KOMMENTAR: Vadseth brukte velkjente retoriske knep i sitt angrep på Argument Agder på et møte i Presseveteranenes forening nylig: stråmann-argumentasjon og latterliggjøring. Han hevdet at Argument gjør et dårlig journalistisk håndtverk og bryter presseetiske prinsipper.
Av Per M. Mathisen og Øyvind Andresen, publisert 12.9.20
Hans-Christian Vadseth kom med harde utfall mot Argument Agder på et møte i Presseveteranenes forening på Håndtverkeren onsdag 9.9. Tema var artikkelserien til Einar Guldvog Staalesen og Aage P. Danielsen om Fædrelandsvennens nyere økonomiske historie, om hvordan avisen er blitt fratatt ressurser, til dagens situasjon hvor de ikke eier noenting.
Vadseth brukte velkjente retoriske knep i sitt angrep på Argument Agder: stråmann-argumentasjon og latterliggjøring. Han trakk fram den enorme utviklingen som har vært i det norske mediebildet de siste 20-30 årene, fra én statskanal til det mangfoldet vi har i dag, med digitale plattformer hvor en snur og vender seg. Så brukte han det som begrunnelse for en kritikk av artiklene i Argument Agder, som angivelig ikke hadde tatt dette inn over seg. Artiklene til Guldvog Staalesen og Danielsen handler imidlertid ikke om mediemangfoldet, men om overføringen og tapping av verdier fra avisselskapet Fædrelandsvennen til et profitt-drevet morselskap (Schibsted).
Arguments Øyvind Andresen trakk i sitt innlegg fram, med henvisning til Åsa Linderborgs siste bok, at det er grovt når Schibsted krever 10-14% årlig avkastning i sitt eierskap i svenske Aftonbladet, og samtidig halverer journaliststaben. Dette latterliggjorde Vadseth ved retorisk å spørre om hvem det er som skal bestemme hvor stort utbytte et konsern skal få ta – 1%, 2% eller 0% ? Han omgikk da behendig poenget til Andresen om at 10-14% utbytte er langt over hva som kan regnes som en rimelig fortjeneste på investert kapital, og at det blir ekstra grelt når journaliststaben samtidig halveres. Det er også grelt sett i lys av at avisproduksjon er subsidiert av det offentlige med momsfritak på abonnement. Og hvorvidt et slikt profittkrav er forenlig med god avisdrift synes å være uinteressant for Vadseth. For han mente at utbyttepolitikken til store konsern og investeringsfond er en naturlov – det er bare slik det er, og ikke noe å gjøre med. Som om ikke politikerne kan sette rammer for det som oppfattes som samfunnsviktige funksjoner – hvis politikerne hadde ønsket.
Men Vadseth hadde mer på hjertet. I stedet for å diskutere kveldens tema benyttet han anledningen til å gå til angrep på Argument Agders ferske intervju med Nils Nilsen. Han siterte noen innledende spørsmål i intervjuet, som han mente var grenseløst naive og lite informative, som f.eks.: «Kan jeg kalle deg forretningsmann ? Er det slik at du har noen utdanning ?» Han insinuerte at Nilsen verken var ferdig utdannet lærer eller kystskipper, og mente Argument Agder opplagt burde ha faktasjekket det. Disse innledende spørsmålene var på ingen måte sentrale i intervjuet med Nilsen. Vadseth forsøkte her å spille rollen som dreven retoriker for å diskreditere en meningsmotstander.
Så hevdet Vadseth at Argument Agder brøt presseetikken så det sang ved å gi «lystløgneren» Nilsen en talerstol uten å gi samtidig tilsvarsrett til de personene som fikk alvorlige beskyldninger rettet mot seg. Men de hadde fått beskjed om intervjuet på forhånd, at det inneholdt påstander som burde kommenteres, og at de ville få øyeblikkelig tilsvarsrett om de ønsket det. Argument Agder har til tross for oppfordringen ennå ikke hørt noe fra de personene som angripes av Nilsen. Vadseth sto selv og brøt reglene om tilsvarsrett når han anklaget en navngitt person for å være lystløgner, en person som ikke var til stede i rommet og kunne forsvare seg.
Vadseth var sår fordi Argument Agder ikke hadde tatt opp noen av de angivelige 41 dokumenterte løgnene til Nilsen, som Vadseth tidligere hadde skrevet om i Fædrelandsvennen. Vi har klart å oppspore én artikkel hvor Vadseth står som førsteforfatter, datert 21.11.19. Her presenterer han en liste på 20 «løgner». Hvor de andre 21 kommer fra er uklart. Av de 20 såkalte løgnene er i hvert fall halvparten diskutable påstander fra Nilsen. Vadseth mener altså at det han skrev i Fædrelandsvennen for nesten ett år siden burde være obligatorisk bakgrunnsinformasjon når vi skriver om Nilsen. Vadseth har åpenbart meget høye tanker om seg selv og egen betydning i samfunnsdebatten.
Vi viser ellers til vår artikkel «First House – den femte statsmakt», hvor vi stiller spørsmål ved hvordan man kan vite om Vadseth snakker på vegne av seg selv eller en betalende kunde. Det er problematisk at personer som Vadseth opererer som samfunnsdebattant samtidig som vi ikke vet noe om hvilke forretningsforbindelser han er betalt av for å drive påvirkningsarbeid.
Vadseth mener at Argument Agder bedriver et dårlig journalistisk håndtverk. Vi fikk imidlertid støtte fra sjefredaktør Ljøstad i Fædrelandsvennen som syntes det var bra at det dukker opp nettsteder som oss.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no