Kronikk 03.08.2021: Tonen i den offentlige samtalen er blitt råere, de modererende stemmene er blitt færre og den opplysende og respektfull meningsbrytning er blitt sjeldnere. Synspunkt som tidligere ble ansett som ytterliggående, hører man oftere i alle lag av samfunnet, og ikke bare i Norge. Man finner tilsvarende utviklingstrekk også i mange andre land.
Av Bernt H. Utne, publisert 03.08.2021
Frontene i den offentlige debatt er de siste år blitt steilere, og muligheten for en konstruktiv og opplysende offentlig samtale som kjennetegner et velfungerende demokrati, ser ut til å smuldre hen. Denne utvikling er dessverre utbredt i alle lag av samfunnet. Man finner tilsvarende utviklingstrekk også i mange andre land.
Denne konfronterende og fordømmende debattformen er ofte ikke faktabasert, og heller ikke en konsekvens av logisk og dokumenterbar argumentasjon. Den er snarere følelsesbaserte emosjoner som vekker forestillingen om at man er utsatt for et komplott, en løgn, en konspirasjon. Ved å reise mistanke om at noen (ofte "mange", "folk flest" etc.) er blitt offer for en urett (ført bak lyset, lurt, «dolket i ryggen» etc.) av maktutøvere med uhederlige hensikter, skapes forståelsen av at man er utsatt for et bedrag. Fenger en slik offerforståelse hos mange nok, skapes et grunnlag for mistillit mot de som anklages for å ha sviktet. Ut av mistilliten kommer kravet om et oppgjør med gruppene som beskyldes for å stå bak den opplevde uretten. Og nettopp dette, de følelsesbaserte strømninger i folkedypet som dermed vekkes, kan under gitte forutsetninger være en fare for demokratiet.
Men likevel er det bekymringsfullt hvis en stadig større del av befolkningen gjennomgår en radikaliseringsprosess mot ytterliggående standpunkter.
Dessverre kan det se ut til at en stadig større andel opplyste og tenkende mennesker trykker til sitt bryst standpunkter og teorier som kan oppfattes som ytterliggående og ekstreme. I noen tilfeller strider meningene mot både fakta, vitenskap og sunn fornuft. Alle har selvsagt rett til å mene hva man vil, og alle har anledning til å benytte seg av ytringsfriheten. Men likevel er det bekymringsfullt hvis en stadig større del av befolkningen gjennomgår en radikaliseringsprosess mot ytterliggående standpunkter. Det vil føre til en forsterkning av de autoritære og til dels antidemokratiske politiske ytterkanter, på bekostning av de demokratiske partier som befinner seg i mellomrommet.
Polariseringen av meningene har trolig sitt opphav i samfunnsutviklingen. Økende ulikheter, med milliardærer rike som hele land, samtidig som fattigdommen brer om seg, er åpenbart en viktig grunn til økende polarisering. Det kan se ut som at verden står ved et vippepunkt, økologisk og økonomisk, og dette indikerer at vi beveger oss mot et samfunn med et høyere konfliktnivå. Det er sikkert mange årsaker til denne utviklingen, men i alle fall tre grunner kan være interessante å drøfte videre.
Medienes rolle
De tradisjonelle mediebedriftene i Norge og i en rekke andre land eies av stadig færre medieaktører, som alle kategorisk avviser at eierkonsentrasjon i mediebransjen er et problem. Men med større eierkonsentrasjon blir persongalleriet i mediebedriftenes styrer uvegerlig smalere. De samme personene sitter i flere styrer og makten er samlet på færre hender. Og det er styrene som ansetter redaktører, og styrene som sier dem opp. Økende eierkonsentrasjon fører uvegerlig over tid til lavere «takhøyde» for avvikende meninger.
Det er media for de «friserte» og «sminkede» nyheter, som hovedsakelig sprer et «politisk korrekt» budskap.
Færre stemmer kommer til orde, og toleransen for et bredt meningsmangfold svekkes. Det er media for de «friserte» og «sminkede» nyheter, som hovedsakelig sprer et «politisk korrekt» budskap. Her ligger noe av forklaringen på de nye uavhengige, nettbaserte mediers økende betydning i den offentlige debatt. Mange nettaviser, som f. eks, Argument Agder, er oppstått som følge av det medievakuum som ensrettingen av de tradisjonelle medier har medført. I tillegg kommer betydningen av de nye sosiale mediene, som stort sett opererer utenfor redaksjonell kontroll.
I flere land har nye og «upolerte» politikere med en rå og konfronterende lederstil kommet til makten.
Nye ledertyper
I flere land har nye og «upolerte» politikere med en rå og konfronterende lederstil kommet til makten. Selv om Donald Trump som amerikansk president hadde noen gode politiske intensjoner, som f. eks. helseforsikring for alle, var hans retorikk og offentlige opptreden drepende for den respektfulle og dannede debatten. Gjennom sin uhemmede opptreden, blant annet på sosiale medier, slapp han løs krefter som slumret i det amerikanske folkedypet, og førte USA til randen av borgerkrig. Denne polariseringen har man også kunnet observere i Europa, og sosiale medier har levert redskapet som skal til for å skape en uhemmet orgie i politisk retorikk.
Pandemien
Under koronapandemien har myndighetenes smitteverntiltak ført til langt mindre direkte sosial kontakt. Det har vært uunngåelig for å begrense smittespredningen. Men med utstrakt bruk av hjemmekontor forsvinner også den modererende meningsbrytning som vi mennesker er så avhengig av for å innta balanserte standpunkt.
I lukkede rom, isolert fra omverdenen, forsterkes og tilspisses ofte meningene.
Samtidig som de fleste har opplevd større sosial isolasjon, har mange forsøkt å kompensere med økt bruk av sosiale medier. Nettbaserte kilder har blitt viktigere i informasjonsutvekslingen. I lukkede rom, isolert fra omverdenen, forsterkes og tilspisses ofte meningene. Vi får ekkokamre, hvor aktørene sitter alene foran PC-en, og lar følelsene få fritt spillerom via tastaturet. Slik avles ekstremismen.
Fortsetter denne utviklingen kan vi få et samfunn preget av de ekstreme, med en offentlig debatt dominert av sterke meninger basert på følelser, hvor kun fakta som underbygger egen oppfatning aksepteres. Alternative meninger og fakta underkjennes og stigmatiseres som uønskede.
Den offentlig samtale der meninger kan brytes er det viktig å verne om. Det er en samtale der ekstreme standpunkt møter motstand fra hele bredden av det anstendige politiske spektrum. Hvis ikke kan ekstremismen virkelig bli et problem. Da kan det være for sent!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no