Når kritikk blir kalt løgn

Synspunkt 23.07.2026: Nicolai Tangen har formidlet til Finansavisen at kritikken av prosessen rundt etableringen av Kunstsilo var tuftet på løgn.

Nicolai Tangen under åpningen av Kunstsilo 11. mai 2024, foto Argument Agder

Av Nils Nilsen, publisert 23.07.2026

Kjære Nicolai Tangen.

Tusen takk for at du formidler kunsten din til almuen på Kunstsilo denne sommeren. 

Jeg elsker kunst, i alle dens former og uttrykk. 

Men du har også denne sommeren formidlet til Dagens Næringsliv at kritikken av den mildt sagt tvilsomme demokratiske prosessen rundt etableringen av Kunstsilo var tuftet på løgn.  

Nicolai Tangen uttalelse til Finansavisen 02.07.2026

Du er for øvrig ikke alene om slike utsagn. Også Fædrelandsvennens kulturredaktør, ledere av Cultiva, filmskapere og andre har vært svært aktive med å kalle en hver skepsis til prosjektet for løgn, og det som verre er. 

Det er sterke ord. Og de fortjener et svar som ikke heiagjengen din i lokalavisene eller politikkens klakører er så begeistret for å møte med åpenhet og nysgjerrighet. 

For meg fremstår kritikken mot kritiske blikk på Kunstsilo som manglende kunnskaper og respekt for demokratiske prosesser og verdier. Også de museale. 

Men det er forskjell på å være uenig og å kalle andres fremstilling for løgn.

At jeg som er kritiker også må tåle kritikk er legitimt. Det må alle som frivillig deltar i offentligheten gjøre – særlig når man uttaler seg om store prosjekter, store penger og store visjoner. Men det er forskjell på å være uenig og å kalle andres fremstilling for løgn. Den forskjellen bør vi være varsomme med å viske ut. For Kunstsilo er ikke lenger bare ditt prosjekt. Det er heller ikke mitt prosjekt. Det er blitt en offentlig institusjon i Kristiansand, finansiert og muliggjort gjennom en kombinasjon av private bidrag, offentlige beslutninger og fellesskapets ressurser. Nettopp derfor må prosjektet tåle spørsmål, kritikk og uenighet.

Det er ikke et angrep på kunsten. Det er demokratiet. Demokratiet er ikke et system hvor den som har bidratt mest økonomisk, får definere hele virkeligheten. Det er heller ikke et system hvor den som har størst faglig tyngde på ett område, får siste ord i alle spørsmål. Demokratiet innebærer også at mennesker uten kunstfaglig bakgrunn kan spørre om økonomi, prioriteringer, prosesser og styring. De kan si: "Jeg er usikker." "Jeg er uenig." "Jeg mener dette kunne vært gjort annerledes."

Det er ikke nødvendigvis løgn. Det kan være samfunnsengasjement.

Jeg har respekt for at du har lagt betydelig energi, ressurser og engasjement i Kunstsilo. Jeg forstår at det må være meningsfullt å se en stor visjon bli virkelig. Jeg forstår også at man kan bli personlig knyttet til et prosjekt man har arbeidet for over lang tid. Men nettopp derfor må vi klare å skille mellom den personlige visjonen og den offentlige institusjonen.

Når en institusjon er etablert som et offentlig museum, følger det med et ansvar som er større enn enkeltpersonenes prestisje.

Offentlige museer er i motsetning til private gallerier, ikke private trofeer. Når en institusjon er etablert som et offentlig museum, følger det med et ansvar som er større enn enkeltpersonenes prestisje. Internasjonale museumsprinsipper bygger nettopp på behovet for faglig integritet, åpenhet, institusjonell tillit og ansvar overfor samfunnet. Det er ikke et spørsmål om å ta æren fra noen. Det er et spørsmål om å erkjenne at institusjoner til slutt blir større enn menneskene som startet dem. Og kanskje er det nettopp der den virkelige verdien ligger? 

Jeg håper ikke Kunstsilo først og fremst blir stående som et monument over Nicolai Tangen og Tangens samling, Tangensamlingen. Eller over noen annen enkeltperson for den saks skyld, selv om enkelte politikere har forsøkt å så ideen om at de ofret seg og tapte valget grunnet edle tanker om kultur som ble til ukultur. 

Jeg håper Kunstsilo blir et sted hvor kunsten får være større enn egoene våre.

Et sted hvor mennesker kan gå inn uten å vite hvem som finansierte prosjektet, hvem som tok initiativet eller hvem som fikk mest omtale. Et sted hvor vi kan se kunst, bli berørt, provosert eller utfordret – og gå ut igjen med noe vi ikke hadde da vi kom inn. 

Hvis det skjer, har Kunstsilo lykkes. Uavhengig av hvem som får æren.

Men jeg mener at offentlige institusjoner må tåle offentlighet. De må tåle at mennesker ser forskjellig på dem. Og de må tåle at også kritikerne kan ha deler av sannheten.

Det er også derfor jeg reagerer når kritikk av prosjektet blir avfeid som løgn. Jeg har ingen ambisjon om å rive ned Kunstsilo. Men jeg mener at offentlige institusjoner må tåle offentlighet. De må tåle at mennesker ser forskjellig på dem. Og de må tåle at også kritikerne kan ha deler av sannheten.

Jeg ønsker ikke å vinne en personlig kamp mot deg, Nicolai. Jeg ønsker heller ikke å frata deg gleden over det du har bidratt til å skape. Men jeg kommer til å fortsette å stille spørsmål når jeg mener det er nødvendig. Ikke fordi jeg hater Kunstsilo. Men fordi jeg mener at store offentlige prosjekter må tåle kritikk.

Du bærer et stort offentlig ansvar på dine skuldre, Nicolai. Ikke la dine egne eller andres private følelser tynge deg ned. Lytt heller til kritikken og la deg inspirere av den.  Det må vi til syvende og sist alle gjøre. Også når vi skal drøfte eller formidle kunst i Kunstsilo. 

Alt godt ❤️

(Artikkelen oppdatert 23.07.2026 kl 1330.)

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no