Koronakrisa har aktualisert debatten om selvforsyningsgraden her til lands. Som mange andre land har vi gjort oss avhengige av import av livsnødvendige medisiner, smittevernutstyr, korn – og kraftfor – i stor skala.
Av Halvor Fjermeros, publisert 13. april 2020
Forsvarerne av en globalisert økonomi har argumentert for at en høyt oppdrevet handel over landegrenser og verdenshav, herunder matimport, er et ubetinget gode. Landbruksminister Olaug Bollestad har forsøkt å berolige nasjonen ved å slå fast at det er mat nok til alle. I kronikker og debatter hevder hun at «Norge er selvforsynt med melk, korn og kjøtt» og at «selvforsyningsgraden i Norge er om lag 50 % når vi måler kalorier». En kronikk av statsråden sto på trykk i Fædrelandsvennen 3. april. Som på refleks overtar avisa på lederplass statsrådens argumenter og slår et slag for fortsatt globalisering med standardargumentet om at «den har bidratt til å løfte svært mange mennesker ut av fattigdom (…) og til betydelig økt levestandard i vår del av verden.» Dette framstår som temmelig kraftløse argumenter når koronakrisa har avdekket en grunnleggende sårbarhet i verdenshandelen.
Norsk jordbruk må måles på omfanget av bruken av norsk jord. Gjør en det, så kommer Norge ut blant landene i Europa med aller lavest selvforsyning
En som har reagert på dette er forfatter og småbruker Svenn Arne Lie. I innlegg i flere aviser (deriblant Aftenposten 8. april) hevder han at Bollestad snakker usant: «Landbruksmyndighetenes definisjon av selvforsyning bygger på et gedigent falsum.» Dette er så innarbeidet at det står presisert i regjeringens landbruksmelding: «Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.»
Det må forstås dithen at importert fôr skal regnes som norske ressurser, og i tallet 50 % er det medregnet import av en million tonn råvarer til kraftfôr. Lie mener at selvforsyningsgraden, om man korrigerer for import, bare er på 35-40 %. Han utfordrer definisjonen av selvforsyning: Norsk jordbruk må måles på omfanget av bruken av norsk jord. Gjør en det, så kommer Norge ut blant landene i Europa med aller lavest selvforsyning.
Fra 1990 til i dag er om lag en million dekar matjord gått ut av produksjon, en reduksjon på over 25 %. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anslår at i 2018 var nær 1,5 millioner dekar gressarealer og beitemark klassifisert som ute av drift.
Vern av matjord i det jordfattige Agder, og særlig i pressområdet Kristiansand, har lenge hatt dårlige vilkår.
Koronakrisa må få konsekvenser for norsk jordvern. Det vil kreve en endret praksis også lokalt. Vern av matjord i det jordfattige Agder, og særlig i pressområdet Kristiansand, har lenge hatt dårlige vilkår. Den nyvalgte koalisjonen i Kristiansand har imidlertid i sin politiske plattform et punkt om jordvern: «Alle planer der matjord er regulert til andre formål, skal gjennomgås for å se på mulighetene for tilbakeføring til landbruks-, natur- og friluftsområder. Det skal utarbeides en jordvernplan».
Det foreligger offensive planer om utbygging av en hel helsebydel, inkludert et såkalt barnehospice, på Egsjordene som har noe av byens beste matjord. Dette lyder skjærende falskt i disse tider. Argument lover å følge denne kampen med argusøyne i tida som kommer.