• Argument

AP i Agder er lite miljøvennlig


KRONIKK 12.10.21: Arbeiderpartiet lokalt i Agder har vært stort sett fraværende i kampen for miljøet - næringsinteresser og arbeidsplasser trumfer miljø. Artikkelforfatteren setter det i sammenheng med det historisk tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO nasjonalt.


Youngstorget. Kilde: Wikipedia Commons

Av Tor Punsvik, miljøpolitisk engasjert


Gjennom snart fire tiår har jeg fått kjenne på miljøengasjementet i Agder, både som mangeårig miljøbyråkrat hos Fylkesmannen, og som privat miljøverner. I løpet av denne tida har jeg opplevd Arbeiderpartiet som stort sett fraværende i kampen for miljøet. Snarere har de vært pådrivere for naturrasering i en rekke tilfelle. Det var de lokale AP-lagene som sørget for utbyggingen av Lista Vindpark i Farsund og Buheii Vindkraftanlegg i Kvinesdal, og dermed ødela store naturverdier og redusert livskvalitet for veldig mange mennesker. Hadde AP i Birkenes fått viljen sin så hadde også Oddeheia og Bjelkeberg blitt realisert med samme triste resultat. Det er ikke hensynet til klimaet som har vært motivasjon her, men næringsinteresser og arbeidsplasser. Jeg mener å se dette fenomenet i en lang historisk setting, nemlig som følge av det formelle «giftemålet» mellom AP og LO nasjonalt.


Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 av fagbevegelsen, og den sentrale samarbeidskomitéen (det formaliserte samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet) har fungert siden 1928. Det er lett å forstå at dette hadde betydning da velferdsstaten skulle bygges. Men hva betyr dette fagpolitiske samarbeidet nå, når vi står over for helt andre og mer alvorlige utfordringer ?


Vi er et av verdens rikeste land og burde være et foregangsland i å kjempe for tiltak som kan bøte på miljøkrisa, både hjemme og ute. Men vedtakene på bakrommene ved Youngstorget i Oslo bidrar til å svekke en slik ansvarlig rolle. Vi så det da AP, SP og SV kort tid før stortingsvalget forberedte sine drøftelser. Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, proklamerte høyt og tydelig at det ville være ganske så uaktuelt å gi SV noe som helst i oljepolitikken. Lydig følger Støre dette opp, for Arbeiderpartiet har stor lojalitet til en mektig oljenæring.


APs velvillige behandling av oljeindustrien vil bli husket når historikerne senere tar for seg valgseieren i 2021. Det viste seg atter en gang hva som betyr mest når regjeringspartiet AP lukter at makten er innenfor rekkevidde - og dermed var lillebror Audun Lysbakken ute av den rødgrønne regjeringskabalen. Mange AP-velgere fortvilet da, mens Senterpartiet jublet, for da fikk de realisert sin våte drøm uten SV på lasset. Da AUF liksom SV uttrykte ønske om at moderpartiet skulle si nei til ny leteboring svarte Støre med pedagogisk presisjon: «Det er uaktuelt, det er gjennom nye oljeleting vi skal finansiere det grønne skiftet.» Forstå logikken den som kan.


LO har aldri vært i front når det gjelder hensynet til miljøet, hvilket kom svært tydelig til uttrykk da de i samarbeid med NHO tidligere i år ga en felles - rimelig miljøfiendtlig - uttalelse om industriutvikling framover her til lands. Dette til tross for den særdeles alvorlige klima- og naturkrisa verden står i, med fersk, skremmende rød alarm fra FN, og generalsekretærens sterke oppfordring om at ny oljeleting må stanses.


Hvis det er én part Arbeiderpartiet burde samarbeide mer med, så er det miljøbevegelsen. 

Dessverre er ikke noe av dette overraskende for meg. Gjennom et mangeårig miljøengasjement har jeg opplevd at hensynet til de etablerte samfunnskreftene - som gjerne kalles "hensynet til arbeidsplasser" - gjennomgående trumfer hensynet til miljøvern i arbeiderbevegelsens ledende kretser. Hvorfor er det så få av oss som føler på ubehaget når toneangivende deler av fagbevegelsen slår seg sammen med sterke krefter i partiet og nærmest dikterer samfunnsutviklingen på et så viktig område som klima ?


Hvordan oppstod dette samspillet? På Arbeidspartiets nettsider om Faglig-politisk samarbeid står det: «Fagbevegelsen representerer «hverdagslivets eksperter». Derfor har kontakt med fagbevegelsen alltid vært høyt prioritert for Arbeiderpartiet. Gjennom det fagligpolitiske samarbeidet har vi oppnådd fantastiske resultater for vår bevegelse. …. Fagforbundet er det største forbundet i LO, og Arbeiderpartiet og Fagforbundet møtes derfor jevnlig for drøftinger av felles interesser. 


I den avtalen som i 2016 ble undertegnet mellom Fellesforbundet og Arbeiderpartiet finner jeg tilsvarende formuleringer. Men ikke et ord om bærekraft eller sikring av livsmiljøet mot klima- og naturkrisa. Ikke så rart at AUF har strevd forgjeves i årevis for å dra sitt moderparti i en grønnere og mer framtidsretta retning.


Det formaliserte samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen er etter mitt syn antikvarisk, det truer vårt miljø og bør opphøre. Det hemmer AP som et ansvarlig samfunnsbyggende parti som burde lytte mer til sine unge, og fokusere mer på den verden de skal overta. Hvis det er én part Arbeiderpartiet burde samarbeide mer med, så er det miljøbevegelsen. 



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no