativ skatteplanlegging og skatteunndragelse. Utviklingsland går gjennomsnittlig glipp av offentlige inntekter tilsvarende 52 prosent av deres helsebudsjetter.
Det landet som påfører andre land størst skattetap er nettopp Cayman Islands, som antas å være ansvarlig for 16,5 % av verdens samlede skatteunndragelser. I DN-artikkelen vist til over forteller stipendiat Kristine Sævold ved Universitetet i Bergen at da Cayman Islands ble et skatteparadis på 1960-tallet var de lokale konsekvensene at «hele økonomien ble innrettet etter rike og velstående, og vred økonomien på Cayman fra sjøfartsindustri til finans … et klassesamfunn hvor skillet mellom rik og fattig er stor».
Det er i det hele tatt få gode grunner til å kutte formuesskatten dersom en ser det fra et samfunnsperspektiv og ikke utelukkende fra perspektivet til den enkelte kapitaleier. Den franske økonomen Thomas Piketty viste at de økonomiske ulikhetene i verden har økt siden 1970-tallet, og at forskjellene mellom fattig og rik kan bli like store som de var på 1800-tallet. Dette forklarer han med at kapitalavkastningen er større enn den økonomiske veksten, slik at de som arver betydelige formuer vil bli stadig rikere relativt til de med liten eller ingen formue. Piketty mener at det viktigste tiltaket for å minske ulikhetene er en progressiv beskatning av arv og formue.
NHH-professor Jarle Møen har kalt Bø kommunes senkning av formuesskatten for «grunnleggende usolidarisk»
Statistisk sentralbyrå har da også vist at Solberg-regjeringens fjerning av arveavgiften og reduksjon av formuesskatten har ført til økende ulikhet, og at skattesystemet er blitt mindre omfordelende. Regjeringen argumenterer for at redusert formuesskatt vil gi økte investeringer og arbeidsplasser. Men en rapport regjeringen selv bestilte fra Frisch-senteret og Senter for skatte- og adferdsforskning viste det motsatte - økt formuesskatt øker sysselsettingen.
Kappløp mot bunnen
De lokalsjåvinistiske argumentene om at å senke formuesskatten i Tvedestrand vil tiltrekke seg velhavende tilflyttere, vil i første omgang utelukkende føre til reduksjoner i den lokale skatteinntekten. Og man har ingen garanti for at velhavende fastboende vil ønske å investere formuen sin lokalt. Det er dessuten grenser for hvor mye private innkjøp selv superrike er i stand til å gjøre i en småby. Skulle det komme et dragsug av tilflyttere, kan en tenke seg at det vil føre til en betydelig økning av boligprisene, som vil gjøre det vanskeligere for førstegangsetablerere med normal inntekt å slå seg ned i kommunen.
Men først og fremst er det klart at en slik politikk på mellomlang sikt vil skape et kappløp mot bunnen der andre kommuner vil føle seg tvunget til å kutte formueskatten tilsvarende for å hindre kapitalflukt. Dersom f.eks. nabokommunene Arendal og Risør opplever kapitalflukt, vil de trolig se seg nødt til å svare med å senke formuesskatten. Dette vil igjen påvirke andre nabokommuner og så videre helt til den kommunale formueskatten er utradert i hele landet, og alle kommunene bare sitter igjen med tapte skatteinntekter.
NHH-professor Jarle Møen har kalt Bø kommunes senkning av formuesskatten for «grunnleggende usolidarisk» og sagt at det det vil føre til skattekonkurranse som alle kommuner vil tape på. Han påpeker også at å senke formuesskatten lokalt bare vil gjøre det billigere for rikinger å bo i kommunen, ikke å investere der. Finansdepartementet har regna ut at dersom alle kommuner senker formuesskatten til samme nivå som Bø, vil kommunene tape 8,67 milliarder i offentlige inntekter.
Ordfører Marianne Landaas uttaler til Tvedestrandsposten at hun «har en viss skepsis» til forslaget fra Fremskrittspartiet, men at «når Tvedestrand får muligheten til å markere seg i en riksavis, syntes jeg det var en god mulighet for oss til å sette Tvedestrand på kartet … for oss å få en mulighet til å snakke varmt om Tvedestrand i en avis som Dagens Næringsliv, det vil vel i hovedsak være positivt». Mon det. Fremskrittspartiet vil foreslå å utrede saken i løpet av 2021, for eventuell innføring i 2022. Skepsisen til Landaas er ikke større enn at hun også her gjentar at hun synes forslaget er interessant.
Arbeiderpartiets varaordfører Vidar Homsen Engh uttaler imidlertid i samme artikkel at «vi er i utgangspunktet åpne og positive til forslag som kan gi oss nye innbyggere, det trenger vi. Dette forslaget fra FrP er ikke det, men derimot å åpne for at enkelte kan få en mulighet til å betale mindre i formuesskatt». Det er å håpe at flertallet parkerer Fremskrittspartiets usolidariske forslag, og at utspillet fra ordføreren ikke var annet enn et lite gjennomtenkt PR-stunt.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no