• Argument Agder

Fædrelandsvennen 2020 - Hvordan gikk det egentlig?

Analyse 03.09.2021: Avisens økonomisider gjennomgår jevnlig årsregnskapene for utvalgte selskaper i distriktet. Der gir man årsregnskapet karakterer i form av smilefjes når resultat og andre måltall er på topp, og med surt fjes når tallene er svake.

I år har avisen gjennomgått sitt eget årsregnskap og tildelt seg selv toppkarakterer på alle områder.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 03.09.2021


Og ut fra tallene i årsregnskapet ser det riktig så bra ut; egenkapitalen er styrket, driftsresultatet er tilsynelatende bra. Men går vi bak tallene, så aner vi at glansbildet falmer.

Innestående i bank er redusert fra 104 millioner til 19. Det har ført til at avisen ikke lenger har finansinntekter. Driftsresultatet er påvirket av mottatt statlig koronastøtte med 4,2 millioner i et år som likevel ga et positivt driftsresultat. Opplagstallene viser fortsatt nedgang, på tross av et godt år for avisbransjen. Egenkapitalen er styrket ved at pensjonsordningen for ansatte er svekket.

Ved inngangen til året var situasjonen dyster; egenkapitalen var på et lavmål

Ved inngangen til året var situasjonen dyster; egenkapitalen var på et lavmål, koronaepidemien skapte usikkerhet, og selskapet var uten andre ressurser enn sin egen stab av ansatte. De andre tjenestene som er nødvendige for å kunne levere avisen til leserne ble kjøpt fra andre. Det gjelder lokaler, produksjon og distribusjon. Og stoffet leveres ikke utelukkende av avisens redaksjonelle medarbeidere; nå hentes stoff fra samarbeidende aviser innenfor konsernet og fra frittstående journalister utenfor avishuset.


Vi deler ikke ut karakterer slik avisen gjør. Men vi ønsker å gi selskapets styre honnør for styrets årsberetning, som gir verdifull informasjon som vi ofte ikke finner i andre årsregnskaper. Samtidig håpet vi at avisen også kunne gi mer informasjon med hensyn til en av de største postene i årsregnskapet; «andre driftskostnader»; som har hatt en oppsiktsvekkende utvikling i 2020. Vi har prøvd å få utfyllende opplysninger fra avisen om dette og enkelte andre forhold, uten å lykkes med det. Artikkelen er også forelagt Fædrelandsvennen for kommentar, men ingen reaksjon er mottatt innen sperrefristen.


Våre kommentarer er likevel slik:


Inntekter 2020

Det er leserne som gir avisen inntekter. Og indirekte er antallet lesere også viktig for den andre hovedinntektskilden som er annonser. Jo flere lesere, jo mer kan man ta seg betalt for annonser. Hvordan gikk det i koronaåret 2020?

Fædrelandsvennen var 1 av 17 storbyaviser som hadde synkende opplag, på tross av sin tilnærmede monopolstatus i Kristiansand.

Opplagstall og leserinntekter

Opplaget sank. Fra 37 344 til 36 614 eller med 2 %. Men inntektene fra salg av avisen økte litt; fra 119 Millioner til 122,7. Det gir en økning på 3,1 %. Samtidig ser vi at vårt abonnement økte med 5 %. Vi mener derfor at økningen i omsetning nok skyldes pristilpasning, og forklarer hvorfor inntektene økte noe.

Avisen er ingen «billig» avis. Vårt abonnement har økt i pris fra kr 3 600 i 2018 til 5600 i 2020.

For papiravisen er opplaget 19 303 i 2020, mens det i 2019 var 20 981.

Antallet lesere (papir og digitalt) var tilnærmet uforandret, men slik at antallet er redusert for papiravis, og at denne reduksjonen er oppveid av at antallet digitale lesere økte. Løssalgsinntektene sank fra 5,0 MNOK til 4,2 MNOK.

Opplagstallene for norske aviser økte i 2020. Fædrelandsvennen var 1 av 17 storbyaviser som hadde synkende opplag, på tross av sin tilnærmede monopolstatus i Kristiansand.


Annonser og koronastøtte.

Annonsesalget sank drastisk i 2020, fra 97,3 MNOK til 80,5 MNOK. Størst var fallet for papiravisen med 12,8 MNOK mens digitale annonser falt med 4 MNOK. Styret oppgir at de derfor søkte og fikk tildelt 4,2 MNOK i koronastøtte.

Årsregnskapet viser at de egentlig ikke trengte dette. Andre innsparinger har resultert i at driften uansett ville blitt positiv. Men støtten har man åpenbart beholdt. Dette er etter vår mening nok et eksempel på hvor lite treffsikker den offentlige koronastøtten har vært.


Driftskostnader

Den store endringen ligger i sekkeposten «Andre driftskostnader». Den er redusert med 31,8 MNOK som jo er en formidabel reduksjon. Men akkurat denne oppsiktsvekkende endringen er ikke omtalt i særlig grad verken av styret eller i noteopplysningene. Vår forespørsel om mer informasjon om dette er ikke besvart. Vi vet derfor ikke hva som ligger bak denne formidable endringen.

Når en forpliktelse forsvinner, så innebærer det som regel at noen taper på det. I dette tilfellet er det de som ville beholdt den gamle ytelsesbaserte ordningen som er avviklet

Lønn, pensjoner

Den andre oppsiktsvekkende endringen i kostnadsbildet er at tjenestepensjonsordningen som et flertall av de ansatte hadde, er avviklet, i den forstand at den ikke lenger er en forpliktelse etter regnskapsreglene. Den tidligere forpliktelsen er regnskapsført fram til utgangen av året og deretter inntektsført med 31,0 MNOK.

Når en forpliktelse forsvinner, så innebærer det som regel at noen taper på det. I dette tilfellet er det de som ville beholdt den gamle ytelsesbaserte ordningen som er avviklet. Riktignok har de alle fått fripoliser og i tillegg fått løfte om å få kompensert for premiedifferanse fram til de fratrer. Men om det er tilstrekkelig til å sikre seg, vet vi ikke noe om.

Hva er så egentlig realiteten bak dette?

Den enkle forklaringen er at inntektsføringen er en engangs sak. Vi tror at det ikke er helt dekkende.

I regnskapet for 2020 øker årets pensjonskostnad med ca 3,2 MNOK. Vi tror at det i mange år framover vil være slik at årets pensjonskostnad vil være høyere enn den var i 2019.

Vår forespørsel om dette er ikke besvart.

Slik sett kan man si at konsernet har tatt med seg store deler av pengene, og ved dette også fått tilbake deler av likviditeten de brukte til å betale for kjøpet av avisen.

Driftsresultat og resultat før skatt.

Driftsresultatet utgjør 10,4 millioner, men inkluderer koronastøtten med 4,2 millioner. Uten denne ville det utgjort 6,2 MNOK.

Samtidig ser vi at finansinntektene er tilnærmet 0, og redusert med 1,2 MNOK fra fjoråret. Innestående i bank er redusert med 85 MNOK fra 104 MNOK til 19 MNOK. Det forklarer hvorfor finansinntektene ikke lenger er eller vil bli noen inntektskilde av betydning for avisen. Hvor er så de 85 millionene blitt av?

Den enkle forklaringen er at andre konsernselskaper har fått deler av disse (57,1 MNOK), uten at avisselskapet mottar rente på beløpet. Slik sett kan man si at konsernet har tatt med seg store deler av pengene, og ved dette også fått tilbake deler av likviditeten de brukte til å betale for kjøpet av avisen.


Egenkapital

Som følge av at avisselskapet slipper å beregne den «gamle» forpliktelsen inntektsfører man denne. I stedet bokfører man en ny forpliktelse, men den er usikret, og gjelder bare frem til den siste ansatte i den gamle ordningen har forlatt avisen. At den er usikret innebærer at disse ansatte får dekket premien, men ikke en garantert regulering etter at man er blitt pensjonist.

Men forpliktelsen er borte regnskapsmessig, og egenkapitalen er betydelig styrket.


Kontantstrøm (EBITDA)

Styret oppgir at den utgjør 14,2 millioner. Ser vi vekk fra koronastøtten er den derfor ca 10 millioner og angir selskapets evne til å skape likviditet. Denne likviditeten kan da enten benyttes til investeringer, til å betale ned gjeld eller til utdeling til eierne etter at eventuell skatt av resultatet er fratrukket. Etter skatt vil kontantstrømmen utgjøre 7,8 millioner.


Konklusjon

Var det et bra år for avisen og avisselskapet?

Eierne er kanskje tilfreds. Avisens redaktør er visst også tilfreds.

Våre myndigheter er neppe tilfreds. De har utbetalt 4,2 millioner til et selskap som ikke trengte det.

Den delen av de ansatte som hadde en lukrativ pensjonsordning er nok bare måtelig tilfreds.

Og hva med leserne? Opplaget synker og avisen er blant de dårligste i klassen.

Det er ikke et godt tegn.


Kommentarer? Gå til vår facebookside, eller send til: post@argumentagder.no