top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Etter den søte kløe...

Kommentar 24.05.2024: Så har virkeligheten innhentet Kristiansand kommune. Økonomien er i krise, og noe må gjøres. Men Nicolai Tangen og hans Kunstsilo skjærer klar sparekniven. Han reddes nemlig av fordelingsnøkkelen i driftsstøtten mellom stat og fylke/kommune. Det går ut over den øvrige del av kultursektoren.


Av Bernt H. Utne, publisert 24.05.2024


Pengenød i kommunen

Så var festen over. Snoren er klippet, talene er avholdt, og medier i nær og fjern har gitt sine vurderinger. De har med enkelte unntak utelukkende vært positive, og Nicolai Tangen med hans Kunstsiloteam har kunnet sole seg i glansen av beundringen fra fjern og nær. Men nå er hverdagen tilbake, og det er tid for krevende prioriteringer. Kristiansand kommune er nemlig kommet i pengenød.


Ingen overraskelse

For kommunedirektør Camilla Dunsæd og hennes lederteam bør det ikke komme som en overraskelse. Heller ikke ordfører Mathias Bernander (H) eller Kenneth Mørk (Ap) kan være forbauset over byens begredelige økonomi. For denne utviklingen har fra ulike hold vært formidlet gang på gang. For eksempel var uroen for storkommunens økonomi en gjenganger i debatten om en eventuell gjenoppretting av Søgne og Songdalen kommuner. Det var for under ett år siden, men slike fakta gjorde den gang lite inntrykk på storkommunetilhengerne i Høyre og Arbeiderpartiet. Det hjalp heller ikke at økonomidirektør Terje Fjellvang i forkant av bystyremøtet 23. oktober 2022 uttalte at "kommunens utgifter er større enn inntektene" og foreslo å "øke avgif­tene og eien­doms­skatten". Høyre og Arbeiderpartiet, som utgjorde hovedkjernen i støttegruppen for Nicolai Tangens Kunstsilomuseum, holdt imidlertid kursen uendret og foretok kun kosmetiske endringer.


Høyre, med Aps velsignelse, har dermed i realiteten fredet milliardær Nicolai Tangens kunstsilomuseum fra kommunedirektørens sparekniv.

Fredet fra sparekniven

Den tiden synes nå å være forbi. For etter "den søte kløe kommer som kjent den sure svie". Og den blir åpenbart sur. For mange. Gjennom doblingen av de årlige driftstilskuddene til Kunstsilo, som Staten etter trykk fra lokallagene i Høyre og Ap til slutt aksepterte å betale sin andel av, ble kommunens mulighet for endringer i driftsstøtten til Kunstsilo redusert. Statens driftstilskudd er nemlig dimensjonerende for det minimum som kommune og fylke må bidra med (60 % stat - 40 % kommune/fylke), og når Staten øker sitt faste driftstilskudd må bare kommune og fylke følge etter. Høyre, med Aps velsignelse, har dermed i realiteten fredet milliardær Nicolai Tangens kunstsilomuseum fra kommunedirektørens sparekniv. Det øker imidlertid sannsynligheten for større kutt i driftsoverføringene til andre tiltak, hovedsakelig innen kultursektoren. For å gyve løs med sparekniven på lovpålagte oppgaver innenfor helse og oppvekst sitter lenger inne. Betydelig lenger inne. Også i Høyre og Ap.


For milliardær Nicolai Tangen har gjennom økningen i den statlige driftsstøtten sikret seg full pott i det kommunale driftstilskudd

I pose og sekk?

Den tanken burde imidlertid ha bekymret lokale kulturaktører tidligere. Men kanskje har det lokale kunstnermiljøet, som stort sett unisont og sterkt har sluttet opp om Kunstsilo-prosjektet, tenkt at kulturen kunne få "både i pose og sekk"? Med andre ord både økt støtte til Kunstsilo og samtidig opprettholdelse av nåværende struktur innen kultursektoren. Slik direktør Cecilie Nissen i Kunsthallen nylig argumenterte for i en artikkel i Kunstavisen. Der hevdet hun at det nå er "de små og mellomstore kunstinstitusjonenes tur." Men trolig må hun og andre likesinnede vente på den etterlengtede nysatsingen. For milliardær Nicolai Tangen har gjennom økningen i den statlige driftsstøtten sikret seg full pott i det kommunale driftstilskudd. Og det er lite lokale politikere kan gjøre med det. Annet enn uavkortet å betale driftstilskuddet til Kunstsiloen!


Endring i Kunstsilos formål

Satsingen på de større kunstinstitusjonene, som Kunstsilo er et godt eksempel på, vil derfor med stor sannsynlighet ha konsekvenser for de små og mellomstore kunstaktørene. Endringen i Kunstsilostiftelsens formål sist høst kan gi en pekepinn om utviklingens retning. Formålet ble nemlig utvidet fra "å skape interesse , kjennskap og kompetanseheving for billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer," til også å inkludere "regionalt, nasjonalt og internasjonalt virkeområde" med vekt på innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av museets kunstsamlinger. Den ubetinget største av samlingene er Tangensamlingen tilhørende Ako Kunststiftelse, som også utnevner to medlemmer til styret i stiftelsen Kunstsilo. Ikke overraskende er det styreleder i Ako Kunststiftelse, Arvid Grundekjøn og Nicolai Tangen selv.


Den sure svien vil trolig treffe det lokale kunstmiljø hardere enn mange er forberedt på

Ukjente, lokale kunstnere får færre muligheter

Endringen i Kunstsilos formål vil sette større fokus på nordisk og internasjonal kunst. Åpningsutstillingen med tittelen "Nordiske lidenskaper" inneholdt for eksempel kun verk fra Tangensamlingen. Og på nettsiden til Kunstsilo presenteres først og fremst "Tangen-samlingen, verdens største samling av nordisk modernisme". De øvrige samlingene kommer åpenbart i andre rekke. Lokale og ukjente kunstnere, som gjennom Kunstsilo har håpet å kunne profilere seg selv og sin kunst, må derfor forberede seg på at profileringsmulighetene blir færre og dårligere.


Lokale kunstmiljø rammes

Den sure svien vil trolig treffe det lokale kunstmiljø hardere enn mange er forberedt på. Utviklingen har vært synlig lenge. Men viljen til å se virkeligheten i øynene har vært begrenset. Det er derfor nå på høy tid at lokale kulturaktører studerer situasjonen med nye øyne. Kanskje oppdager man da nye og mer realistiske fasetter.



Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Comentarios


bottom of page