• Argument

Fædrelandsvennen i økonomiske vansker?

Hva er egentlig Fædrelandsvennens økonomiske status? Klarer den tradisjonsrike avisen å overleve som relevant og tydelig stemme i regionen?



Av Bernt H. Utne, publisert 6. april 2020

Fædrelandsvennens sjefredaktør, Eivind Ljøstad, kommer i en kommentarartikkel 3. april med et tungt hjertesukk. Han kan der fortelle at: «Da statsminister Erna Solberg gikk på talerstolen og stengte Norge 12. mars, skjedde to ting samtidig i norske avisredaksjoner: Leserne strømmet til og annonsørene forsvant.»


At Ljøstad har rett i sitt hjertesukk er få i tvil om. Men denne utviklingen var synlig lenge før statsministeren stengte Norge for en knapp måned siden. Avisens regnskap for 2018 viser et underskudd på 5,9 millioner kroner, eller nesten 3 % av omsetningen på i overkant av 220 millioner. Men det var etter at avisen hadde mottatt et konsernbidrag på hele 9,9 millioner fra Schibsted. Altså var underskuddet i 2018 på hele 15,8 millioner, eller nærmere 7 % av omsetningen!

Et reelt underskudd på 7 % av årsomsetningen er da ikke et lite underskudd?

Det unngår Ljøstad behendig å nevne når han i en artikkel i Fædrelandsvennen (17. januar) beskriver avisens nye eierstruktur. Der hevder han nemlig at: «I 2019 snudde vi et lite underskudd fra året før til et ok overskudd». Et reelt underskudd på 7 % av årsomsetningen er da ikke et lite underskudd? Det er et betydelig underskudd, som forsterkes av det forhold at Fædrelandsvennen er en monopolavis som har ingen eller liten reell konkurranse. Regnskapet for 2019 foreligger ikke ennå, og det er derfor ikke mulig å undersøke hva sjefredaktøren egentlig mener med et ok overskudd. Men det vil vi etter hvert få se.


I en artikkel 20. september 2019, «Fædrelandsvennen selges», av Rune Øidne Reinertsen fremgår at: «Av de rundt 100 ansatte som jobber i mediehuset på Torvet i Kristiansand inngår halvparten i redaksjonen og har Fædrelandsvennen som arbeidsgiver. Flesteparten av de andre er formelt ansatt i andre Schibsted-selskaper». Man må gå ut fra at dette også var situasjonen for hele 2018. Lønnen for hele 50 av mediehusets ansatte ble altså betalt av eierselskapet Schibsted. Om alle kostnader for disse medarbeidere ble innarbeidet i 2018-regnskapet for Fædrelandsvennen, er imidlertid uklart.


Vi håper at Fædrelandsvennen kommer gjennom medieuværet som nå blåser opp med flagget til topps

Men konserndirektør Siv Juvik Tveitnes i Schibsted gir en indikasjon i artikkelen «Fædrelandsvennen endte i rødt» (29. mai 2019), der hun hevder at: «Samarbeid på tvers er viktig, og gir sentrale fordeler og kostnader. I dette tilfellet har det også hatt innvirkning på resultatet for Fædrelandsvennen.» Uttalelsen er kryptisk og kan tolkes på flere måter. Det kan derfor ikke utelukkes at det reelle resultat for Fædrelandsvennen er dårligere enn hva som fremkommer i 2018-regnskapet.


Uansett hva 2019-regnskapet til slutt vil komme til å vise, kan man slå fast at Fædrelandsvennen sliter i motbakke. At motbakken med koronakrisen nå blir enda brattere med hardere kneiker er soleklart. Mediehuset på Torvet har derfor utfordrende tider foran seg. Vi i Argument ønsker et størst mulig mediemangfold, og vi håper at Fædrelandsvennen kommer gjennom medieuværet som nå blåser opp med flagget til topps!

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder