top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Stor forskjell på helsetilbud til kvinner og menn

Kronikk 22.06.2023: Kvinner oppfattes i helsevesenet som "små menn", og behandling av kvinnesykdommer er nedprioritert i forhold til menns helse mener utvalg som har utredet betydningen av kjønn for helse.


Illustrasjon: Kvinnehelse, foto Unsplash

Av Birgitte Kleivset og Randi Øverland for kvinnegrepet, publisert 22.06.2023


Og hvem kommer dårligst ut? Selvfølgelig kvinnene denne gangen også!


Utredning om kvinnehelse

Christine Meyer, professor ved NHH, var i Kristiansand mandag 12.juni. Hun ledet utvalget som har foreslått 75 tiltak for å bedre og oppnå likeverdige helse- og omsorgstilbud for kvinner og menn i Norge. Meyer hadde rundt 80 kvinner som lyttende og engasjert publikum i Kristiansand da hun informerte om innholdet og forslagene i utredningen.

Det var Senter for likestilling ved UiA og Kvinnegrepet som arrangerte lunsj-seminar.

Utredningen er nå samlet i NOU 2023:5 «Den store forskjellen – om kvinnehelse og betydning av kjønn for helse»


Ulikheter i behandlingstilbudet

Innholdet, som er basert på kunnskap, er nedslående. Selv etter å ha jobbet med likestilling og likeverd i minst 70 år til sammen, ble vi to overrasket over de store kjønns-forskjellene og mangel på kunnskap, formidling og behandling av typiske kvinnesykdommer. Meyer understreket at helsevesenet har behandlet kvinner som «små menn». Dette til tross for at biologien er høyst forskjellig, livene leves ulikt og sykdommene rammer ulikt hos menn og kvinner. Utvalget har presisert at status når det gjelder kvinnehelse, er lav innen helsevesenet. SSB har klare undersøkelser på dette. Samordning generelt og spesielt mellom f. eks. kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er for dårlig. Det mangler forskning og kunnskap. I tillegg er det for få som lytter til de mange som forteller om egne opplevelser, enten det er pasienter eller pårørende.


Finansieringssystemet prioriterer menn

Som eksempel på skjevfordeling viste Meyer også helt konkret til finansieringssystemet. Sykehusene blir belønnet etter hvilke tjenester de utfører. Ett eksempel er beløpet på ca kr. 19 000,- som overføres for hver prostata-operasjon. Den tar gjennomsnittlig en time, mens en normal fødsel gir sykehuset ca kr 12 000,-!

Det retoriske spørsmålet er da om hvor mange som har opplevd en fødsel som tar mindre enn en time?

Og hvilken oppfølging skjer etter at kroppen har vært gjennom en vanskelig fødsel? Og hvilken oppfølging får et barn, en ungdom eller en voksen kvinne etter å ha vært utsatt for overgrep? Vi vet at stadig flere blir rammet av psykiske lidelser og at økningen er høy blant unge jenter.

Det er en kjent sak at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Hvor mye skyldes mangel på likeveldige helse- og omsorgstjenester. Kunne penger vært spart med bedre helsetilbud? Produksjonstapet når noen er sykemeldte er skyhøyt.


Oppnevning av utvalg

Da Erna Solberg sin Regjering satte ned utvalget, var mandatet å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge. Utvalget ble bedt om å se på utfordringer blant kvinner når det gjaldt risiko og forekomster av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. De ble også bedt om å undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndter i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning. Regjeringen til Jonas Gard Støre supplerte med noen nye medlemmer, og valgte å la utvalget gjøre seg ferdig.


Politisk behandling

I utgangspunktet ble det pekt på at tiltakene skulle finansieres innenfor dagen rammer. Utvalget har prissatt de 75 forslagene til en milliard kroner. Høringen er avsluttet og det store spørsmålet er hva Regjeringen gjør nå. Helse- og omsorgsministeren har sagt at hun vil bruke høringsuttalelsene i arbeidet med kvinnehelsestrategien, som hun tar sikte på å legge fram tidlig neste år. Mange er spente på om det vil komme «friske» penger sammen med kvinnehelsestrategien? Kravet om ei stortingsmelding er sterkt, men foreløpig har ministeren avvist et slik ønske. Spørsmålet er om Regjeringen får et stort nok press på seg slik at utvalgets arbeid resulterer i en bred debatt der alle partiene får delta og komme med sine synspunkter og forslag. Mange har allerede krevd Stortingsbehandling!


Behov for oppfølging

Vi for vår del er redd for at det blir lite ut av de gode forslagene dersom vi ikke engasjerer oss og sier skikkelig ifra - samordnet! Håper på støtte fra våre mannlige parter, men tror det må til en omfattende kvinnemobilisering både lokalt og nasjonalt!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



bottom of page