Kommentar 16.11.2021: Ordfører Jan Oddvar Skisland fortsetter å overraske med stadig nye, impulsive utspill. Etter å ha åpnet for folkeavstemning om en eventuell oppløsning av storkommunen fikk han etter hvert kalde føtter, og begynte å vingle.
Av Bernt H. Utne, publisert 16.11.2021
I en uttalelse til Fædrelandsvennen 2. november slapp ordfører Jan Oddvar Skisland katta ut av sekken. I artikkelen fortalte han at han hadde snudd i spørsmålet om folkeavstemning for løsrivelse av Søgne og Songdalen. Men "det må gjøres på bakgrunn av en objektiv rapport for hva som blir konsekvensen", understreket han. I samme artikkel klargjorde han at det bare er innbyggere i gamle Søgne og Songdalen kommuner som får muligheten til å stemme.
En folkeavstemning i en eller annen form kommer man ikke lenger utenom.
Snuoperasjonen vekket betydelig oppmerksomhet, og ga tilhengerne av storkommunens oppløsning nytt mot. Uttalelsen til Skisland falt uten at den var drøftet i egen partigruppe, og Arbeiderpartiets nye gruppeleder, Kenneth Mørk, tok derfor forbehold om at saken også måtte behandles i partiet. Men Skisland hadde da allerede formet snøballen og satt den i bevegelse. Spørsmålet om løsrivelse, som de færreste utenom de mest ihuga Søgne- og Songdalen-patrioter trodde på, var plutselig ikke til å unngå. Siden har debatten fortsatt slik at det ikke lenger er mulig å snu. En folkeavstemning i en eller annen form kommer man ikke lenger utenom. Til det er trykket og forventningene i befolkningen nå for høyt.
Og da finner ordfører Jan Oddvar Skisland med Arbeiderpartiet på slep at tiden er inne for å begynne å vingle. I en ny artikkel i Fædrelandsvennen 10. november avslører han at det kan bli aktuelt å droppe-folkeavstemning hvis konsekvensene blir for store. Leder i Kristiansand Arbeiderparti, Helge Stapnes, følger opp og forteller at han ønsker "en tilnærming der vi skynder oss litt saktere og venter til alle fakta ligger på bordet". Hvilke fakta Stapnes tenker på, og hvilken betydning de eventuelt skal tillegges, går ikke fram av artikkelen. Men hvis det er slik at Ap bare ønsker en folkeavstemning om utredningen viser at en løsrivelse er gunstig for Kristiansand avslører det at for Ap dreier dette seg ikke om respekt for folkeviljen, men mer om økonomi og makt.
For Høyres bystyrerepresentant, Terje Øydne Pettersen, er det utelukkende fakta som teller. Hans fakta! Til Fædrelandsvennen uttaler han 15. november at debatten om loesrivelse minner "om Brexit, der følelser var viktigere enn fakta", og hevder at "den tause majoriteten ikke tør å stemme for løsrivelse". I artikkelen ramser Øydne Pettersen opp en rekke forhold med storkommunen som han mener er gunstig for Søgne og Songdalen. Prosessen som førte til tvangsammenslåing mot innbyggernes vilje nevner han imidlertid ikke med ett ord, og avslører dermed at det for ham selv og Høyre utelukkende er de økonomiske resultater som teller.
Fredag 12. november, i en debatt med Sigurd Berg Aasen fra aksjonsgruppa Vi som vil ha Søgne kommune tilbake, foretar Skisland nok en snuoperasjon. I debatten hevdet han plutselig at ikke bare innbyggerne i Søgne og Songdalen kan bli spurt om løsrivelse. Også innbyggerne i gamle Kristiansand kan bli spurt om råd. Uttalelsen betegnet Sigurd Berg Aasen i debatten som «håpløs», og spurte om EU stemte for at Storbritannia skulle løsrives?
Jan Oddvar Skislands stadige politiske kuvendinger begynner etter hvert å bli problematiske
Vilje til kompromiss og ønske om å finne gode felles løsninger er normalt en forutsetning for å lykkes i politikken. Men ikke alle saker egner seg for en forhandlingsløsning. Av og til må man velge enten det ene eller det andre. Skal man eksempelvis hoppe over en bekk må man hoppe langt nok. Ellers kan man fort havne midt i strømmen. Spørsmålet om løsrivelse av Søgne og Songdalen er en slik sak. Når Skisland som ordfører først har åpnet for folkeavstemning har han i realiteten begynt på hoppet. Da kan han ikke plutselig ta forbehold om konsekvensutredning. Og selvsagt kan bare innbyggerne i de berørte gamle kommuner få stemme. Det er jo de som mot deres vilje ble tvangssammenslått!
Jan Oddvar Skislands stadige politiske kuvendinger begynner etter hvert å bli problematiske, både for ham selv og for partiet hans. Det er selvsagt ingen skam å snu. Vi kan alle få kalde føtter og innta nye standpunkt. Men når de kalde føtter blir selve politikken, og den begynner å ligne en serie piruetter verdig en russisk ballerina, bærer det galt av sted. Det byen nå trenger er derfor et forutsigbart lederskap som ikke lar seg påvirke av korttenkte impulser.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no
Comments