• Argument

Kunstsilo – til velsignelse eller besvær (del 5)

16.11.20: Få planer har vært så omstridt i Kristiansand som ombygging av den gamle kornsiloen fra 1935 til å huse Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) sammen med den meget omtalte Tangen-samlingen. Et spleiselag av hovedsaklig offentlige bidragsytere har sammen med kunstsamleren Nicolai Tangen satt seg som mål å etablere et museum utenom det vanlige. Ambisjonen er å skape en kunstopplevelse som gjør museet til et nytt og attraktivt reisemål for innen- og utenlandske turister. Slik ønsker tilhengerne å sette Sørlandet og Kristiansand på det internasjonale reisekartet med økt interesse for regionen som turistmål.


Argument Agder har i en serie artikler sett nærmere på planene, og drøftet realismen og gjennomføringsevnen. Her følger femte og foreløpig siste artikkel i serien om byggeprosjektet.



Illustrasjon: T. Vestaas

KUNSTSILO-PROSJEKTET - tid for en tenkepause ?


Av Bernt H. Utne, publisert 16.11.20


Kunstsiloen og dens eier Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) er nå inne i krevende farvann, som fordrer kløkt, realisme og ikke minst mot av ledelsen og museets styre for å navigere "siloskuta" trygt videre. Det vet trolig direktør Reidar Fuglestad meget godt. Ellers hadde han nok svart sikrere og mer utførlig på enkelte av spørsmålene Argument Agder stilte ham ved arbeidet med denne artikkelserien.


Fuglestad har skriftlig redegjort godt for arbeidet med å finne gode bygningstekniske løsninger og behovet for økt antall stillinger. Der han blir utydelig er på spørsmål om hva dette vil koste. Og når han blir konfrontert med styringsdokumentets krav om å iverksette kutt ved overskridelse av et forhåndsdefinert kostnadsnivå (det såkalte P50-nivået) blir tåkepraten nærmest pinlig. Det er et alvorlig svakhetstegn. For nettopp her burde prosjektledelsen hatt klare svar på om kunstsiloprosjektet er under kontroll, og på hvordan de skal løse utfordringene.

Prosjektet trenger altså uansett tilleggsbevilgninger. Spørsmålet er hvem som må åpne lommeboken.

Grovt sett har prosjektledelsen og SKMUs styre tre valg. (1) De kan velge å fortsette prosjektet som planlagt, (2) de kan redusere prosjektomfanget ved å iverksette kuttlisten, eller (3) de kan ta seg en midlertidig stopp og kvalitetssikre finansieringsplanen for investering og drift.


Fortsetter de som planlagt, viser Argument Agders nøkterne analyse at prosjektet må tilføres midler i størrelsesorden 50 til 100 millioner kroner. Kostnadene for bygget kan man allerede med stor grad av sannsynlighet fastslå vil overskride rammen på 610 millioner med god margin. Kostnadene for innredning er dessuten stipulert altfor lavt, om man sammenligner med andre museer. Hvis man iverksetter kuttlisten, som man etter styringsdokumentet nå er forpliktet til å gjøre, vil kostnadene kunne reduseres med knappe 30 millioner. Det har imidlertid ingen effekt på de altfor lavt budsjetterte innredningskostnadene. Så selv med et redusert ambisjonsnivå har prosjektet for lite penger.


Prosjektet trenger altså uansett tilleggsbevilgninger. Spørsmålet er hvem som må åpne lommeboken. Det er neppe politisk vilje til ytterligere offentlige bevilgninger. Til det er motstanden i alle partier utenom Høyre og Ap for sterk, og selv i disse to store partiene smuldrer støtten bort, av frykt for hva sluttsummen vil bli. Etter en omstridt kommunesammenslåing med økende utgifter til lovpålagte oppgaver, er det ingen grunn til å tro at det politiske flertallet vil være mer stemt for tilleggsbevilgninger i tiden som kommer. Og bakom spøker korona-pandemien, med de politiske og økonomiske langtidsvirkninger den trolig vil ha.

Kritiske røster, som har ment at man ikke skal gamble med offentlige midler, kan nå få rett.

Da er det neppe noe annet å gjøre for Reidar Fuglestad enn å gå tiggergang til han som betaler mesteparten av lønnen hans, nemlig Nicolai Tangen. Som styremedlem i SKMU har Tangen direkte ansvar og innflytelse i prosjektet. Med seg i styret har han sine nære venn og forretningspartner, tidligere ordfører Arvid Grundekjøn. Styreleder Stein Olav Henrichsen, som også er direktør ved Munch-museet i Oslo, var sammen med Grundekjøn på Tangens kontroversielle luksusseminar i USA høsten 2019. Det vil neppe være kommunikasjonsproblemer som eventuelt stikker kjepper i hjulene for ytterligere pengetilførsel fra Tangens etter sigende meget velfylte lommebok.


Selv om de tekniske løsningene er på plass, er det altså usikkerhet vedrørende realismen i både investerings- og driftsbudsjettet. Kritiske røster, som har ment at man ikke skal gamble med offentlige midler, kan nå få rett. Lokale, regionale og sentrale politikere har latt seg binde til masten i forhold til Tangen og hans forgodtbefinnende. Ubehaget med en slik ferd begynner nok å sige inn hos mange av de ansvarlige. Derfor kan det nå være klokt med en pause i prosjektfremdriften for å kontrollere status, og finne en farbar vei videre.

Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder