• Argument

Maktkampen i Høyre - Gitmark med knapp ledelse?

Analyse 20.05.2022: Det har de siste måneder vært en eksplosiv vekst i nye medlemmer for Høyre i Kristiansand. Totalt har partiet siden årsskiftet øket sin medlemsmasse med 26 %. Over halvparten av økningen er kommet etter at en enstemmig nominasjonskomite gikk inn for Mathias Bernander som Høyres neste ordførerkandidat. Det finner mange seg ikke i uten kamp.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 20.05.2022


Gitmarks plan

Etter hvert begynner det å bli klarere hva som egentlig er på ferde i Kristiansand Høyre. Mens Mathias Bernander og hans støttespillere, som i hovedsak består av dagens høyreledelse, trodde at nominasjonskomiteens innstilling ville feie bort all motstand, har Peter Gitmark arbeidet i det stille. Til Argument Agder har han tidligere uttalt at han ville stille som Høyres ordførerkandidat uansett hvilken innstilling nominasjonskomiteen kom fram til. Den I4. januar lanserte han selv i en artikkel i Fædrelandsvennen sitt kandidatur som Høyres kommende frontfigur ved kommunestyrevalget i 2023.

Gitmarks beslutning om å stille i en eventuell kampavstemming ble altså tatt ved årsskiftet. Med en rådgivende urnominasjon som grunnlag leverte nominasjonskomiteen under ledelse av Aase Marthe Horrigmo 10. mai sin enstemmige innstilling. Den anbefalte Mathias Bernander som Høyres kommende ordførerkandidat. En slik klar innstilling skulle normalt føre til at Bernander og hans støttespillere senket skuldrene i visshet om at de hadde kontroll på nominasjonsmøtet 14. juni. Inntil de forrige helg plutselig ble oppmerksom på den uvanlig sterke tilstrømmingen av nye medlemmer den siste tiden. De la da to og to sammen, og kom fram til at Gitmark i det stille over måneder har mobilisert med tanke på å ha flertall på det avgjørende møte den 14. juni.


Bernanders reaksjon

Denne erkjennelsen må ha slått ned som en bombe i Bernanders støttegruppe. Søndag 15. mai sendte nemlig tidligere ordfører og leder i Agder Høyre Harald Furre en høyst uvanlig e-post til partivenner. I denne e-posten oppfordret han til å verve nye høyremedlemmer for å støtte Mathias Bernander. Det er i seg selv uvanlig at en sittende fylkesleder går så direkte inn for en bestemt kandidat på kommunenivå. Men like uvanlig var tidsfristen for innmeldelsen som Furre understreket. Den var allerede dagen etter, mandag 16. mai. Da løp nemlig etter Høyres lover fristen ut for å kunne få stemmerett på nominasjonsmøtet. Det dreiet seg altså for Furre ikke om å verve medlemmer for Høyre generelt, som ville være naturlig og meget legitimt for en fylkesleder, men først og fremt en panikkaksjon for å hindre valg av Peter Gitmark som Høyres kommende ordførerkandidat. Det er i det politiske korrekte Høyre langt fra normalt, og slettes ikke "stuerent".

Urnominasjonen

Men hvorfor fikk Furre og Bernanders støttespillere slikt hastverk? En nærmere analyse av medlemsveksten, tidsspennet hvor veksten har funnet sted og avstemmingsresultatet i urnominasjonen gir en pekepinn. Medlemmer med stemmerett ved kommende kommunestyrevalg, og som hadde vært betalende medlemmer i minst fire uker før urnominasjonen startet, ble invitert til å delta i denne avstemmingen. Den startet 4. april, og resultatet forelå 29. april. Medlemmer som har meldt seg inn etter første uke av mars kan altså ikke ha vært med i urnominasjonen. I alt avga 211 medlemmer stemme. Peter Gitmark fikk 67 stemmer, like mye som Mathias Bernander. Renate Hægeland fikk 77. Til sammen fikk altså Hægeland og Bernander 144 stemmer.


Sterk medlemsvekst

I en egen redegjørelse for Argument Agder klarlegger sekretariatet i Høyre medlemsutviklingen siden årets begynnelse. Til sammen har lokalpartiet til og med 16. mai fått 180 nye medlemmer, mens 13 har meldt seg ut. 178 av de nye medlemmene vil ha stemmerett på nominasjonsmøtet. Over halvparten av disse (95) har meldt seg inn etter at nominasjonskomiteen la frem sin innstilling 10. mai. I oversikten fra Høyres sekretariat sies det "at i tillegg til at nominasjonsprosessen engasjerer mange har lokalforeningene hatt en vervekampanje i april og mai". De fleste av Høyres nye medlemmer har altså meldt seg inn i løpet av de siste to måneder. Totalt er det nå 672 registrerte medlemmer som vil ha stemmerett på nominasjonsmøtet..

Den uvanlig sterke medlemsveksten for Høyre i april og mai har med stor sannsynlighet sammenheng med valget av ordførerkandidat. Først 20. mars ble det endelig klart hvem kandidatene var. De aller fleste av de nye medlemmene har meldt seg inn for sent til å delta på urnominasjonen, og stemmetallet fra denne avstemmingen reflekterer derfor ikke situasjonen på det kommende nominasjonsmøte 14. juni. Sannsynligvis har mange av de nyinnmeldte i april og mai meldt seg inn for å støtte Gitmark som ordfører slik Fædrelandsvennen forteller 16. mai. For hvorfor skulle de melde seg inn for å støtte Bernander, som var ønsket av en enstemmig nominasjonskomite, og derfor tilsynelatende hadde valget av seg selv til ordførerkandidat i sin hule hånd? Normalt følger nominasjonsmøtet innstillingen fra nominasjonskomiteen, som denne gang var enstemmig, og valget av Mathias Bernander burde derfor normalt være en ren formalitet.

Analyse

Men det er det i dette tilfellet ikke. Vi skal forsøke å forklare hvorfor. Sannsynligvis vil de som stemte ved uravstemmingen være de som bryr seg mest om Høyres fremtid, og derfor også de som vil prioritere å delta på nominasjonsmøtet. Det utgjør i overkant av 200 stemmer. I tillegg må man regne med at de aller fleste av de som er nyinnmeldt vil delta. Det er jo nettopp derfor de fleste av dem har meldt seg inn. Og kanskje vil også noen ytterligere av de faste medlemmene som ikke deltok i urnominasjonen møte frem på nominasjonsmøtet når de forstår betydningen av møtet. Det er altså sannsynlig at i overkant av 400, kanskje så mye som 450, vil være til stede den 14. juni. Hvis vi tar utgangspunkt i at samtlige av de som stemte på Renate Hægeland vil stemme på Bernander, og at han i tillegg vil få noen stemmer fra de nyinnmeldte, kan Bernander og hans støttespillere være rimelig sikker på i det minste å få mellom 160 og 180 stemmer. Ved ekstra høyt fremmøte kan han kanskje håpe på nærmere 200 stemmer, men neppe særlig mer.

Peter Gitmark vil altså trolig få de fleste av stemmene til de nyinnmeldte, i tillegg til de 67 stemmene fra urnominasjonen. Hvis 150 av de nyinnmeldte stemmer for Gitmark, hvilket ikke er usannsynlig når man studerer detaljene rundt innmeldingsprosessen, ligger han derfor an til å få minst 220, kanskje opp mot 250 stemmer ved høyt fremmøte.


Gitmark med knapp ledelse

Slik det nå kan se ut leder altså Peter Gitmark med et sted mellom 30 og 50 stemmer på Mathias Bernander. Det utgjør en forskjell mellom kandidatene på ca. 10 % til fordel for Gitmark. Det er ikke mye, og meget kan fortsatt skje. Maksimalt antall stemmeberettigede på nominasjonsmøtet er imidlertid fastlagt. Noen motoffensiv fra Bernanders støttespillere for å verve nye medlemmer er derfor ikke lenger mulig. Eneste mulighet er å mobilisere blant de passive medlemmene, som så langt ikke har bestemt seg i nominasjonskampen. Men der viste urnominasjonen at ingen av kandidatene står spesielt mye sterkere enn den andre. Det kan endre styrkeforholdet mellom Gitmark og Bernander, men i hvilken retning er vanskelig å spå.


Spennende oppgjør som styrker lokaldemokratiet

Det viktigste nå for begge kandidater er å ikke gjøre noen feil som kan påvirke nominasjonsmøtet i negativ retning for dem selv. For Bernander kan et uklokt utspill føre til et sikkert nederlag. Og for Gitmark kan en ubetenksomhet være nok til å frarøve ham seieren.


Situasjonen i Kristiansand Høyre er betegnende for splittelsen som lenge har eksistert tvers gjennom det politiske spektrum i byen. Det har vært "elefanten i rommet". Den alle har kunnet se, men som ingen har våget å snakke om. Altså forskjellen i holdning mellom partienes tillitsvalgte med politiske ledelse og velgerne på den såkalte "grasrota". Det vi nå opplever i Kristiansand Høyre er derfor et "maskefall", hvor Høyres støttespillere ute blant velgerne griper etter makten. Om de lykkes gjenstår å se. Foreløpig ser det ut til at de har overtaket.


Dermed er det duket for en skikkelig kampvotering 14. juni mellom to klare politiske alternativer. Det er ingen ulempe, men snarere en styrke for lokaldemokratiet.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no