Uvær for kunstsiloen !
3.11.2020: Få planer har vært så omstridt i Kristiansand som ombyggingen av den gamle kornsiloen fra 1935 til å huse Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og den meget omtalte Tangensamlingen. Et spleiselag av offentlige bidragsytere har sammen med kunstsamleren Nicolai Tangen satt seg som mål å etablere et museum utenom det vanlige. Ambisjonen er å gjøre museet til et attraktivt reisemål for innen- og utenlandske turister, og derved skape økt interesse for regionen som turistmål.
Argument Agder vil i en serie artikler se nærmere på planene, og drøfte realismen og gjennomføringsevnen. De første to artiklene omhandler status for prosjektet, og en vurdering av SKMU’s regnskap for 2019. Den første artikkel følger nedenfor.
Uvær for kunstsiloen !
Av Bernt H. UItne, publisert 3.11.20
Onsdag 21. oktober orienterte direktør Reidar Fuglestad formannskapet om status og fremdrift i arbeidet med silomuseet. «Det aller meste av aktiviteten går som planlagt», kunne Fuglestad berette før han fortsatte: «bortsett fra det som går på prosjektering av bærekonstruksjonen. Det ble mer krevende enn vi hadde trodd, selv om det er det vi har brukt aller mest tid på». Dette var en oppsiktsvekkende uttalelse, som Argument Agder har bedt Fuglestad utdype nærmere.
Til Argument Agder skriver han: «Utfordringene med prosjektering av bærekonstruksjonen i Siloen er løst, og det videre arbeidet kan fortsette med uforandret styrke. Det foreligger ingen tvil om at prosjektet er teknisk og praktisk gjennomførbart. Arbeidet med å finne den beste løsningen på dette punkt, har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Dette merarbeidet gir seg utslag i økte kostnader fordi prosjektet med rehabiliteringsarbeidet er en kontrakt etter medgått tid. I tillegg blir det lengre byggetid slik at ferdigstilling blir forsinket som også øker kostnadene».
Byggherren SKMU har altså bevisst valgt en kontrakt med lav pris og høy risiko, og håpet på at det ville holde.
Argument Agder har drøftet prosjektet med flere bygg- og anleggsingeniører. Ingen av dem er villige til å stå frem, men alle er skeptiske til betongens levetid. Normalt vil slik betong ha 80-100 års levetid, og med en silo bygget i 1935 er vi nå helt på slutten av dens normale levetid. Denne vurderingen bekreftes også av direktør Fuglestad som i uttalelsen til Argument Agder skriver at "det er en svært krevende oppgave å rehabilitere en kornsilo fra 1935".
48 millioner kroner, eller ca 8 % av totalbudsjettet, er satt av til uforutsette utgifter. Av dette er ca. 60 % allerede brukt, i følge Fuglestad. Våre kilder hevder at det avsatte beløpet er uvanlig lavt for et så spesielt og gammelt byggverk. Beløpet burde vært nærmere det dobbelte, eller kanskje helt opp mot 20 prosent av totalbudsjettet. Da snakker vi om påslag på nærmere 50 millioner i tillegg til de avsatte 48 millioner
Det er nok på dette grunnlag at prosjektledelsen med Fuglestad i spissen nå er på pengejakt. For han kan ikke garantere at prosjektet vil holde seg innenfor totalrammen på 610 millioner kroner.
Rehabiliteringen av siloen er ikke en fastpriskontrakt, og det er derfor Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) som bærer risikoen. Grunnen til dette valget er at kontrakten ville blitt vesentlig dyrere hvis entreprenøren skulle tatt risikoen gjennom en fastpris. Byggherren SKMU har altså bevisst valgt en kontrakt med lav pris og høy risiko, og håpet på at det ville holde. Dersom man hadde valgt en annen type kontrakt, som flyttet risikoen fra byggherren (SKMU) og over på entreprenøren (Kruse Smith), kunne man frykte at prisen ble så høy at prosjektet neppe ville blitt igangsatt. Nå må man derimot trolig på tiggerferd i offentlige og private lommer, og dessuten kutte i utgifter gjennom lavere utførelse og standard.
Det er nok på dette grunnlag at prosjektledelsen med Fuglestad i spissen nå er på pengejakt. For han kan ikke garantere at prosjektet vil holde seg innenfor totalrammen på 610 millioner kroner. En kilde til flere penger kan selvsagt være Nicolai Tangen og hans velfylte lommebok. En annen kilde er Cultiva, som har bestemt seg for å kjøpe SKMU’s nåværende lokaler midt i sentrum av Kristiansand. Den gamle katedralskolen, som har huset Sørlandets Kunstmuseum til nå, overtas av Cultiva for 35 millioner, fri for heftelser. Det vil tilføre silo-prosjektet sårt tiltrengte midler, men det i seg selv er neppe nok. Det dobbelte må trolig til skal regnestykket for direktør Fuglestad gå opp. Og så er det jo spørsmålet om kommunen vil slette sine heftelser i bygget vederlagsfritt. Skjer det vil kommunens bidrag til kunstsilo i realiteten øke med 35 millioner kroner til i alt 85 millioner. Som vi har skrevet tidligere er det i seg selv ikke politisk plankekjøring.
I redegjørelsen for formannskapet opplyste direktør Fuglestad dessuten at SKMU ønsker å ansette inntil 20 nye medarbeidere. Til Argument Agder forklarer han at museet «er i ferd med å bygge opp organisasjonen som skal betjene Kunstsilo som et betydelig større museum enn i dag, med et vesentlig høyere aktivitetsnivå. Vi rekrutterer et mangfoldig og sammensatt lag når det gjelder kunnskaper og erfaring. Det er selvfølgelig kunstfaglig kompetanse, kommunikasjon, salg og marked, kafe, restaurant og bar og ikke minst butikk. Her vil det være behov for flere som driver gjesteservice for alle opplevelsene Kunstsilo vil by på. Dernest har vi allerede bygget opp en ledergruppe som skal legge til rette og stå ansvarlig for driften av Kunstsilo. Finansieringen av disse stillingene er del av våre langsiktige budsjetter som ligger til grunn i de planer som er utarbeidet (vår utheving)».
Nå er et budsjett ikke noe annet enn en oppstilling over forventede utgifter og inntekter. Det er regnskapet som viser det virkelige bildet, og i samarbeid med den erfarne og anerkjente revisor Aage P. Danielsen vil Argument Agder i en serie artikler drøfte ulike sider ved siloprosjektet. Danielsens vurdering av årsregnskapet til SKMU for 2019 kan du lese her.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no