Kommentar 04.03.2024: Arbeiderpartiet sliter med oppslutningen både på nasjonalt og lokalt plan. Det er partiets egen feil. Lokalpartiets angrep på egen partiledelse og regjering i kommunedelingssaken har kostet lokalpartiet dyrt. Og innholdet i partiets politikk har mange kjernevelgere vansker med å se har et sosialdemokratisk fingeravtrykk.
Av Bernt H. Utne, publisert 04.03.2024
Fallende oppslutning
Utforbakken har vært bratt. Både sentralt og lokalt har Arbeiderpartiet glidd jevnt og trutt nedover på meningsmålingene. Oppslutningen på landsbasis er for tiden godt under 20%, og Fremskrittspartiet puster nå på flere målingen Ap i ryggen. Resultatet fra siste lokalvalg var heller ingen trøst for sterkttroende partikamerater. I Kristiansand gikk partiet under Kenneth Mørks ledelse tilbake med 4,1 prosent, og endte på magre 14,2 %. Det er imidlertid langt bedre enn Respons Analyses meningsmåling for VG fem dager før valget. Det viste en oppslutning om Ap i Kristiansand på syltynne 10 %.
Den endte med en pinlig kanossagang for partileder og statsminister Jonas Gahr Støre foran et fulltallig pressekorps. Som luktet politisk blod. Statsministerblod.
Egne feilvurderinger
Og det er åpenbart lokalpartiets egen feil. Selv om det sitter langt inne for sentrale tillitsvalgte å innrømme. For de har stort sett lagt skylda på kaoset i bystyret. Som har vært ledet av partiets egen ordfører, Jan Oddvar Skisland. Partiet har altså selv hatt ansvar for det som det gir skylden for nedturen. Nemlig den turbulente og kaotiske tilstand i bystyret. Men turbulensen skyldes i følge Mørk "ting vi ikke rår over".
Og med det tenkte han nok på den ulykksalige kommunedelingssaken. Den belastet utvilsomt partiet. Men lokalpartiets håndtering av saken gjorde det ikke enkelt for Mørk og den daværende Ap-ordfører Skisland. De iverksatte i protest mot regjeringens beslutning om en innbyggerhøring i Søgne og Songdalen en veritabel opprørsbevegelse mot egen partiledelse. Den endte med en pinlig kanossagang for partileder og statsminister Jonas Gahr Støre foran et fulltallig pressekorps. Som luktet politisk blod. Statsministerblod.
Opprør mot partiledelsen
Og det skjer jo ikke hver dag. At en Ap-ordfører i en stor by leder an et opprør mot eget parti og regjering med truende og hardtslående retorikk er heller ikke hverdagskost. Men opprøret var dårlig begrunnet og slett gjennomført. Og for ordfører Jan Oddvar Skisland var det heller ikke første gang han kom i konflikt med sin partiledelse. Første gang var det riktignok i forhold til partilederen i et annet parti, Kristelig Folkeparti. Under valgkampen i 2005 kritiserte han sin daværende partileder Dagfinn Høybråten (Kr.F) for hans lederstil. Det ble ikke nådig tatt opp i hans daværende parti. At en politiker, som i to valgperioder var ordfører for to forskjellige partier, i begge perioder klarte å falle to partiledere fra forskjellige partier i ryggen hører utvilsomt til sjeldenhetene. I alle fall i norsk politikk. Og for Skisland, som allerede hadde kunngjort at han ikke tok gjenvalg, ble konfrontasjonen sommeren 2022 med sin partileder og statsminister en nedtur. Taperen ble Arbeiderpartiets lokallag med dets ordførerkandidat, Kenneth Mørk.
Politisk innhold
Men Arbeiderpartiet sliter også med det politiske innhold. Som mange mener mangler sosialdemokratisk profil. Partiets knefall for markedsliberalismen, innledet under Gro Harlem Brundtland, og videreført av Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, har ført til en glidende aksept for at økonomiske incentiver er et nyttig redskap i gjennomføringen av partiets politikk. Dermed har partiet kneget seg tett opp til Høyre, og mange velgere har nå vansker med å se forskjell på de to tradisjonelle motpolene i norsk politikk. Det taper først og fremst Arbeiderpartiet på. For i valget mellom originalen Høyre, og kopien Ap, vil de fleste som vektlegger markedsliberalistiske verdier velge originalen. Høyre.
Et godt lokalt eksempel er de eksploderende bompengeavgifter på motorveien mellom Mandal og Kristiansand. Som jager vanlige folk bort fra den trafikksikre og raske motorveien og over på den trafikkfarlige gamleveien
Flate avgifter rammer svake grupper
Dette kan man tydelig se i for eksempel avgiftspolitikken. For avgifter er flate skatter som rammer de svakeste hardest. Som i kroner må betale det samme som de rike. De rike har langt mer å rutte med, og trenger ikke i samme grad snu på krona for å betale alle avgiftene. Når Arbeiderpartiet, i kompaniskap med Høyre, trykker de flate avgiftene til sitt bryst signaliserer dermed partiet at de i realiteten gir blaffen i "vanlige folk". Et godt lokalt eksempel er de eksploderende bompengeavgifter på motorveien mellom Mandal og Kristiansand. Som jager vanlige folk bort fra den trafikksikre og raske motorveien og over på den trafikkfarlige gamleveien. De eneste som tjener på det er de rike som får ha den nye og sikre motorveien for seg selv.
Støtte til Høyre-prosjekter
I energipolitikken støttet Arbeiderpartiet i Kristiansand Høyres ønske om fusjon med
energiselskapet Glitre. Det til tross for betydelig motstand fra Arbeiderpartilag lenger vest i fylket.
Og et annet godt eksempel er lokalpartiets støtte til Høyres prestisjeprosjekt, det fallerte barnepalliasjonssenteret på Eg. Der ledelsen nå nekter å betale husleia, og hevder at
kommunen har gitt en garanti for å kunne tre inn i leieforholdet dersom "foreningen er ute av stand til å betale husleien." Aps erfarne og meget innflytelsesrike gruppeleder, Mette Gundersen, som for øvrig er nåværende LO-leder i Agder, var en sterk støttespiller for dette prosjektet. Hun satt blant annet en periode i styret for firmaet "Vårt Eget Hus". Det skulle forberede byggingen av det private barnepalliasjonssenteret, og da saken kom opp til politisk behandling stemte Arbeiderpartiet enstemmig for Høyre-prosjektet. Og det til tross for at partiet i festtaler og i det sentrale partiprogram er motstander av private løsninger i helsevesenet.
Det som altså kunne ha vært en vinnersak for Arbeiderpartiet skuslet partiledelsen bort ved støtten til høyrepolitikken. Når Høyre i denne saken nå sitter musestille, og håper oppstyret etter fadesen snart skal legge seg, tier Kenneth Mørk. Og noe annet kan han heller ikke gjøre. For han og partiet hans har tross alt vært med på høyreferden.
Ny politisk kurs
Slikt gjør inntrykk på velgerne. De har god hukommelse, og har ingen vansker med å se de lange politiske linjer. Skal Arbeiderpartiet komme ut av det dødvanne som har rammet partiet i dets forsøk på å etterligne Høyres "yndlingsbaby", markedsliberalismen, må partiet revidere knefallet for pengemakten. Og de av partiets tillitsvalgte som sliter med å forstå det bør settes på skolebenken. Fokus for undervisningen kan f. eks. være partilojalitet, fordelingspolitikk og skatteprogresjon. Alternativt kan de velge overgang til Høyre!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no