KRONIKK 12.3.21: Norge må gjennom europeisk / internasjonalt samarbeid påta seg forpliktelser, men ikke i en slik grad at migrasjonspolitikken mister støtte i befolkningen. Mange ønsker en streng innvandringspolitikk, og dette synet må ikke møtes med forakt.
Argument Agder ønsker å bidra til et godt og saklig offentlig ordskifte. Ole Å. Langeland drøfter i en serie på tre artikler problemstillinger omkring hat og hatretorikk. Temaet er aktuelt i kjølvannet av en rekke innlegg i den lokale offentlige debatt de siste årene. Ordbruken og retorikken har i noen tilfeller vært kompromissløs og konfronterende, med bruk av stigmatiserende begreper som rammer meningsmotstandere. Slik ordbruk kan nøre opp under hat, og bidra til forakt for andres meninger.
Av Ole Å. Langeland, publisert 12.3.21
I skyggen av 22. juli har det blitt vanskelig å diskutere en del viktige spørsmål. Islamsk terrorisme og ekstremisme er et like stort og beslektet problem som høyreekstremisme og fascistiske strømninger. Migrasjon fra muslimske områder var et bakgrunnsteppe og et påskudd for 22. juli-forbryteren. Det betyr ikke at denne migrasjonen er problemfri, eller at det bør være tabu å snakke om den.
Mange ønsker en streng innvandringspolitikk
Å møte et problem ved å betrakte det som et ikke-problem, eller endog gjøre de som søker å finne løsninger til skyteskiver, er et blindspor. Etter min mening gikk eksempelvis kritikken mot Sylvi Listhaug inn på et feil spor da hun ble tvunget til demisjon fra sitt departement, etter at hun hadde beklaget et innlegg på sin facebookside. Hun er først og fremst en politiker som har syn på migrasjonspolitikk, og søker helt legitimt oppslutning omkring dette. Listhaug ble ikke svekket politisk og er nå på trappene til å bli ny leder i Fremskrittspartiet. Hennes syn på migrasjonspolitikk bør bli møtt med saklig argumentasjon, og ikke enkle slagord og tvilsomme vinklinger.
Arbeiderpartiets politikk i asylspørsmål, slik den er formulert av Jonas Gahr Støre, er at den skal være human, rettferdig og streng. Jeg tror det er en god parole. SV vil at asylpolitikken skal være raus. Det skaper lett inntrykk av manglende styring, og kan gjøre venstresiden en bjørnetjeneste.
Ofte har jeg inntrykk av at dagens venstreside er infisert med en borgerlig forakt mot nettopp det gjennomsnittlige vanlige mennesket.
Det er mange grunner til at mange ønsker en streng innvandringspolitikk. Det har med økonomi å gjøre, og det har å gjøre med at en blir tvunget til forholde seg til folk med andre kulturer og tenkesett. De fleste søker et fellesskap med dem som ligner på en selv. Dersom Norge tok i mot alle som ønsker seg hit fra land sør og øst for Middelhavet, ville det skape stor uro og frustrasjon i samfunnet. Det er ikke ønskelig at Norge skal stenge seg inne for seg selv, men det er heller ikke bra med for mye av nye impulser. Norge må gjennom europeisk / internasjonalt samarbeid påta seg forpliktelser, men ikke i en slik grad at migrasjonspolitikken mister støtte i befolkningen. Som i så mange saker er en best tjent med en gyllen middelvei.
Gjennomsnittsmennesket må møtes
En motstandsmann som tilbrakte over halve krigen i fengsel og fangeleir sa til meg: - Nazismen var den komplette likegyldighet overfor menneskelig lidelse. Å møte rasehat og nazisme er mentalt krevende. Men det er grenser for hvor lenge en kan forvente at et vanlig "gjennomsnittsmenneske" skal klare å leve under konstant mental anstrengelse og opprustning. De fleste har nok med å leve et normalt liv, å kunne betale regningene sine, ha mat i huset, kunne koste på seg en ferie, dekke bolig- og bilutgiftene, sørge for fritidstilbud til barna o.s.v. o.s.v.. Henrik Ibsen tok et viktig oppgjør med den borgerlige forakten for gjennomsnittsmennesket i teaterstykket «Vildanden». Ofte har jeg inntrykk av at dagens venstreside er infisert med en borgerlig forakt mot nettopp det gjennomsnittlige vanlige mennesket.
Jeg har alltid sett det kapitalistiske systemet som hovedproblemet. Overvinnelse av dette gjennom et sosialistisk system er løsningen. I en verden med stadig sterke kriser oppstår aggresjon og hat som rettes mot utsatte grupper. Konflikter forsterkes og folkestyret kan ødelegges, mens de grunnleggende problemer forblir uløste.
Høyrepopulismen har ikke løsninger på de store problemene, den er mer en spontan reaksjon på disse. Men hvis heller ikke venstresiden i politikken kan peke på alternativer som oppleves som gangbare vil den trekke det korteste strået.
Vi må skille mellom hat og hatytring. Det er ikke politikkens oppgave å bekjempe hat og besørge kjærlighet. Hvis sjelelivet til folk skulle formes i et politisk «støperi», ville dette være en totalitær handling. Politikkens oppgave er å skape orden. Hatytringer må kunne stanses, hvis disse truer folkestyret og den alminnelige fred og fordragelighet.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no