• Argument

Filantropiske milliardærer er som andre milliardærer


KRONIKK 15.12.2020: Det globale skattesystemet gir mulighet for skattetriksing og skatteunndragelse for de rike. I USA og Storbritannnia er det også skattefritak for donasjoner og gaver. Milliardærer har mye makt og deres handlinger bør det derfor kunne stilles spørsmål ved, om vi skal ha mulighet til å gjenvinne demokratisk kontroll over tapte skattekroner.


Med forfatterens tillatelse publiserer Argument Agder en forkortet versjon av en artikkel som sto i tidsskriftet Røyst 27.oktober av Julie Kristine Wood (f. 1992). Hun er politisk rådgiver i Tax Justice Network Norge, og har mange års erfaring med påvirkningsarbeid opp mot storting og regjering på utenriksfeltet, blant annet som politisk nestleder i SAIH.

Foto: SAIH

Av Julie Kristine Wood, publisert 15.12.2020

Det er nok mange som anser vår nye oljefondssjef som en generøs mann. Gjennom sin stiftelse, AKO Foundation, har Nicolai Tangen hvert år donert store summer til alt fra utdanning for jenter i India til Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand. Modellen med storstilte donasjoner er best kjent fra USA. Clinton Foundation, Gates Foundation, Bloomberg Philanthropies og Open Society Foundation er stiftelser som sørger for inntekt til blant annet amerikanske prestisjeuniversiteter og trossamfunn. Filantropiske milliardærer er heller ikke et ukjent fenomen i Norge. Kjell Inge Røkke, Olav Thon, Trond Mohn og Johan H. Andresen har gitt store summer til gode formål. Hvordan har noen kunnet bli så rike at de kan dele av sin overflod? Én forklaring finner vi i hvordan det globale skattesystemet er innrettet. Inntektskildene til milliardærenes formue er ofte globale multinasjonale selskaper og internasjonal finansvirksomhet. Ofte handler det om å flytte penger mellom egne selskaper fra land der skattesatsen er høy, til der den er lav. For eksempel kan et selskap plassert i et høyskatteland som Norge opprette et lån hos et annet selskap i samme konsern, som er plassert i et lavskatteland og mottar renter på lånet. Siden man i Norge får fradrag på renter betalt til utlandet, og kanskje heller ikke betaler skatt på renteinntekter i lavskattelandet, ender konsernet opp med en mindre skatteregning totalt.

En annen metode er å skjule sin kobling til penger i utlandet. Du må som kjent ikke skatte av det du ikke eier. Dette kan gjøres ved å betale mellommenn for å ha verdiene i sitt navn, eller gjennom en struktur av skallselskaper i skatteparadis som har liten annen hensikt enn å villede skattemyndighetene.

I noen tilfeller vil det ikke være å tøye strikken å kalle veldedighet for personlige PR-kampanjer.

Skattefritak på donasjoner Noen forsøker å organisere seg til fritak på skatten selv når pengene skal doneres vekk. Dette var nettopp det Nicolai Tangen ble anklaget for. Slik planen for organisering så ut før 24. august ville ikke Tangen trengt å betale en krone skatt på pengene som han planla å donere til sin egen veldedige stiftelse. Britiske selskaper får nemlig fullt skattefradrag på donasjoner, såfremt eieren av bedriften ikke oppnår såkalte personlige fordeler. VG skriver at avhengig av resultatene i AKO Capital kan det være snakk om 2,4 milliarder kroner i årlig inntekt for stiftelsen. Selv om situasjonen er en annen for Tangens organisering i dag, viser dette eksempelet at det finnes muligheter for de som ønsker å betale mindre skatt på veldedige formål til Norge fra utlandet.

Gaver og tjenester skaper gode relasjoner og bindinger til folk og bedrifter man gjerne vil stå inne med. I noen tilfeller vil det ikke være å tøye strikken å kalle veldedighet for personlige PR-kampanjer. Legitimerer bruk av skatteparadis Mottakere av veldedige donasjoner kan bli satt i en posisjon der de renvasker og legitimerer bruk av skatteparadis. Et eksempel på dette er bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen, som har mottatt penger fra AKO Foundation siden 2016. Når vi vet at formuen disse donasjonene kommer fra er bygget opp gjennom blant annet bruk av et av verdens verste land på hemmelighold og skadelige skattepraksiser, Cayman-øyene, får de gode intensjonene en bitter bismak. Å motta slike gaver er å lukke øynene for den enormt skadelige effekten skatteparadis har på utviklingslands økonomier, og som konsekvens på deres helse- og utdanningssystemer. Videre kan det bli vanskeligere for organisasjoner som Strømmestiftelsen å delta aktivt i arbeidet for skatterettferdighet.

Disse spørsmålene er nødvendige å stille om vi skal ha mulighet til å gjenvinne demokratisk kontroll over tapte skattekroner.

Tiltak og muligheter

Det finnes en rekke ting som kan gjøres på internasjonalt og nasjonalt nivå for å tøyle skattetriksingen som foregår. Ettersom skatteunngåelse er grenseoverskridende i sin natur, vil de mest effektive løsningene finnes på internasjonalt nivå. Noe av det viktigste Norge kan gjøre er å ligge i front i det internasjonale reformarbeidet. «Enhetlig skattlegging» er navnet på en slik foreslått reform. Dette betyr at man behandler et multinasjonalt selskap, med kanskje tusen datterselskaper, som én enhet. Så betales det skatt av et samlet globalt overskudd. I dagens system skatter datterselskapene enkeltvis. Dette har ført til at datterselskaper kan rapportere om tilsynelatende astronomisk inntjening på bittesmå stillehavsøyer, tilfeldigvis uten skatt. Mens andre datterselskaper i høyskatteland tilsynelatende taper penger. Under en slik enhetlig tilnærming, vil landene som står for selskapets virkelige verdiskaping og inntjening, altså der de ansatte bor, eller der kundene bor, få allokert størst del av det samlede globale overskuddet. Denne tilnærmingen til skattepolitikk er til en viss grad del av en prosess som foregår i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) for å bedre skattlegge multinasjonale selskaper.


Også nasjonale tiltak må på plass. Flere av disse er tiltak for mer åpenhet og kontroll av selskaper og rike enkeltpersoner. Stortinget har vedtatt at et offentlig register over egentlige eiere av norske virksomheter skal komme på plass, men registeret har flere mangler. Videre må vi gjøre det pliktig for skatterådgivere å rapportere om skattearrangement for sine kunder. Dette må også gjelde advokaters skatterådgivning, som er beskyttet av taushetsplikt. Skatteetaten må dessuten bruke mer ressurser på kontroll av store selskaper.


Dette er langt fra en fullstendig tiltaksliste, og problemet må angripes fra flere hold for å hindre at vi sitter igjen med like mange smutthull som da vi begynte. For fellesskapet

Om det så skulle være på familiemiddag eller i offentligheten, kan det tenkes at mange skyr unna denne debatten i frykt for å bli ansett som utakknemlige eller misunnelige. Vi bør minne oss selv på at filantropiske milliardærer tross alt er som andre milliardærer - de har mye makt og deres handlinger bør det derfor kunne stilles spørsmål ved, også når de ikke bryter loven direkte. Disse spørsmålene er nødvendige å stille om vi skal ha mulighet til å gjenvinne demokratisk kontroll over tapte skattekroner.


Kommentar fra Argument Agders redaksjon: Vedr. Tangens endringer i sin formuesplassering etter 24.august. Etter Tangens ansettelse som sjef i Oljefondet er hans eierandeler i AKO Capital blitt overført til den veldedige stiftelsen AKO Foundation, hvor hans nære venn Henrik Syse er styreleder. Veldedige stiftelser betaler ikke skatt i Storbrittania.


Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder

ISSN 2703-8432

Org. nr. 924 851 961

Utgiversted: Kristiansand