• Argument

Om å ta standpunkt mot en okkupant


Essay 15.03.2022: Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Øyvind Andresen, publisert 15.03.2022


Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn i Vietnam med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Amerikanske bomber og napalm skulle tvinge vietnameserne til å godta et anti-kommunistisk styre med quislinger, innsatt av USA.


Mange av oss unge ønska å slåss mot den amerikanske imperialismens herjinger i Vietnam. Vi engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene organisasjonen kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen, og stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer.


Vi unge aktivister forstod likevel at vi måtte velge side. Vi tok stilling for den nasjonale frigjøringskampen og hadde parolene «USA ut av Vietnam!», «Full støtte til FNL!» og «Kamp mot USA-imperialismen». (FNL var den nasjonale frigjøringshæren i Vietnam). Det var denne linja som vant fram i organisasjonen «Solidaritetskomiteen for Vietnam», og den blei viktig får å skape en sterk anti-imperialistisk bevegelse blant unge i Norge. Slike bevegelser var det over hele kloden og det bidro til et ydmykende nederlag for den amerikanske imperialismen. US Army drog i panikk fra Saigon i 1975.


Det er ikke så vanskelig i dag heller. Ingen land har rett til å gripe inn i et annet lands indre anliggende. Ukraina er ingen mønsterstat. Det er fascistiske grupperinger. Det er korrupsjon. Det har vært undertrykkelse av russisk språk. Det har vært hyllest av Bandera og andre nazister fra annen verdenskrig. Men uansett hvor mislykka denne staten har vært, har Russland ingen rett til å gå til invasjon.


Den russiske invasjonen likner på USAs og NATOs angrep på Afghanistan, Irak og Libya. Taliban, Saddam Hussein og Gaddafi var ikke Allahs beste barn. Men NATO og USA hadde ingen rett til å gå inn med overlegne styrker og fjerne makthaverne. Resultatene har vært katastrofale. Slik det nå er i Ukraina.


Den russiske invasjonen likner på USAs og NATOs angrep på Afghanistan, Irak og Libya.

Vi anti-imperialister har gått i demonstrasjoner gjennom hele livet og skrevet spalte opp og spalte ned: Ikke bare «USA ut av Vietnam!», men også «Sovjet ut av Tsjekkoslovakia!» «Israel ut av Palestina!» «Sovjet (og seinere USA) ut av Afghanistan!» Vi støtta til og med den argentinske militærjuntaen da Margaret Thatcher gikk til angrep på Las Malvinas (Falklandsøyene). Hvorfor? Fordi det er forskjell på okkupert og okkupant! Klarer man ikke å skille her, faller man lett i en politisk avgrunn. Allment fredsprat om at begge parter må besinne seg og alle fromme ønsker om fred uten å navngi okkupanten, er ikke troverdig.


Enkelte av de gamle Vietnam-aktivistene klarer i dag ikke å ta stilling til krigen i Ukraina og oppfører seg som et ekko av Vietnam-bevegelsen. Antikrigs - Initiativet klarer for eksempel ikke å ta stilling til partene i sin uttalelse 3.mars om krigen, og skriver: «Nå må det bli våpenhvile og fred – og Norge kan bidra. Vi krever øyeblikkelig stans i krigshandlingene i Ukraina!»


Pål Steigan skriver på sin nettavis steigan.no 28/2: «La det være fullstendig klart: Vi støtter ingen av partene i denne krigen. Vi står for den internasjonale arbeiderbevegelsens klassiske verdier om fred, avspenning og nedrustning!»


Noen går et skritt lengre og framstiller det russiske angrepet som en anti-fascistisk aksjon. Forfatter og politiker Terje Valen skriver for eksempel på sin facebook-side 25.februar, dagen etter krigsutbruddet, under overskriften «USA og kupp i Ukraina»: «Russland er i ferd med å skape vilkår for fred og utvikling igjen i Ukraina som har fått økonomien sin totalt ødelagt etter USA-kuppet i 2014 og har vært i sammenhengende krig siden da, slik det ofte er når USA rykker inn.» (Innlegget er trykket i Friheten 3.mars). Det ble støttet og delt av en rekke personer.


Allment fredsprat om at begge parter må besinne seg og alle fromme ønsker om fred uten å navngi okkupanten, er ikke troverdig.

I et annet innlegg «Ukraina i det store spelet», gjengitt på steigan.no 28/2, konkludere Valen etter et lengre resonnement: «Å demonstrere mot at han [altså Putin, min merknad,] gjer dette, er ei direkte støtte til USA sin aggresjonspolitikk i området og til USA sine planar om å ta knekken på Russland og legge landa vidare austetter under seg. Men vi må også orsake dei som har gått inn for demonstrasjonar mot Putin. Folk har jo blitt halde heilt uvitande om USA sin geopolitikk og blitt marinert i USA-propaganda om at det er Putin som er aggressiv. Det er ikkje så lett å få hovudet over sausen.»


Alle som protester mot krigen, er altså villfarne og nyttige idioter for USA! Er også de russiske krigsmotstanderne «blitt marinert av USA-propaganda»? Eller er de agenter for CIA?

Ut fra historiske grunner er det mulig å forstå Russlands reaksjon på å bli innsirkla av fiendtlige makter. Ja, NATO har også blod på hendene. Men dette kan på ingen måte unnskylde Russlands krenkelse av et nabolands suverenitet. NATOs krigsforbrytelser legitimerer ikke Russlands krigsforbrytelser.


Ukraina har ikke løsna et skudd mot Russland som på en brutal måte har invadert et «broderfolk», noe som kan føre verden nærmere enn tredje verdenskrig. Alle fredselskende mennesker må utvetydig fordømme den russiske okkupasjonen: Russland må ut av Ukraina!

Men Valen og jeg er enige på ett punkt: Vi må få hodet over sausen!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no