• Argument

Hva har skjedd med strømprisene - og hvorfor ble det slik? (2)

Analyse 27.10.2021: Hvordan kan det ha seg at strømmen du får inn i stua kan koste deg 3 kr pr kilowatt-time (kWh) når driftskostnaden for å produsere den utgjør 3 - 4 øre ? Hvem forsyner seg av mellomlegget? Og hva er det som gjør at en husholdning som bruker lite strøm betaler mye mer pr kWh enn en som bruker mye? Det skal vi i en artikkelserie forsøke å gi en forklaring på. Her følger andre del.



Nettdrift og nettkostnader

Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 27.10.2021


Nettselskapene

Nettdriften skal sørge for at distribusjonen av strøm til abonnentene blir sikker og effektiv. For denne delen av virksomheten er det fra sentralt hold (NVE) lagt strenge føringer. Her skal egentlig fremdeles et slags selvkostprinsipp gjelde, men med mulighet for fortjeneste for de som driver effektivt.


I dag er det en rekke nettselskaper spredd over hele landet. De eier distribusjonsnettet og lokalnettet i sitt lokale område. Derfor er nettleien som abonnenten betaler, avhengig av hvor forbruket skjer. Den er delt i en fast del som er et årlig fast beløp, og en variabel del som følger forbruket. Innenfor rammen av dette skiller man litt mellom abonnentene. Bor du i blokkleilighet, så er fastbeløpet litt lavere enn om du bor i enebolig. Og har du tilgang til mer effekt enn det som er vanlig, kanskje fordi du ønsker å kunne lade elbilen hurtigere, så koster det ekstra. Hytteabonnenter har en egen tariff. Nettselskapet som du hører til kan gi nærmere opplysninger om dette.


Bosted bestemmer hvor mye du betaler

Om du har en billig eller dyr nettleie, avhenger derfor av hvor du bor og hvem som eier nettet. Og det kan du ikke gjøre noe med. Sammen med nettavgiften blir samtidig elavgift og avgift til Enova tatt med. De har ikke noe med selve nettavgiften å gjøre, men er en statlig avgift som påløper for hver kilowattime du forbruker. Den kunne derfor slik sett gjerne vært innkassert som en del av kraftleveransen.


Dyrest er selve nettavgiften i deler av Møre og Romsdal med kr 13 626 for et årlig forbruk på 20 000 kWh. Billigst er det i Eidsfoss i Innlandet med kr 4 446, når vi ser bort fra Finnmark og deler av Troms. Der gjelder egne regler av klimamessige årsaker.

Som nevnt så vil staten ha sitt

Abonnenter på Agder ligger omtrent på gjennomsnittet totalt sett. Her er beløpet kr 6 625 for en husholdnings som bruker 20 000 kWh. Beløpene inkluderer merverdiavgift.

Som nevnt så vil staten ha sitt. Det beløpet er likt for alle sluttforbrukere som bruker 20 000 kWh, og består av elavgift med 20,875 øre pr kWh og avgift til Enova med 1,25 øre pr kWh, til sammen 22. 125 øre pr kWh. Med forbruk på 20 000 kWh øker dette regningen med kr 4 425 på årsbasis. Og da har staten allerede innkassert merverdiavgift på selve nettleien.


Men bruker du bare 10 000 kWh?

Det gir en paradoksal virkning. Sparer du på strøm, så blir prisen pr kWh høyere! Dette illustreres godt av nettleien i Agder. Der koster fastdelen kr 3 750 pr. år, inklusiv mva, mens den variable delen koster 14,375 øre pr kWh inklusiv mva. Med et forbruk på 10 000 kWh så blir selve nettleien 51, 875 øre pr kWh. Årsbeløpet for 10 000 kWh forbruk blir dermed 5 187,50. Årsaken er at fastavgiften jo er lik enten du bruker 10 000 kWh eller 20 000 kWh eller et høyere forbruk.


Nettleien stimulerer ikke til sparing av strøm

I forslag til budsjett for 2022 er el-avgiften foreslått redusert med 1,5 øre pr. kWh.. Likevel forventer man at el-avgiften vil innbringe mer enn 10 milliarder kroner for 2022.

Jeg har illustrert hva nettleien her i Agder utgjør for forbruk fra 10 000 til 40 000 kWh pr år slik:

Forbruk (kWh)

Netttleie (øre / kWh)

Avgift til staten (øre / kWh)

Sum (øre / kWh)

10 000

51,875

22,125

74,00

20 000

33,125

22,125

55,25

30 000

26,875

22,125

49,00

40 000

13,375

22,125

35,50

Vi ser at den som bruker mye, får en lav nettleie pr kWh.. Den som bruker lite, får en høy nettleie pr kWh.. Hvis den som bruker lite i disse trange tider slår av panelovnen, kler seg godt og reduserer forbruket med 1 000 kWh, så øker nettleia på de resterende 9 000 kWh til 54,04 øre pr kWh. Du betaler nå kr 4 863,60, mens det du betaler ved å bruke 10 000 kWh utgjør kr. 5 187,50. Besparelsen utgjør kr 323,90.


Nettleien motiverer derfor ikke til å spare strøm. Og leverandøren ønsker det heller ikke. Hvis alle sparer 10 % så dekker man ikke inn hele nettkostnaden. Da må nettprisen uansett økes.

For alle.

Sparer alle strøm, går nettleien opp

Komplisert puslespill

Hva du betaler er derfor et komplisert puslespill. Slik har det ikke alltid vært, og slik burde det ikke være. Og her har politikerne en mulighet til å agere. Kommunene har jo flertall i Agder Energi. Foreløpig har de vært mest opptatt av å få et stabilt utbytte. Endringer i utformingen av nettleien trenger ikke påvirke utbyttemulighetene.


Dette er heller ikke noen kritikk av Agder Energi. Realiteten er nok at kostnaden for abonnenter med lavt forbruk «koster» mer enn de med høyt forbruk. Og kostnadene ved nettet vil måtte dekkes inn. Sparer alle strøm, går nettleien opp. Løsningen må derfor være at lavere forbruk må kompenseres av andre enn netteier.


Rettferdig system?

Er det rettferdig at bostedet bestemmer hva du skal betale for å få tilgang til strømnettet?

Kommunen eller distriktet der du bor er avgjørende for hva du må betale i nettleie. Som vist til er den i noen områder mer enn dobbelt så dyr som andre steder i landet. Er det rettferdig?


Abonnenten kan ikke velge nettleieleverandør, i motsetning til det som gjelder for kjøp av kraft. Så her fungerer i alle fall ikke det frie marked. Men om det skal være slik er primært et politisk spørsmål.


Tjener netteier på driften av nettet?

Ja, i alle fall noen, er det korte svaret. Agder Energi Nett hadde et gjennomsnittlig resultat før skatt for 2019 og 2020 med 190 millioner. Noe av dette har muligens annet opphav enn monopolvirksomheten. Men det utgjør ca. 950 kroner pr abonnent.

Men denne delen av virksomheten er vel reelt sett risikofri.

Agder Energi Nett driver åpenbart effektivt i forhold til de mål som er fastsatt for dette. Nettet utgjør mer 28 000 km med linjer, og selskapet oppgir at verdien av nettet utgjør 20 milliarder kroner, selv om nettet har en bokført verdi som utgjør ca 4,5 milliarder.


Effektiv drift kommer oss alle til gode. Så sånn sett er det ikke urimelig at det premieres. Men denne delen av virksomheten er vel reelt sett risikofri. Underskudd i monopoldriften dekkes opp i kommende års nettleier. Og som tidligere nevnt; midlene går dels til staten i form av skatt som neste omgang deles i et visst omfang med kommunene. Og resten deles i Agder Energi tilnærmet likt mellom kommuner og stat som eiere.


Hvem betaler?

Det er jo vi abonnenter som har betalt dette. Var det meningen? Agder Energi oppgir at nettleien i 2020 utgjør 35,9 % av en gjennomsnittlig husholdningskunde totale årlige kostnad. Jeg tror at prosentandelen er lavere i et normalår. For både i 2019 og 2020 var kraftprisene lave; det var varme år, i alle fall på Agder.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no