• Argument

Løsriving av Søgne

Leder 25.02.2022: Interessegruppen som arbeider for reetablering av gamle Søgne kommune har nå sendt en søknad direkte til departementet om å iverksette en utredning. Dermed settes bystyret i Kristiansand på sidelinjen og mister således direkte kontroll på sakens videre utvikling.


De to vardene i Ny Hellesund utgjorde Søgnes gamle kommunevåpen. Foto: Vidar Ertzeid

Av Bernt H. Utne, publisert 25.02.2022


Verden har de siste ukene fått det inn med teskje. Aps Jens Stoltenberg, nåværende generalsekretær i NATO og påtroppende sjef i Norges Bank, har gjentatt det til det kjedsommelige. Hver enkelt stat har rett til selv å velge sin tilhørighet. Det er flott, men bare for stater - ikke kommuner! Det er så gar en fare for demokratiet, mener Arbeiderpartiets ordfører i nye Kristiansand, Jan Oddvar Skisland.


Som redegjort for i vår artikkel fra 7. januar hevdet Skisland at ved å arbeide for en løsriving av Søgne fra storkommunen viste initiativtakerne at den ikke respekterer inngåtte vedtak. Og mente den dro dette "inn i det useriøse." Denne holdning har professor Jan Fridthjof Bernt fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen liten sans for. Han er spesialist i forvaltnings - og kommunalrett, og ansees innen sitt fagfelt som en av landets dyktigste og mest velrenommerte jurister. Professor Bernt hevder i en betenkning at der departementet finner grunn til det kan en utredning om deling av en kommune igangsettes. Det er nettopp det interessegruppen nå har bedt departementet om å gjøre.


Bakgrunnen for saken er den ulykksalige prosessen forut for sammenslåingen. Det er hevet over tvil at departementet ble feilinformert om resultatet av folkeavstemmingen i Søgne og Songdalen kommuner, og at Stortinget dermed fattet sitt vedtak på sviktende grunnlag. Det er ikke et godt utgangspunkt for å starte et samliv i en ny kommune. Det burde alle ansvarlige aktører erkjenne. Nettopp derfor er det så uforståelig at flertallet i bystyret ikke ønsket å gjennomføre en ny folkeavstemning om en oppløsning av storkommunen.


To forhold synes å være medvirkende for at mange Søgnebeboere har vendt den nye storkommunen ryggen.


For det første dreier det seg om avstanden fra der Søgnefolk bor til der hvor beslutninger fattes. Det er ikke så mange minutter med bil fra Tangvall til Rådhuset på torget i Kristiansand. Men det føles mentalt for mange som å være en "amerikareise" . Det dreier seg altså ikke om en distanse målt i kilometer eller reisetid, men mer om en avstand målt i lokalsamfunnets kulturelle identitet. Og identiteten er viktigere enn mange av forkjemperne for storkommunen har forstått og erkjent.


For det andre dreier det seg om økonomi. Der står forkjemperne og motstanderne av kommunesammenslåingen langt fra hverandre. Mens forkjemperne av storkommunen mener at alle kommunens innbyggere vil tjene på en sammenslåing, er interessegruppen rykende uenig. I en artikkel i Argument Agder 18. februar med tittel Ordfører Skislands skrytebilde hevder for eksempel Morten Mosberg at Søgne ble utsatt for et "ran av kommunens aktiva".


Med interessegruppens søknad direkte til Kommunal - og distriktsdepartementet er bystyret i Kristiansand satt på sidelinjen. Det vil trolig falle ordfører Skisland og mange av bystyrets flertall tungt for brystet. Men søknaden er støttet av hele 2292 underskrifter. Det utgjør nærmere 20 % av innbyggertallet i gamle Søgne kommune, og utgjør en så stor andel av den berørte befolkning at departementet neppe kan unnlate å ta hensyn til det.


Som et gammelt ordtak sier er det i slike saker ikke bare et spørsmål å reie seg opp ei ny seng. Man skal jo som kjent også sove i den. Og da er det en fordel hvis det ikke blir for mye uro rundt det nye sengeleiet. Det har det åpenbart blitt i gamle Søgne kommune. Kravet fra interessegruppen er det derfor ikke vanskelig å støtte.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no