• Argument

Kunstsilo – til velsignelse eller besvær (del 4)

12.11.20: Få planer har vært så omstridt i Kristiansand som ombygging av den gamle kornsiloen fra 1935 til å huse Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) sammen med den meget omtalte Tangensamlingen. Et spleiselag av hovedsakelig offentlige bidragsytere har sammen med kunstsamleren Nicolai Tangen satt seg som mål å etablere et museum utenom det vanlige. Ambisjonen er å skape en kunstopplevelse som gjør museet til et nytt og attraktivt reisemål for inn – og utenlandske turister. Slik ønsker tilhengerne å sette Sørlandet og Kristiansand på det internasjonale reisekartet med økt interesse for regionen som turistmål.


Argument Agder har i en serie artikler sett nærmere på planene, og drøfter realismen og gjennomføringsevnen. Her følger fjerde artikkel i serien, som er en vurdering av prosjektets likviditet og budsjettrealisme.



Illustrasjon: T. Vestaas

Likviditet og budsjettrealisme - mange usikkerhetsfaktorer


Av Aage P. Danielsen, publisert 12.11.20


Årsregnskapet for 2019 illustrerer på mange måter utfordringene SKMU må håndtere:

  • Bankinnskudd utgjør 48 millioner, men 35,3 millioner er midler som er øremerket bygg og andre prosjekter. Det er i utgangspunktet derfor 12,7 millioner til å betale annen gjeld.

  • Man har utestående fordringer på 14,8 millioner, hvorav en stor del antageligvis er til gode merverdiavgift. Disse vil man motta relativt raskt, forhåpentligvis.

  • SKMU har leverandørgjeld på 29,5 millioner i tilknytning til siloprosjektet. Den skal betales, vanligvis innen svært kort tid. I tillegg skylder man arbeidsgiveravgift og feriepenger. For disse har man litt mer tid på seg.

Vi ser at tilgjengelige midler ikke er tilstrekkelige dersom alt dette forfaller eller skal tilbakebetales innen 1. januar 2020. Slik er det imidlertid ikke. Det kommer jo også litt inn i januar måned, så foreløpig går dette bra. Men det illustrerer at museet allerede har likviditetsutfordringer.


Det underliggende problem er at egenkapitalen er alt for liten. Den er i løpet av 2019 redusert til 3,5 millioner. Egenkapitalen burde vært stor nok til i alle fall å dekke varige driftsmidler (9,9 millioner); den burde egentlig vært vesentlig høyere, nettopp for å dekke midlertidige likviditetsbehov, som ofte vil oppstå når inn- og utbetalinger ikke følges ad. Det er heller ingen trøst i at det er en merverdi i museumsbygget som nå selges til Cultiva - den skal fullt ut benyttes som del av finansieringen av Kunstsiloen, og vil ikke bidra likviditetsmessig til driften.

Det er derfor uhyre viktig at driftsbudsjettet og inn- og utbetalinger knyttet til dette holder vann, og at man har alternativer i form av kostnadsreduksjoner eller andre muligheter hvis det blir vesentlige avvik. Vi har av disse grunner sett på hvor vi mener risikoen er størst, og hvilke forhold som i denne sammenheng er kritiske.


Egeninntekter

Disse har vært overbudsjettert de siste 3 årene, men på tross av det, og på tross av at de ligger langt under det opprinnelige langtidsbudsjettet, så budsjetterer man fremdeles med inntekter som ut fra tidligere års erfaring er urealistiske. For inneværende år skal man etter budsjettet øke egeninntektene med 85 % i forhold til det man oppnådde i 2019. Butikken, som de siste årene har vist svikt både med hensyn til omsetning og bidrag er ufortrødent holdt på samme nivå som tidligere.


Inneværende år er preget av pandemien, og vi tror derfor at tilskudd både fra AKO-stiftelsen og fra sentralt hold kan redde dette selv om man ikke klarer å holde budsjettet. SKMU har gjort en god jobb med arrangementer og aktiviteter som vel var ment å skulle øke egeninntektene, men økningen har dessverre uteblitt. Og Kulturdepartementet har i vedlegg til tilsagnsbrev nettopp understreket behovet for en realistisk budsjettering av egeninntekter.


Budsjettet for 2021

For 2021 budsjetterer man med en økning i offentlige tilskudd på 10 millioner, selv om søknaden ikke ble imøtekommet i budsjettforslaget. Egentlig er det oppsiktsvekkende at man søkte, for i avtalen mellom Kristiansand kommune og fylket er det uttrykkelig lagt til grunn at fram til siloen er i drift skal nåværende tilskudd reguleres "i samsvar med statsbudsjettets deflator for kommunesektoren". Dette betyr at tilskuddet ikke skal økes fra det man fikk i 2020 bortsett fra prisstigning. Og AKO-stiftelsen har (i flg. SKMU) gitt uttrykk for at beløpet for 2020 på 10 millioner til drift er en engangssak. Så utsiktene for 2021 er alt annet enn lyse. Det mangler 10 millioner i inntekter.


År 2022

Avtalen med kommunen og fylkeskommunen har en klausul om at dersom innflytting ikke har funnet sted innen 30. juni 2022 skal nåværende tilskudd også videreføres for det året. I tillegg er det en forutsetning at kommunen og fylkets bidrag skal utgjøre 40 %, mens Kulturdepartementet skal dekke 60 %. Svaret på hva det sistnevnte blir, kommer i neste års statsbudsjett.


Det er altså betydelig usikkerhet også for år 2022. Det er nå på det rene at innflytting blir utsatt, og neppe vil skje i første halvår 2022. Vi nevner at salgsoppgjøret fra Cultiva skal skje i 2021, og at SKMU skal betale leie for nåværende lokaler fra tidspunktet for mottatt salgsvederlag og til innflytting i Kunstsilo finner sted. Leiebeløpet er ikke med i driftsbudsjettet. Dersom avtalen mellom kommune og fylke legges til grunn, vil det heller ikke for 2022 bli endring i tilskuddet. Budsjettet for 2022 vil da – i likhet med for 2021 – mangle vesentlige inntekter.


År 2023 - første hele driftsår i ny kunstsilo

Første hele driftsår i ny kunstsilo vil derfor bli år 2023. Som nevnt er budsjettet for ny kunstsilo basert på at det offentlige tilskuddet økes vesentlig. Det foreligger ikke noe vedtak på hva det vil utgjøre, og som følge av utsettelsen med innflytting kan det tenkes at man først vet det når statsbudsjettet for år 2023 foreligger. AKO-stiftelsen har garantert for underskudd de første 5 årene med inntil 5 millioner pr år, men forutsetter at inntektstap som følge av lavere offentlig medvirkning enn budsjettert ikke blir dekket. Beløpet på 5 millioner samsvarer med en følsomhetsanalyse SKMU har utført, som innebærer en svikt på 30 % i egeninntekter.


Oslo Economics oppgir i sin rapport fra 2019 at det er betydelig risiko knyttet til billettinntekter, og anslår den til å kunne utgjøre fra 1 til 5 millioner kroner årlig. Det samme gjelder kommersielle inntekter, der utfallsrommet er tallfestet til å kunne gi tap på mellom 0,5 og 3 millioner. Og risikoen for at den offentlige støtten ikke økes blir ansett å være betydelig, med et mulig bortfall på opptil 8 millioner. Vi nevner videre at tomta ikke eies av SKMU, men skal leies for 0,7 millioner årlig. Heller ikke dette er med i driftsbudsjettet, etter det vi forstår.

I budsjettet inntektsfører man bidrag fra restaurantdrift med 3,5 millioner årlig. Vi tror det i tilfelle vil være skatteplikt for driften av denne, og at beløpet som følge av dette vil bli vesentlig redusert.


AKOs garanti tar som nevnt høyde for at egeninntektene kan svikte med 30 %. Det reduserer selvsagt risikoen. Vi kjenner ikke innholdet i avtalen, men viser til at det uavhengig av denne allerede foreligger nye kostnader som ikke er budsjettert, og at det særlig i innkjøringen ofte vil komme ekstra kostnader. AKOS driftsgaranti er et godt bidrag, men dekker ikke fullt ut de beløp som er angitt i rapporten fra Oslo Economics.


Kostnadene ved driften er ut over det som er nevnt, vel dokumentert og begrunnet. Som angitt i kvalitetssikringsrapportene er det likevel slik at kutt og innsparingsmuligheter er begrenset. Og de vil lett føre til at også inntekter blir lavere. Og til sist; budsjettet hviler på en forutsetning om at man skal betjene et lån på 80 millioner. Det avhenger av at byggeprosjektet blir innenfor rammen som er budsjettert. Det ser heller ikke lovende ut.

Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder