• Argument

Høllebåten

KOMMENTAR 8/4- 2021 Høllebåten er borte fra uthavna Ny-Hellesund. Nesten 54 års historie er borte. Båten tapte ikke mot været, mot slitasje, mot økonomi, mot teknologi, men mot et umulig anbud. Ruta den hadde kjørt i over 50 år skulle lyses ut, og anbudet blei lagt sammen med anbudet på ei annen rute. Å legge inn anbud på to ruter når du bare har en båt, det går ikke. Det var begynnelsen på slutten.

foto: Høllen Båtruter


Av Olav Grendstad, publisert 8/4 - 2021


Den nye båten som blei satt inn på ruta, kunne ikke brøyte is som gamlebåten. Det hadde fylket glømt å legge inn i anbudet, og måtte derfor supplere med en isbryter fra Sverige. Dermed fikk øysamfunnet to båter med plass til 42 passasjerer til sammen, hvorav den ene kunne brøyte is, i stedet for en som kunne brøyte is og ha plass til 63 samtidig.


M/B Høllen blei tegna på Skolehuset i Ny-Hellesund av den nyutdannede sønnen til Bentsen sjøl i Bentsen & Sønner, Ny-Hellesunds eget båtverksted. Det var et stykke arbeid, men på verkstedet var det ikke sett på som ordentlig arbeid å tegne, heller ikke for en Bentsen. Dermed måtte han gjøre det hjemme på Skolehuset om kvelden, hvor han nettopp hadde leid seg inn.


Den nye båten som skulle trafikkere Høllen, Borøya, Skarpøya og Ny-Hellesund måtte kunne kjøre året rundt i all slags vær, også i tykk is. Hvis båten var breiere foran og smalere bak, var den lettere å manøvrere om den kjørte seg fast i isen, sa far Bentsen. Og slik blei det. En særegen og solid båt sto ferdig i 1967, Motorbåten Høllen.


Den kunne kjøre i all slags vær, også i storm. Den var stødig som et svaberg, og ga ikke mer etter for bølgene enn det som var passelig. Plass til sine 63 passasjerer hadde den, også til sauer, lamaer, bikkjer, og alt som var mulig å få om bord av møbler, flyttelass, bygningmaterialer og også vann, den gang da øyfolket lå innefrossa. Båten måtte jevnlig inn til kontroll, og hadde få problemer. Det var som en kosetur i solgangsbris. Ved noen av de målingene hadde den til og med lagt på seg. Den var blitt noen millimeter tykkere i skroget her og der.


På grunn av M/B Høllen kunne det starte opp et teater i Ny-Hellesund i år 2000, i ei uthavn med mindre enn 20 innbyggere. Et teater som varte i 20 år.

Eierfamilien som også var skippere er et avsnitt for seg. Karlsen. Det er noe med den selvfølgelige måten å kjøre en båt på. Ikke noe prangende, ikke noe vinglete, ikke noe ekstraordinært. Båten skal fram, båten skal legge til, og kjøre videre igjen. Noe mer er det ikke. Og legge til brygga uten å fortøye, og gå inn i postbua og dele ut posten, mens båten ligger der ufortøyd i stiv kuling. Javel. Ja, jo, det er jo litt ekstraarbeid med den trossa, det er jo det. Og alltid med et Karlsensmil på lur.


M/B Høllen var av og til innom Bentsen & Sønner for litt vedlikehold, men i 2008 la verkstedet ned etter 99 års drift. De kunne vel holdt på litt lenger, men hadde de holdt på et år til hadde det blitt 100 årsjubileum, og det blir for mye mas for folk som ikke vil bli forstyrra med taler og sang på jobb.


Verkstedet blei bygd om til utleie og restaurantdrift. 4. generasjon Bentsen begynte med utleie, og folk utenfra med restauranten. Det blei nye tider, og en ny kultur. Såpass annerledes kultur at når kokken ringte til Karlsen på Høllebåten for å høre om de kunne kjøre noen gjester, så forsto han ikke om svaret var ja eller nei. Det medførte at 4. generasjon Bentsen måtte ringe og spørre istedet. Hun forsto. Det var ja. Selvfølgelig var det ja.


Så var det de 15 meterne. Høllebåten var under 15 meter da den var ferdig bygd, men så blei det krav om at rullestolbrukere skulle komme greit om bord. Da måtte den bygges på i akterenden, noe som medførte at den ble litt lenger enn 15 meter. Båter over 15 meter har større krav til sertifikater, noe Karlsen jr. ikke hadde, og dermed ble løsninga å kutte av en bit i baugen, så den ble under 15 meter igjen. Derfor kjørte Høllebåten rundt med en liten flat tverrbaug.


At den var kortere enn 15 meter skapte også problemer da båten skulle få en ekstra skipper som trengte fartidstid. Han ville bare få registrert fartstid med kjøring med båt som var lenger enn 15 meter. Men omregistrering koster, og den avkappa baugen var borte vekk. Noe av båten var forsvunnet og kom ikke tilbake. Et forvarsel kanskje.


I dag er resten av båten borte. Uten rutebåtkjøring gikk det ikke, spesielt ikke når coronaen kom. Den ble solgt til et kystlag i byen. Hva de skal bruke båten til vites ikke, men båten kan brukes til mye. Og den var mye, for fastboende, øysamfunn, turister og ikke minst kulturlivet på Skolehuset.


På grunn av M/B Høllen kunne det starte opp et teater i Ny-Hellesund i år 2000, i ei uthavn med mindre enn 20 innbyggere. Et teater som varte i 20 år. Båten kjørte egne turer til og fra forestilling, og var for de til sammen 20.000 passasjerene en viktig del av turen. Og den var til å stole på. Om forestillinga var glitrende, dårlig eller middels, var båtturen alltid en opplevelse.

Nå er Ny-Hellesunds egen båt og egne skippere borte. Ikke borte fra jordas og havets overflate, men borte fra Ny-Hellesunds brygger og Søgnes skjærgård. En skjærgård som stadig blir fullere av båter og båtførere, men som likevel blir tommere.


Først publiset i Egden. Kommentarer? Send til post@argumentagder.no