• Argument

Svar til styreleder i Kristiansand Havn

24.11.20: Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros skrev en kronikk om ringvei versus Gartnerløkka-prosjektet publisert i en forkortet utgave i Fvn 12.11.20 , og i sin fulle lengde delt opp i to artikler her og her i Argument Agder 13.11.20 og 14.11.20. Styreleder Kjell E. Haavold i Kristiansand Havn kommenterte kronikken i Fvn 17.11.20. Vi publiserer her Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros sitt tilsvar til Haavold (også publisert i Fvn).




Gunnar E. Nøding og Halvor Fjermeros, publisert 24.11.20


Nå vil ikke Kristiansand Havn lenger bli tatt til inntekt for Gartnerløkka-utbyggingen, men hevder at deres interesse her kun er erstatningskrav som har med å sikre at de får igjen tilstrekkelig areal av det som Gartnerløkka-prosjektet beslaglegger på grunn av veiutvidelsen.

Slik leser vi innlegget av styreleder Kjell E. Haavold i Kristiansand Havn i Fædrelandsvennen 18. november. Han hevder at vår konklusjon i kronikken om ringveien og Gartnerløkka framstår som særdeles uklar, og at det er beklagelig at undertegnede blander havnas grunneierbehov med dem som kjemper for Gartnerløkka.


Men her bidrar Haavold selv til å skape stor uklarhet omkring eierforholdene. Vi siterer: «Havna er en betydelig grunneier i området og en utbygging vil legge beslag på store deler av det som i dag er en velfungerende fergeterminal. Havnas anliggende i denne saken er at vi som grunneier ikke skal bli skadelidende og at vi skal ha erstattet fullt ut de arealene vi mister til utbyggingen». Og senere i artikkelen gjentar han: «havnas behov for å sikre sine grunneier- og havneinteresser».


Her må det øyeblikkelig oppklares: Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF) og dermed ikke grunneier av områdene de disponerer til havnedrift. Det er kommunen som er grunneier, selv om det i enkelte sammenhenger kan se ut som om Kristiansand Havn har opptrådt som «en stat i staten», og dermed tilsynelatende som grunneier, i det de viser til havneloven.


Forøvrig ser vi at styreleder Haavold ikke har tatt vårt hovedpoeng i kronikken, og det er derfor av allmenn interesse at denne siden av saken blir enda klarere og tydeliggjort. Når havnegata utvides mot havna, beslaglegger den selvsagt areal som Statens Vegvesen / Gartnerløkkaprosjektet må erstatte. Så langt er vi enige, men når det må lages en havnegate som krever opparbeidelse av en ny lang jernbanekulvert, ny jernbanetunnel, bygging av nye spor som må etableres på den andre siden av dagens havnegate, når all infrastruktur i vei må opparbeides på nytt, når store deler av adkomsten ned til havna må legges i brokonstruksjon, ja, da blir dette veldig kostbart. I de drøftinger som i vinter fant sted i KS2-prosessen, mente BaneNOR at alle disse omlegginger som ny havnegate medførte ville koste opp mot en milliard kroner. Dette belastes Gartnerløkkaprosjektet, og er udiskutabelt en del av bompengefinansieringen.


Vårt hovedpostulat er at kostnadene ved å bygge ny havnegate må belastes de som skal utvikle og bygge leiligheter og annet næringsareal i havna, på Odderøya og på Lagmannsholmen. At havna har interesse i dette er åpenbart, men at de skjuler seg bak utsagnet at «havneområder som beslaglegges av utbygging må erstattes” bidrar til å tåkelegge den enorme subsidiering som ny havnegate er for framtidige eiendomsutviklere av havnefronten.


Denne problemstillingen med Gartnerløkka-prosjektet har dessverre ikke vært framme i debatten ved beslutningen av prosjektet. Og her kan vi være med på at hovedansvaret for manglende informasjonen ligger på kommunens ledelse og ikke fullt ut på Kristiansand Havn.