Kronikk 02.08.2023: Norges evne til å ivareta våre interesser i nordområdene er et produkt av norsk militær evne og regjeringens politiske vilje. For tiden har vi ingen av delene!
Av Jacob Børresen, publisert 02.08.2023
High north - low tension?
I statsminister Jonas Gahr Støres kronikk i Aftenposten mandag 24. juli, om norsk sikkerhet var det mye han ikke nevnte. Blant annet om situasjonen i nordområdene som følge av den økte spenningen mellom Russland og Vesten, og konsekvensene for Norges mulighet til å videreføre den politikken daværende utenriksminister Støre så glimrende og presist formulerte med slagordet «High North Low Tension». Det er grunn til å spørre om denne målsettingen fortsatt ligger fast, og i så fall om regjeringen, og det sikkerhetspolitiske flertallet på Stortinget, er seg bevisst at Norge gjennom de sikkerhetspolitiske grep vi har foretatt etter den kalde krigen både har bidratt til å øke spenningen i nordområdene, og svekket vår evne til å dempe spenningen.
Grepene har vært basepolitikken og de selvpålagte øvingsbegrensningene, i kombinasjon med høy grad av norsk militær tilstedeværelse
Basepolitikken og norske selvpålagte begrensninger
Nå, som flere ganger under den kalde krigen, er økt spenning i nord først og fremst et produkt av økt spenning mellom Washington og Moskva. Men vi har tradisjonelt trodd og ment at Norge, gjennom kloke sikkerhetspolitiske grep, har kunnet bidra til å forhindre at nordområdene ble et konfrontasjonsområde hvor styrker fra begge sider sto utgruppert overfor hverandre, og hvor uhell eller misforståelser utilsiktet kunne komme til å utløse væpnet konflikt. Grepene har vært basepolitikken og de selvpålagte øvingsbegrensningene, i kombinasjon med høy grad av norsk militær tilstedeværelse. En viktig grunn til at denne politikken stort sett var vellykket er at også russerne, på grunn av sårbarheten til de vitale marinebasene på Kolahalvøya, er opptatt av at nordområdene ikke må bli et nytt konfrontasjonsområde.
Økt konfrontasjon i Arktis
Den norske lavspenningspolitikken er nå under press. Det skyldes selvsagt den økte spenningen mellom øst og vest, på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Men høy spenning mellom øst og vest har vi opplevd før, uten at det har ført til press for at Norge skulle oppgi sin lavspenningspolitikk. Det nye nå er den økte tilgjengeligheten i Arktis som følge av klimaendringene og nedsmeltingen av isen i Polhavet. Det har gjort at USA nå i økende grad ønsker å konfrontere Russland i Arktis. Sjefen for USAs marine har f eks tatt til orde for å etablere en ny flernasjonal øvingssyklus i Arktis. At USA har fått gjennomslag for at Norge, Sverige og Finland skal underlegges NATO-kommandoen i Norfolk, USA, og ikke den europeiske i Brunssum, Nederland, er uttrykk for det samme.
Økte rettigheter for USA
Tilleggsavtalen med USA som oppretter et antall områder i Norge der USA har særskilte rettigheter, og der amerikansk lov, amerikansk valuta osv er gjeldende, er først og fremst en konsekvens av at det norske Forsvaret er bygget ned i den grad at Norge ikke lenger er i stand til å ivareta USAs og NATOs behov for tilstedeværelse, oversikt og kontroll i nordområdene, slik som under den kalde krigen. Men den er også uttrykk for USAs nye fokus på Arktis.
Men dette at vi i så stor grad har bygget ned, i praksis nesten avviklet, det norske Forsvaret, har bidratt til å svekke vår forhandlingsposisjon vis a vis USA på dette området.
Konsekvens av et svekket nasjonalt forsvar
Dette er en utvikling stikk i strid med norske sikkerhetsinteresser, og den er langt på vei selvforskyldt. Vi har vært alt for ettergivende for amerikansk press, har i for liten grad vært villige til å utnytte det faktum at USA ikke er til stede i nordområdene av hensyn til Norge, men fordi Washington har sterk interesse av kontroll med Norge i nord og farvannene utenfor. Men dette at vi i så stor grad har bygget ned, i praksis nesten avviklet, det norske Forsvaret, har bidratt til å svekke vår forhandlingsposisjon vis a vis USA på dette området. Når ikke vi har evne og vilje til å «holde orden i eget hus», må vi finne oss i at USA ivaretar sine interesser ved å gjøre det selv.
Ingen evne - ingen vilje
Norges lavspenningspolitikk er avhengig av et sterkt og troverdig norsk forsvar, og en regjering med vilje til å motstå amerikansk press for å konfrontere Russland i nord. I øyeblikket har vi ingen av delene.
Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap..
En kommentar til Jacob Børresens artikkel som fremmer et annet perspektiv, skrevet av Arne Morten Grønningsæter, vil bli publisert fredag 4. august.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no