top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Leseferdigheter

Kommentar 28.02.2024: Internasjonale målinger (PISA) viser at norske skoleelevers kunnskaper og ferdigheter var dårligere i 2022 i forhold til forrige måling i 2018. Det er bekymringsfullt med tanke på å kunne gi elevene en likeverdig utdanning med like muligheter for alle.


Av Randi Øverland, publisert 28.02.2024


Jeg har lyttet til politisk kvarter der Mimir Kristjansson (Rødt) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) diskuterte hvilke grep en bør ta for at flere gutter skal klare seg bedre på skolen. Det var etter min mening, ingen oppløftende og framtidsrettet debatt. Når det blir foreslått at en kan løse utfordringene med færre timer i ett fag, mot flere timer i praktiske fag og «mindre teori», må jeg melde pass. Det blir for lettvint og generelt. En bør i alle fall ha forslag som en selv mener kan bedre situasjonen og som en kan argumentere for.


Resultatene fra PISA (Programme for International Student Assessment) fra 2022 viser at norske 15-åringer presterer dårligere enn i 2018

Men tema læring er både interessant og viktig. Kanskje ikke bare med fokus på hvordan dagens unge gutter skal klare seg bedre, men samtlige elever. Resultatene fra PISA (Programme for International Student Assessment) fra 2022 viser at norske 15-åringer presterer dårligere enn i 2018. Det gjelder i alle de tre fagene de ble målt i; lesing, matematikk og naturfag. Det mest bekymringsfulle etter min mening, er at antall elever som presterer på det laveste trinnet har steget. PISA 2022 viser også at det er større forskjell på ulike elevgrupper. Hjemmesituasjonen betyr fortsatt mye. Det er ikke minst bekymringsfullt når målene for skolen er å gi alle elever likeverdig utdanning og like muligheter i voksen alder.


Ser vi på lesing spesielt, har økningen blant de som presterer i laveste kategori steget fra 19 prosent til hele 27 prosent. Og hva vil det si? Jo, at disse høyst sannsynlig mangler minimum av basiskunnskap de trenger for å være godt forberedt til videre utdanning og ikke minst arbeidsliv. Arne Jørgen Løvland viser til PIRLS-undersøkelsen som viser at hver 5. tiåring sliter med å forstå tekst. Han minner oss på at vi har tusenvis av funksjonelle analfabeter i tidlig ungdomsalder. Det er skikkelig bekymringsfullt.

Vi vet fra forskning at jo tidligere en kan lese, jo raskere tilegner en seg flere ord som igjen gir større kunnskap og bedre muligheter til å forstå samfunnet rundt oss. Professor Hermundur Sigurdsson fra NTNU understreker at det er grunnleggende viktig å kunne lese, men en må også vite hva ordene betyr. Han legger stor vekt på ordforrådet hos den enkelte og leseforståelsen.


I en undersøkelse fant han at jentene var bedre enn guttene til å lese og å forstå hva de leste. Han begrunner denne forskjell med at jenter helt fra fødselen av blir snakket mer med/til enn guttene, at jenter leser og skriver mer, og dermed forstår mer. Ordforrådet utvikles kontinuerlig og er viktig hele livet. Når Sigurdsson finner at 17 prosent av guttene i en undersøkelse på barneskolen ikke forstår en bestemt tekst, mot 9 prosent av jentene, så viser det kjønnsforskjeller. Og det er etter min mening, ikke vanskelig å forstå at dersom en person får språklig stimulering helt fra fødselen av, bruker språket sitt mye i aktiv dialog, leser jevnlig og meddeler seg skriftlig, så gjør det noe med leseferdigheten, ordforordet og ikke minst utviklingen i hjernen. At det igjen har betydning for teoretisk og praktisk læring er vel ingen overraskelse.


At hjemmesituasjonen har så stor betydning for kunnskaps-utviklingen burde for lenge siden vært tatt tak i på en mer offensiv måte i barnehagene og ikke minst i grunn- og videregående skoler

Et viktig varsku er det også når forskjellene stadig blir større mellom elevgruppene. At hjemmesituasjonen har så stor betydning for kunnskaps-utviklingen burde for lenge siden vært tatt tak i på en mer offensiv måte i barnehagene og ikke minst i grunn- og videregående skoler. Jeg tror f.eks. at leselysten ofte har med måten en motiverer og legger opp undervisningen på. Det samme kan en si gjelder de fleste fagene, men lesing og skriving er basis for å komme videre for den enkelte elev - uansett fag!


Regjeringen har sagt at de vil komme med en melding om mer praktisk og variert undervisning i ungdomskolen. Det blir spennende å se hva de kommer med. Uansett så er det den enkelte lærer og skoleleder som bærer det største ansvaret. Og heldigvis så har vi allerede mange gode eksempler på f.eks. lesestrategier som virker. Intensiv Campus-trening i sommerferien, mange ulike lese-prosjekter, flere analoge arbeidsmetoder istedenfor så mye bruk av digitale verktøy, gode skolebibliotekarer og lærere som sammen har arsenal med gode barne- og ungdomsbøker der en gjerne forteller innholdet og skaper lesemotivasjon, mer lesing fra papir, mye høytlesing og mange frivillige lyttevenner inn i skolen er noen eksempler. Dette sammen med at foreldre og foresatte følger opp og gleder seg over enhver framgang, tror jeg kan utvikle leseferdigheten og leselysten med den.


Tror faktisk at jeg skal melde meg som frivillig lyttevenn!



Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no


Commentaires


bottom of page