Først når spørsmålet om Tangens kreative skatteplanlegging kom opp på et nasjonalt nivå tok kritikken mot skatteparadisene av i mediene og i organisasjonene. Det viser hvor provinsielt det politiske miljøet i Kristiansand er.
Av Øyvind Andresen – publisert 20. mai 2020
I noen saker virker det som om politikerne i Kristiansand befinner seg i en lekegrind. Der leker de med en tøydokke som heter Nicolai og bygger en kunstsilo med legoklosser. En håndfull personer i Kristiansand har i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag. Vi har ment at byen ikke skal ta imot en "kunstgave" fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».
Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis flommer over i mediene – og blant folk flest. Et illustrerende eksempel gir Julie Brodtkorb, leder for representantskapet i Norges Bank. Hun forteller følgende til Morgenbladet: «Jeg sto på Rema 1000 og skulle betale for to Grandiosa. Han i kassa spurte hvorfor han måtte betale så mye skatt av sin lønn, mens han som skal bli sjef i Oljefondet kan drive fra skatteparadiser. Det ble lang kø bak meg, for jeg måtte forklare hva rollen til representantskapet er: ikke å velge sjefer i Norges Bank, men å påse at lover og retningslinjer i banken følges.»
Da jeg leste dette tenkte jeg at når «mannen i kassa» stiller slike relevante spørsmål, da har vi kritikerne av skatteparadis fått et gjennombrudd. Da Tangen i 2015 offentliggjorde at han ville donere sin kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum, sto alle dører åpne. Det var en nesten samstemt hyllest til byens store velgjører fra akademia, kunstorganisasjonene, museumsfolk og politikere fra SV til Frp. Særlig i Kristiansand Arbeiderparti spratt sjampanjekorkene. Ordførerkandidat for partiet ved valget i 2015, Mette Gundersen, uttalte: «Det er ikke til å tro. Jeg måtte rett og slett gi den mannen en klem.» (Fvn 25/4 – 15). Denne ukritiske omfavnelsen av mangemilliardæren har vært typisk for Kristiansand Aps politikk fram til i dag.
Da jeg leste dette tenkte jeg at når «mannen i kassa» stiller slike relevante spørsmål, da har vi kritikerne av skatteparadis fått et gjennombrudd.
Samtidig var det liten forståelse i kommunen for at Tangens penger var skitne. Da Halvor Fjermeros fra Rødt tok opp spørsmålet om Tangens bruk av skatteparadis i en interpellasjon i bystyret 11/5-2016, fikk han følgende svar fra ordfører Harald Furre: «Det er ikke ulovlig å registrere selskaper i såkalte skatteparadis, dette gjør blant annet også Redd Barna.» Han sikta tydeligvis til Redd Barnas kontor i Geneve i Sveits!
Furres utsagn illustrerer den fullstendige kunnskapsløsheten og likegyldighet overfor skatteparadisenes destruktive virksomhet som dessverre har dominert det politiske miljøet i Kristiansand. Partiene lokalt har brutt med den politiske enigheten i Norge om at skatteparadis er et onde. Særlig Ap lokalt har kommet i klemma nå som ledende folk i partiet og LO uttaler seg i kritiske ordlag, både mot Tangen og Norges Bank. Fylkeslagene til Ap i Agder har vært mer delt i sitt syn på Tangen og Kunstsiloen.
Fædrelandsvennen har redaksjonelt fullt ut støtta Tangen selv om kritiske røster i stor grad er sluppet fram i leserbrev og kronikker. Men kritikken er ikke blitt fulgt opp av undersøkende journalistikk.
«Venstresida» har også totalt svikta sin oppgave og har støtta Tangens Kunstsiloprosjekt med få unntak. Motstanden mot Kunstsiloprosjektet ble i stedet ført av høyresida, primært fra Vidar Kleppe i Demokratene, som har protestert heftig mot at «bystyret er i lomma på mangemilliardæren Tangen». Hans argumentasjon har dreid seg om sløsing av offentlige midler og Tangens nettverksbygging, ikke finansfyrstens spekulative økonomiske disposisjoner. Demokratene håva inn stemmer i kommunevalget på denne saken, og venstresida mista en gyllen anledning til å komme på offensiven.
«Du har i hovedsak gitt slike gaver til AKO Foundation (…) Disse gavene har gjort det mulig for deg å få betydelige lettelser fra inntektsskatt i Storbritannia, som du ellers ville ha lidd under i forbindelse med din fortjeneste.»
Tangens venner har også blåst av dem som har ment at «kunstgaven» var en del av Tangens skatteplanlegging. Da er det interessant å lese hva Tangens juridiske rådgivere i firmaet Taylor Wessling skriver i et brev datert 20/2-2020 til Tangen, offentliggjort av Norges Bank (her i VGs oversettelse): «Du har i hovedsak gitt slike gaver til AKO Foundation (…) Disse gavene har gjort det mulig for deg å få betydelige lettelser fra inntektsskatt i Storbritannia, som du ellers ville ha lidd under i forbindelse med din fortjeneste.»
Et argument har vært at Tangen ikke har gjort noe ulovlig, men da glemmer man at hele systemet er rigga for de rike, som kan betale en skokk med høytlønte advokater og konsulenter som leiter etter ethvert hull i lovverket for å slippe unna skatt. Men skatt er grunnlag for enhver sivilisasjon. Vi andre derimot godtar derfor «å lide» videre under skattepresset.
Det er først når spørsmålet om Tangens kreative skatteplanlegging har blitt flytta opp fra et lokalt plan i Kristiansand og kommet opp på et nasjonalt nivå, at kritikken mot skatteparadisene har tatt av i mediene og i organisasjonene. Det viser hvor provinsielt det politiske miljøet i Kristiansand er.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no