KRONIKK 24.02.21: Samtalen om Gartnerløkka og ringvei har kjørt seg fast. Vi må parkere den sinte retorikken og vurdere nye veigrep.
Av Jørn Arnold Jensen, publisert 24.02.21
I årtier har landsdelens hovedfartsåre gått gjennom Kristiansand sentrum. Aller verst er flaskehalsen fra Baneheia-tunnelen og et stykke videre mot vest.
I 2015 vedtok bystyret i gamle Kristiansand en reguleringsplan for denne strekningen, formelt kalt E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen-Breimyr. Ferdig utbygd skal den gi raskere gjennomstrømming av trafikk, integrere ferje, jernbane og annen offentlig transport, pluss gjøre havnedriften mer effektiv. Dessuten skal nærliggende gater og eiendommer få et løft.
Detaljene i Gartnerløkka-prosjektet er det lov å være uenige om. Men kan luftkvalitet, fremkommelighet og sentrums attraktivitet vinne på det, høres det ut som en god idé.
Detaljene i Gartnerløkka-prosjektet er det lov å være uenige om
Men så var det ringveien rundt Kristiansand sentrum, som kommunen vil at Nye veier AS tar fatt på – men etter Gartnerløkka-utbygging i regi av Statens Vegvesen. Det er litt tvil om hvor mange prosent trafikkavlastning ringveien vil gi, men tallet tretti synes å være nokså allment akseptert.
Ulike forslag til innsparingsgevinster ved bygging av ringvei (omtalt i Fædrelandsvennen av Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros 12.11.20) har vært gjort, og fagfolk og interessegrupper, blant andre Næringsforeningen i Kristiansand og Lastebileierforbundet, har argumentert for at denne veien bør bygges først, og så fort som mulig.
En vinnersak for de som vil ha ringvei først, er raskere bortfall av gjennomgangstrafikk i Kvadraturen. En ferdigstilt ringvei vil også gjøre ombyggingen av Gartnerløkka-strekningen lettere, i og med at den kan tilby omkjøringsalternativer.
Ringvei ... kan tilby omkjøringsalternativer
Å lede tungtransport til havna og godsterminalen på Langemyr utenom bykjernen er en annen samfunnsgevinst. Belastningen på lokalveier utenfor sentrum vil også bli betraktelig mindre.
Selv bor jeg nær Setesdalsveien, ikke langt unna Christianssands Bryggeri. Der dundrer vogntog og søppelbiler forbi store deler av døgnet. For ikke å glemme bussene, på vei til og fra depotet på Dalane. Alt på en vei som ikke holder stort bedre standard enn mange boliggater.
La oss se på argumentene. Følger du passe med i lokale medier, har du fått med deg at tålmodigheten hos myndigheter og politisk ledelse er tynnslitt. Forståelig nok, kanskje, siden diskusjonen bølger frem og tilbake uten at floken løsner.
Det som er mindre forståelig, er begrunnelsene som legges frem. Grovt forenklet verserer det to hovedargumenter for å starte med Gartnerløkka og avvente ringveien. For det første er det er for seint å snu, får vi høre. Bystyret har bestemt seg, og da må demokratiske spilleregler følges.
Det andre argumentet handler om storbymidler som forsvinner dersom ikke planene for Gartnerløkka-Meieriet realiseres først. Det pekes på at prosjektet ligger under Statens vegvesen, mens ringveien tilhører Nye Veier. Utsettelse av det ene vil påvirke det andre negativt, sies det.
Nå får vi følge vedtakene, gode eller dårlige.
Ikke alle får dette til å henge godt sammen. Legger du vrangsida til, høres det ut som kommunen sier: Det kan godt være det finnes smartere måter å samordne ringveien og Garnerløkka på. Men toget er kjørt. Nå får vi følge vedtakene, gode eller dårlige.
La oss se på retorikken: Mange innbyggere ser altså ikke fornuften i dagens planer. Så mange faktisk, at de stemte inn et betydelig antall protest-politikere i dagens bystyre. Nå skal det sies at det også lå andre årsaker bak. Bompengemotstand, skepsis til Kunstsiloen og havneplaner, samt misnøye med kommunesammenslåingen var blant dem.
De nyankomne bystyrerepresentantene var jevnt over lite trent i politikk, enn si interessert. Flere av dem ser dessuten annerledes på sosialpolitikk, kultur og innvandring enn de etablerte politikerne. Deres verbalangrep på bystyremedlemmer, grunnløse beskyldninger og mangel på debattkultur har vanskeliggjort saklig drøfting i kommunestyret. Det har også diskusjonene rundt veibyggingen lidd under. I sin kronikk 18.02 i Fædrelandsvennen beskriver Einar Dåstøl Langeland denne utviklingen godt.
Tilhengere av «Gartnerløkka først» slår skeptikerne i hartkorn med populister og konspirasjonsteoretikere.
Alt dette har ført med seg at Ikke så få tilhengere av «Gartnerløkka først» slår skeptikerne i hartkorn med populister og konspirasjonsteoretikere. Det har vært mer enn antydet at innvendingene primært har utspring i populisme og den beryktede kanalen Sørlandsnyhetene.
Et grelt eksempel i så måte er stråmannsargumentasjonen i Ytringskomiteens medlem Steinar J. Olsens ganske ferske tirade i Fædrelandsvennen (18.01.21). Der sammenstiller han kritikere av Gartnerløkka, kulturbevilgninger og havneutbygging med trumpister, falske nyhetsspredere og det som verre er.
Det finnes en vei ut av uføret. Tilslørende og hissig retorikk må brøytes vekk. Alle fortellinger om at prosedyrer og strukturer gjør det umulig å endre noe, må vike. Tida er kommet for et nytt og uhildet blikk på hva som skaper best og grønnest mulig infrastruktur – i en by som ellers kjennetegnes av gode hensikter og mange gode politikere.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no