• Argument

Strømpriser og strutsepolitikk


KOMMENTAR 4.10.21: Som en følge av EØS-avtalen har Norge sluttet seg til EUs energiunion og overlatt styringen av kraftutveksling og strømpriser til EUs energibyrå ACER. Det lar seg ganske enkelt ikke forene med at ledende politikere ønsker å bruke rimelig norsk vannkraft til å bygge nye "grønne" industrier.



Storvassdammen ved Blåsjø. Kilde: Wikimedia Commons

Av Per M. Mathisen, publisert 4.10.21


Det har nylig vært medieoppslag om kraftkrevende industri og faren for nedleggelser som følge av høye strømpriser. 1. oktober åpnet den nye strømkabelen til England (« North Sea Link»). Den vil med all sannsynlighet medføre ytterligere stigning av strømprisen. Terje Andre Hansen, konserntillitsvalgt ved kinesisk-eide Elkem, uttalte 21.9 til Klassekampen at "Utenlandske eiere er her på grunn av én ting: stabile, lave kraftpriser (+stabil arbeidskraft)". Hovedtillitsvalgt Cay Nordhaug ved Glencore, Kristiansand var dagen før i samme avis bekymret: "Utenlandske selskaper vil neppe nøle med å flytte produksjonen ut av Norge hvis de ikke får fortsette å nyte godt av lave kraftpriser".


Spørsmålet er hva Norge skal bruke sin miljøvennlige kraft til. Flere politiske partier vil bygge opp nye, «grønne» industrier som batteriproduksjon og hydrogenproduksjon ved hjelp av rimelig kraft. Det er bare én hake ved dette: 22.mars 2018 sluttet Norge seg til EUs energiunion. ACER (EUs energibyrå) er «vaktbikkja» som skal passe på at det hersker fri flyt av energi / elektrisitet i EU- og EØS-området. Markedet skal styre strømprisen, og den skal «harmoniseres», dvs. utjevnes, over landegrensene. Når politikere snakker om nasjonal kontroll med kraften og strømprisene, står det i direkte motsetning til EUs målsetting.


Arbeiderpartiets skriver i sitt program at «... fornybar energi skaper store eksportmuligheter for Norge innen nye grønne verdikjeder som fornybar produksjon, hydrogen, biobasert prosessindustri, batterier og maritim transport.» Også SV har store planer om det grønne skiftet: «Vi må realisere det fantastiske potensialet vi har i Norge innenfor batteri-industri, havvind, grønn skipsfart, bio, hydrogen, karbonfangst og –lagring.»


Men ingen av de to partiene forklarer hvordan de vil opprettholde Norges konkurranse-fortrinn – rimellig elektrisk kraft til industrien – nå som vi har tilsluttet oss EUs energiunion. Partiet Rødt har skjønt dette: "Rødt sier nei til bygging av nye kraftkabler, og ja til å trekke Norge ut av EUs energibyrå ACER".


Vi må snart få en realistisk debatt om begrensningene EØS-avtalen setter for å føre en selvstendig, nasjonal energi- og industri-politikk. Vår vordende statsminister mener at EØS er «hellig» og ikke under noen omstendigheter skal «settes på spill». Men da burde Støre være ærlig nok til å innrømme at det er markedet som skal få styre strømprisene.


I følge SSB er vannkraft vår desidert mest lønnsomme fornybare naturressurs. Med tilslutning til EUs energiunion har Norge dessverre gitt fra seg muligheten til å bruke dette som et konkurransefortrinn i bygging av nye "grønne" industrier. Og tillitsvalgte ved våre eksisterende kraftkrevende industribedrifter har all grunn til å være bekymret for fremtiden.

Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no