Kommentar 04.10.2023: Saksdokumenter vedrørende Cultivas tildeling av i alt en million kroner til den omstridte filmen "Perleporten" var lenge unntatt offentlighet. Mandag 2. oktober snudde stiftelsen, og la frem all dokumentasjon. Det var på høy tid.
Av Bernt H. Utne, publisert 04.10.2023
Saksdokumenter sladdet
Dokumenter som kom Argument Agder i hende viste at Cultiva nektet innsyn i detaljer vedrørende saksbehandlingen om å støtte den omstridte filmen "Perleporten" med i alt en million kroner. Vesentlige deler av innholdet i saksdokumentene i den betente saken var sladdet (blakket ut), og dermed unntatt offentlighet.
Søknadene
Mesteparten av hovedsøknaden (Digitalt kulturløft høst 2021) om støtte til "Perleporten" var sladdet av Cultiva. Av søknadens åtte sider var hele fem sladdet i sin helhet. På side seks
var noen interessante opplysninger tilgjengelig. Der hevdes det bl. a. at: "Spillefilm er et stort og omfattende prosjekt som er med på å sikre arbeidsplasser, både nye og etablerte i ulike bransjer. Vi har frem til nå kunnet skilte med at vi har utbetalt honorarer til kunstnere, filmarbeidere, teknikere, kostymører, frisører sminkører, blomsterdekoratører, fotografer, skuespillere, musikere i tlilegg til et drøss av lokale bransjer som utstyrsleverandører, bilutleiere, hotell, cateringfirmaer, reiseselskap i tillegg til locationleie fra UiA, Kristiansand Kommune og privat næringsliv"
I søknaden på i alt ni sider i forbindelse med Koronautlysning (juni 2020) var bare en side åpen tilgjengelig. Men søkerens (One Film) hovedforklaring med begrunnelse for søknaden forelå. Der heter det bl.a. at "dette er første spillefilm lagt til Kristiansand siden "Camilla og tyven" i 1988, og den første som skildrer byen i nåtid." Og de som står bak prosjektet (Kikki Strømstad, Jonas og Marius Matzow Gulbrandsen) understreker mot slutten av søknaden at de "brenner for å kunne skape et miljø og sette startskuddet for Kristiansand som filmby." Av konkrete formål med prosjektet nevnes bl.a. at filmen skal være et "kvalitetsprodukt som kombinerer kunst/kultur med kommersialitet". Dessuten skal filmen skape "debatt og dialog gjennom filmens tematikk". Avslutningsvis antydes at "et nytt manus er under planlegging og også dette skildrer Kristiansand på stort lerret."
Kun referatene fra møtene som behandlet tildelingen var åpen tilgjengelig informasjon. Men disse inneholdt ingen opplysninger som kunne fortelle mer om hvorfor nettopp dette filmprosjektet fikk støtte.
Tre ulike tildelinger
Cultivas bevilgning består av tre tildelinger. To av disse, Koronautlysning (kr. 100 000) og Cultiva Digital kulturløft (kr. 600 000), ble behandlet av Cultivas styre. Cultiva Express tildelte dessuten på selvstendig grunnlag "Perleporten" kr. 300 000 i såkalt Bærekraftstipend. I en artikkel i Fædrelandsvennen bekrefter styreleder Kjersti Løken Stavrum at "styret i Cultiva uansett står ansvarlig for alle tildelinger".
Bærekraftstipend
Leder for "FLUKS, senter for ung kunst og kultur", Inger Margrethe Stoveland, som på vegne av Cultiva forestår tildelingene i det såkalte Cultiva Express-programmet, forklarer i en noe kryptisk e-post til Argument Agder blant annet:
"Agenda Kristiansand var en utlysning som handlet om bærekraftmålene. Den rettet seg mot kunstfeltet i bredden - på tvers av uttrykk, og søkte etter prosjekt som satte fremtiden på agendaen, som kunne skape handling og engasjement lokalt."
Bærekraftsmålene dreier seg FNs felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Hvilken relevans det har til filmen "Perleporten" er ikke forklart.
Koronautlysning
Den 15. juni 2020 bevilget styret i Cultiva kr. 100 000 som ekstraordinær koronasatsing innenfor programmet "Digitalt kulturløft". Dette var samtidig med at Cultiva Express kunngjorde at "Perleporten" var vinner av årets bærekraftutlysning. Nærmere ett og et halv år senere (5. november 2021) ble resttildelingen på kr. 600 000 innenfor samme programområde (Digitalt kulturløft) foretatt.
Digital kulturløft
Den 5. november 2021 behandlet styret i Cultiva søknaden fra det som den gang hette One Film (nåværende Beelzebub Pictures) om støtte innenfor programmet "Digitalt kulturløft - Innovasjonsdugnad for fremtidens kulturarbeidsplasser". Det forelå i alt 68 søknader. 24 av disse ble innvilget, deriblant søknaden som angikk "Perleporten". 44 søknader ble avslått. Det tildelte beløp utgjorde i alt 10,6 millioner, hvorav "Perleporten" sikret seg kr. 600 000 øremerket for "den digitale produksjon."
Hvorfor "Perleporten"
Det foreligger i alt seks dokumenter som omhandler tildelingen av støtte til "Perleporten". I fire av disse var vesentlige deler av innholdet unntatt offentlighet. Kun referatene fra møtene som behandlet tildelingen var åpen tilgjengelig informasjon. Men disse inneholdt ingen opplysninger som kunne fortelle mer om hvorfor nettopp dette filmprosjektet fikk støtte. Meget generøse forestillinger om økonomiske goder som ville drysse utover lokalsamfunnet ble forespeilet fra filmskaperne side hvis søknaden ble imøtekommet. Om disse løftene kan ha hatt en betydning for Cultivas positive holdning til filmprosjektet er uklart. Like uklart er det om filmskaperne økonomiske løfter er blitt innfridd.
Filmens budskap
"Perleporten" nevner selv at filmen er basert på "en sann historie". Hovedpersonen ligner til forveksling den kjente næringslivsgründeren og kristenforkjemperen Einar Øgrey Brandsdal. "Det er slemt gjort å formulere hovedpersonen så aktuell at han nesten har fått sitt virkelige navn med", mener Einar Guldvog Staalesen i sin filmanmeldelse 10. september.
Det pikante her er at nettopp Einar Øgrey Brandsdal har vært den mest sentrale kritiker mot satsingen på Kunstsiloen, som Cultiva har støttet med i alt 100 mill kroner. En av styremedlemmene som var med å vedta Cultivas satsing på Kunstsiloen var Kunsthallens leder, Cecilie Nissen. Det kan ikke herske noen tvil om at store deler av kulturmiljøet, som inkluderer filmskaperne bak "Perleporten", reagerte sterkt mot at Øgrey Brandsdal "pirket det samme kulturmiljø på nesen" ved sin motstand mot Kunstsiloen og annet. Det tirret mange i dette miljøet, og var nok en utløsende faktor for det konfliktfylte forhold som har preget byen de siste år.
Det bekreftes gjennom opprettelsen av den hemmelige, såkalte ""Aksjonsgruppen" på Facebook, med 25 medlemmer fra viktige deler av Kristiansands kulturliv. Gruppen var aktiv fra høsten 2019 og gjennom vinteren frem til våren 2020. Der ble i klare og til dels hatefulle ordelag Øgrey Brandsdal og hans omgangskrets fordømt. En av de sentrale medlemmer av denne "Aksjonsgruppen", og en sterk Øgrey Brandsdal kritiker, var den samme Cecilie Nissen.
Hun er fortsatt fast møtende medlem av Cultivas styre. Styreprotokollene viser at hun deltok på begge styremøtene (15. juni 2020 og 5. november 2021) som enstemmig vedtok støtten til "Perleporten". Nissen stemte med andre ord for vedtaket om å støtte filmprosjektet.
"Perleporten" er en full-lengdes spillefilm satt i et sørlandsk miljø basert på virkelige hendelser i Kristiansand, der desinformasjon har hatt stor innvirkning på den politiske og praktiske hverdagen."
Cultiva - en åpen stiftelse?
Cultiva, som også betegner seg som "Kristiansand Kommunes Energiverkstiftelse", hevder selv at de følger "Lov om offentlighet i forvaltningen" (Offentlighetsloven). Stiftelsens internettside sier at alle dokumenter med betydning for saksbehandlingen "vil bli registrert og arkivert, og vil være tilgjengelig for offentligheten. Offentlige dokumenter som ikke er tilgjengelige på våre hjemmesider kan oversendes etter forespørsel til post@cultiva.no."
I en e-post datert 31. juli 2023, som Argument Agder har fått tilgang til, skriver direktør i Cultiva, Kirsti Mathiesen Hjemdahl, at: "Cultivas styremøter er åpne for pressen og publikum, styrepapirer og øvrig dokumentasjon er lett tilgjengelig. Slik ønsker vi å bidra til involvering underveis, og til å skape forståelse for våre prioriteringer og delaktighet i resultatene. Kunst, kultur og kunnskap er kraftfulle verktøy som Cultiva ikke eier alene. Vi skal benytte disse verktøyene slik at vi realiserer vårt formål. Cultivas kommunikasjonsform skal derfor være informerende og forklarende.»
Til tross for dette, er det både mulig – og noen ganger nødvendig - å gjøre unntak fra offentlighetsloven. Som allerede nevnt, er informasjon i disse to søknadene unntatt offentlighet med begrunnelse i beskyttelse av kunstneriske ideer og forretningssensitiv informasjon jfr. offl. § 13, jfr. forv.l. § 13".
Cultiva får varsel om kommende artikkel
For å gi Cultiva et varsel om at Argument Agder ville omtale den omfattende sladding av søknadsdokumentene til "Perleporten" ble følgende e-post sendt fredag 29. september kl 0823: "Jeg planlegger en artikkel om dette i Argument Agder neste uke, og ber om en forklaring på hvorfor disse helt vesentlige dokumentene, som kan bidra til å kaste lys over beslutningsprosessen rundt omtalte tildeling, fortsatt er sladdet. Filmen har nå hatt sin premiere, den er anmeldt i en rekke medier, og det er derfor vanskelig å se noen rasjonell grunn til fortsatt hemmelighold.
Jeg vil sette pris på en hurtig tilbakemelding."
Tilbakemeldingen kom mandag 2, oktober kl 1538 i en e-post fra direktør Kirsti Mathiesen Hjemdahl: "Prosjektene knyttet til Perleporten er ikke lenger unntatt offentlighet, fordi filmen er lansert og har hatt premiere."
"Det er sjelden at filmer i Norge har et så spisset politisk innhold som "Perleporten"".
Hvorfor hemmelighetskremmeriet?
Kunstneriske ideer
Når man leser innholdet i de nå frigitte saksdokumentene er det ikke åpenbart at de inneholder "kunstneriske ideer" som skulle rettferdiggjøre hemmelighold. Prosjektbeskrivelsen av filmens innhold forteller lite sensasjonelt som skulle begrunne noe omfattende unntak fra offentlighet. Om filmen som sluttprodukt stemmer overens med prosjektbeskrivelsen er imidlertid et naturlig spørsmål å stille.
Men den virkelige årsak til hemmeligholdet finner man trolig i noen formuleringer i hovedsøknaden behandlet i styremøte 5. november 2021: Der heter det bl. a. at: "Perleporten" er en full-lengdes spillefilm satt i et sørlandsk miljø basert på virkelige hendelser i Kristiansand, der desinformasjon har hatt stor innvirkning på den politiske og praktiske hverdagen."
Og senere i den omfangsrike søknaden hevdes det også at : "Det er sjelden at filmer i Norge har et så spisset politisk innhold som "Perleporten"".
Desinformasjon basert på virkelige hendelser i Kristiansand kan bare dreie seg om Sørlandsnyhetene. Og dermed Einar Øgrey Brandsdal, som var den som kritikerne mente var ansvarlig. Cecilie Nissen var som tidligere nevnt en av hans mest markante kritikere, og hevdet (sammen med tre medforfattere) i artikkelen "Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal" 4. desember 2019 at "mangemillionær Einar Øgrey Brandsdals lommebok muliggjorde propaganda- og løgnmaskinen Sørlandsnyhetene."
Med spisset politisk innhold forteller søkerne at filmen har et klart og omstridt politisk budskap. Men søknaden sier ikke noe om hvilket politisk budskap den skal formidle, annet enn at filmskaperne håper den får "en viktig samfunnsrolle som er med å sette en agenda som samfunnskommentator".
Forretningssensitiv informasjon
Det er ut fra de nå offentlig tilgjengelige dokumenter vanskelig å se noen reell begrunnelse for å holde noen av søknadsdokumentene unntatt offentlighet på grunn av forretningssensitiv informasjon. Verken før eller etter premieren. Det mest sensitive må være at filmskaperne i sitt budsjett forutsetter at 10 000 skulle se filmen. Så langt har filmen solgt knappe 3000 billetter. Den går derfor på en kraftig økonomisk smell. Størst innvirkning får det trolig for Jonas Matzow Gulbrandsen, som selv har skutt inn 1,5 million i prosjektet. Men også Kikki Strømstad vil merke at filmen ikke har slått an. Hun har satt inn kr. 790 000.
Hadde Cultiva noe å skjule?
Hemmelighold som man har sett i denne saken bidrar bare til å fremme spekulasjoner som ingen kan være tjent med. For eksempel om Cultiva og styret var klar over at filmens kunstneriske - og kommersielle målsetting rettet seg mot en hovedperson som til forveksling lignet Einar Øgrey Brandsdal? Utdrag av saksdokumentene som redegjort foran kan tyde på det.
Kunsthallens leder Cecilie Nissens rolle er uansett oppsiktsvekkende. Hun har vært en sterk og klar kritiker av Øgrey Brandsdal og miljøet rundt Sørlandsnyhetene, og styret, som hun er medlem av, visste, eller burde ha forstått, hva filmen egentlig dreiet seg om. Og hvis hemmeligholdet i virkeligheten skulle tjene til å dekke over at Cultiva og dets styre kjente til filmens egentlige tema er det belastende for stiftelsens tillit.
Det fremmer i så tilfelle tanken om at Cultiva tar stilling i betente politiske spørsmål, og forsøker å dekke sine spor bak et slør av hemmelighold. Og dersom stiftelsen skulle fordele midler mot kunstprosjekter som angriper og henger ut kritikere av stiftelsens prioriterte vedtak, som eksempelvis Kunstsiloen, er det direkte ødeleggende for dens anseelse.
Full åpenhet
Den beste Cultiva nå kan gjøre er å følge egen målsetting om full åpenhet i saksbehandlingen. Og de søkere som ikke liker denne målsettingen, og ønsker hemmelighold med begrunnelse i "beskyttelse av kunstneriske ideer og forretningssensitiv informasjon" bør søke andre finansieringskilder for sine prosjekter. Det er nemlig ingen plikt å søke støtte fra Cultiva, og det er heller ingen rett å motta slik støtte. Men etter som Cultivas stiftelseskapital stammer fra Kristiansand Energiverk har offentligheten en rett til innsyn. Det er en rett Cultiva og dets styre gjør klokt i å etterkomme.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no