Protestene mot tyske myndigheters korona-tiltak har de siste par ukene tiltatt i styrke, med demonstrasjoner i en rekke større tyske byer. Mange av demonstrantene er utvilsomt vanlige mennesker som frykter for de økonomiske følger av korona-pandemien, men mange er også ytterliggående politiske ekstremister som «fisker i rørt vann».
Av Bernt Utne – publisert 21. mai 2020
«Ich will mein Leben zuruck» (jeg vil ha livet mitt tilbake) roper en eldre mann i Berlin, og får dempet applaus fra omkringstående demonstranter. Protestene mot myndighetenes korona-tiltak har de siste par ukene tiltatt i styrke, og sist helg var det demonstrasjoner med tusener av deltakere i en rekke større tyske byer. Selv om aksjonene var godkjent av myndighetene ble vilkårene om avstand til nærmeste med-demonstrant og antall deltakere systematisk brutt.
Demonstrantene var en broket forsamling av vanlige innbyggere, konspirasjonsteoretikere, vaksinemotstandere og politiske ekstremister, hovedsakelig fra ytterste høyre fløy.
Usikkerheten om koronavirusets opphav gir grobunn for ulike konspirasjonsteoretikere, som har konstruert en cocktail av fantasifulle forklaringer. Strålemotstanderne hevder eksempelvis at 5G-mastene, som nå i stadig større tempo spretter opp i byene, reduserer immuniteten mot viruset. Og Microsoft-grunnlegger Bill Gates skal via vaksine ønske å injisere en chip egnet til overvåking slik at han kan bli enda rikere. Noen hevder at koronaviruset er falske nyheter, og at det hele bare er en konstruksjon for å undertrykke innbyggerne.
Slike konspirasjonsteorier er ikke noe nytt. De oppstår gjerne når noe uventet og sjokkerende har skjedd som ikke helt enkelt lar seg forklare. Etter terrorangrepene 11. september 2001 florerte konspirasjonsteoriene i USA, og de mest fantasifulle forklaringer ble lansert. Menneskenaturen søker forklaring, og når denne ikke umiddelbart finnes, konstrueres det forklaringer som fordeler skyld for elendigheten. Hvis slike forklaringer får feste seg i større grupper av befolkningen kan det bli ubehagelig for dem som utpekes som de skyldige.
Usikkerheten om koronavirusets opphav gir grobunn for ulike konspirasjonsteoretikere, som har konstruert en cocktail av fantasifulle forklaringer.
Særlig farlig kan det bli når slike konspirasjonsteorier blir legender som utnyttes for politiske formål. Den mest kjente av slike legender er den såkalte «dolkestøtlegenden». Da Tyskland tapte 1. verdenskrig skjedde det ikke som følge av et militært nederlag på slagmarken, men som en følge av et internt politisk og økonomisk sammenbrudd som fikk statsmakten til å kollapse. Hundretusener av tyske soldater som kjempet innbitt ved fronten, opplevde plutselig at det de kjempet for brøt sammen bak dem. En av soldatene var Adolf Hitler. I kaosårene etter nederlaget utviklet Hitler og hans medløpere forestillingen om dolkestøtlegenden. Soldatene ved fronten var blitt dolket i ryggen av forrædere, de såkalte «novemberforbryterne». Det var en blanding av jøder, kapitalister, sosialister og spekulanter hevdet Hitler. Og mange trodde etter hvert på ham, med de følger det fikk.
Det er mot denne bakgrunn man må forstå den uro som den tyske utgaven av Politiets Sikkerhetstjeneste, Bundesamt für Verfassunsgschutz (BAV), gir uttrykk for i forbindelse med de omfattende korona-protestene. Til fjernsynskanalen ZDF (tilsv. TV2 i Norge) uttalte presidenten for BAV, Thomas Haldenwang, etter helgens aksjoner at han frykter at ekstremister kan utnytte situasjonen for å undergrave tilliten til myndighetene. Mange av demonstrantene er utvilsomt vanlige mennesker som frykter for de økonomiske følger av korona-pandemien, og mange avviser også myndighetens anti-koronatiltak på ideologisk eller religiøst grunnlag. Men mange er også ytterliggående politiske ekstremister som «fisker i rørt vann» for å oppnå politisk gevinst.
Og kanskje har demonstrasjonene hatt en virkning? De upopulære tiltakene for å begrense korona-pandemien oppheves nå fortløpende i Tyskland, og langsomt forsøker landet å komme tilbake til normalen. Men helsefaglige begrunnelser, som i begynnelsen av pandemien hadde første prioritet, er de siste uker kommet mer i bakgrunnen. Nå dreier det seg mer om økonomiske forhold, og ønsket om å leve et normalt liv. Og bakom gjærer åpenbart frykten for å gi næring til den politiske ekstremisme som kan utnyttes til å destabilisere landet.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Comentarios