KOMMENTAR 15.2.21: Oppsiktsvekkende uttalelser fra APs Mette Gundersen og rådgiver Jan Erik Lindjord bekrefter at det har vært vanlig praksis å holde lukkede møter mellom administrasjonen og utvalgte politikere. En slik praksis er gift for tilliten til det kommunale folkestyret, og avslører vesentlige svakheter i kommunens ledelse, såvel på administrativ som på politisk side.
Av Bernt H. Utne, publisert 15.2.21
Det har vakt oppsikt at Arbeiderpartiets gruppeleder Mette Gundersen tar selvkritikk og erkjenner at det ikke var i tråd med den nye kommuneloven å avholde et lukket politisk møte med administrasjonen. Hun sier i en artikkel i Fædrelandsvennen 8. februar at "den nye kommuneloven krever at denne type informasjon fra administrasjonen må gis til alle partier samtidig". I samme artikkel forklarer hun at man "etter 20 år i politikken tillegger seg noen vaner, som kan være vonde å vende". Administrasjonens representant på det omtalte møtet var rådgiver Jan Erik Lindjord. Han forteller i samme artikkel at hans deltakelse på møtet var "i tråd med vanlig praksis".
Vi har gjennomgått kommuneloven i ny og gammel versjon uten å kunne se at det har skjedd vesentlige endringer som berører denne problemstillingen. Ordføreren er nå som før ordfører for alle, og alle medlemmene av kommunestyret er likestilt, med samme rett på adgang til informasjon - som de alltid har vært. Kommunestyret er som kollegium kommunens øverste organ, som ordføreren er en del av.
I en uttalelse til Argument Agder presiserer kommunedirektør Camilla Dunsæd at møteprinsippet er beskrevet i lovens forarbeid, og i kommentarene til den nye kommuneloven. Dersom administrasjonen bidrar til å gjennomføre slike møter "trekker det i retning av at det er et møte i kommunelovens forstand". Det ryddigste, forteller Dunsæd til Argument Agder, er derfor "at administrasjonen ikke deltar i møter med enkeltpartier eller samarbeidende politiske partier for å gi informasjon".
Det kan føre til spekulasjoner om administrasjonen har sin egen politiske agenda som fremmes overfor politikere som oppfattes som "åpne" for dens ønsker.
Uttalelsene fra Mette Gundersen og Jan Erik Lindjord må taes som en bekreftelse på at det lenge har vært vanlig for administrasjonen å delta på lukkede møter med en politisk agenda. Særlig uttalelsen fra Lindjord er oppsiktsvekkende. Den kan bare forstås dithen at slike møter har vært en del av en innarbeidet praksis i kommunen. Uttalelsen gir dermed næring til de som hevder at viktige avgjørelser har blitt fattet i en engere krets bak lukkede dører.
Slik praksis er gift for tilliten til det kommunale folkestyret. Det kan føre til spekulasjoner om administrasjonen har sin egen politiske agenda som fremmes overfor politikere som oppfattes som "åpne" for dens ønsker. Men praksisen kan også utlegges som at administrasjonen er mer lydhør for viljen til det politiske flertall, eller deler av det politiske miljø. Uansett medfører slik praksis at det skapes usikkerhet om grenseoppgangen mellom administrativ og politisk ledelse.
Ordførerens og varaordførerens involvering i denne type møtevirksomhet er heller ikke uproblematisk. Begge er til for hele kommunestyret, og skal behandle alle likt. Samtidig er de en del av det politiske miljø, og har således sine interesser å ivareta på vegne av de velgere som har stemt på dem. I praksis kan det fort bli en vanskelig balansegang hvis de lar seg involvere for sterkt i de løpende politiske prosesser. Det ryddigste er utvilsomt at ordfører og varaordfører deltar i diskusjonene innad i sine partigrupper, men overlater forhandlingene mellom partiene til gruppelederne.
Saken avslører vesentlige svakheter i kommunens ledelse, såvel på administrativ som på politisk side. Det er prisverdig at kommunedirektør Camilla Dunsæd nå innskjerper administrasjonens deltakelse på lukkede politiske møter. Såvel ordfører som varaordfører bør også reflektere over egen involvering i de politiske prosessene. For ingen av dem er kommunens øverste sjef. Det er det kommunestyret som er !