KRONIKK 17.11.21: Det rives i stor stil i Kristiansand for tiden, og opp kommer pregløse nybygg i betong. Byen mister særpreg og karakter. Det er heller ikke bra for miljøet.
Av Kathinka Aslaksen, publisert 17.11.21
Byggebransjen har lenge gått under radaren i klimasammenheng. Men det er et økende fokus på at produksjon av sement til betong står for betydelige CO2-utslipp - og at betong i mange tilfeller kan erstattes av trevirke. Og det er godt dokumentert at å rehabilitere og renovere gamle bygg gir et langt lavere klimaavtrykk enn å rive/bygge nytt.
Dette ser ikke ut til å affisere utbyggere eller bygg- og planetaten i Kristiansand. I nær fremtid skal det karakteristiske fylkeshuset / gamle sentralsykehuset rives, et signalbygg tegnet av arkitektene Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen. Bygget skal rives til fordel for en monstrøs boligblokk i betong.
Daland-gården rives - ny betong inn. Et stort kvartal i vestre del av sentrum skal rives og erstattes med nybygg i betong. Det er nettopp revet to andre store bykvartaler og satt opp betong-komplekser. Vi har fått leilighetskomplekser i betong på Tangen, på Kjøita, i Marvika.
I takt med at pregløse betongkvartaler reiser seg, forsvinner byens særpreg og karakter. Det gamle sykehusets arkitektoniske detaljer erstattes av firkantede, hvite, glatte murvegger. Og det er en sorg over alle trehus som forsvinner – som kunne ha blitt rehabilitert, og bevart byens sjel.
I mitt nærområde på Lund er et gammelt ærverdig aldershjem i flott funkis-stil, Gimle aldershjem, tegnet av den kjente arkitekten Vilhelm Reinhardt, revet til fordel for en ny boligblokk i betong, som er en «copy-paste» av andre blokker som bygges for tiden. Og selvsagt måtte flere store, flotte parktrær hugges for å få plass til det ruvende nybygget. Det er mye snakk om CO2-lagring som en del av klima-politikken, men CO2-lagringen til store trær er visst ikke noe å bry seg om.
På Bjørndalssletta bygges nye betongblokker – og her ødelegges i tillegg god matjord for all fremtid. I motsatt inngangsport til sentrum vil det snart reise seg en gigantisk trafikkmaskin – Nye Gartnerløkka, i asfalt og betong.
Og ikke minst – kunstsiloen som er under bygging er kledd med ny betong. En kornsilo forvandlet til kunstmuseum, i stedet for å bruke nåværende bygg, som er klart bedre egnet til å vise kunst, og som med rehabilitering og utvikling i nabobygg kunne blitt en kunst-oase i hjertet av byen.
Vi setter vår lit til at statslederne i Glasgow skal ta klimaproblemene på alvor. Dette alvoret burde lokalpolitikere og planleggere i Kristiansand ta innover seg. Miljø- og klimahensyn kombinert med byarkitektoniske hensyn burde veie tungt i møtet med utbyggerne, som naturligvis primært tenker lønnsomhet.
Kristiansand er ikke i nærheten av å nå klimamålet på 80 % utslippsreduksjon innen 2030 - mål som politikere selv har vedtatt. I stedet styrer vi, i følge en Cicero rapport, mot bare 13 % reduksjon (ref. Fvn 6. november), og det er redningsplankene elbil og biodrivstoff som skal stå for disse prosentene.
Kanskje det er på tide å tenke utover "elbil-boksen" og handle utifra et bredere perspektiv, der det miljømessig gunstige ved å rehabilitere/sirkulere får større plass. Med på kjøpet redder vi restene av byens arkitektoniske sjel.
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no