• Argument

Drivstoffprisene

Analyse 18.03.2022: De eksploderende energiprisene gjør Staten til den store vinneren, og vanlige folk til den store taperen. Hvorfor forklarer revisor Aage P. Danielsen i denne analysen av drivstoffprisene.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 18.03.2022


Priser på drivstoff

Drivstoffprisene når nye høyder. Ikke bare i Norge, men i hele Europa.

Slik var situasjonen den 7. mars i år

Krone/liter Mva sats %

Norge 24,23 25

Sverige 24,32 25

Danmark 21,13 25

Finland 20,01 24

Storbritannia 19,06 20

Frankrike 19,35 20

Tyskland 19,90 19

Polen 11,64 23

USA 11,33 varierer


Statens avgifter

Hver måned fylles det ca 260 millioner liter med drivstoff til veitrafikken i Norge. Kollektivtransport, tyngre kjøretøyer og anleggstrafikk er ikke med i tallet. Bensin utgjør ca 1/4, autodiesel resten. I 2021 utgjorde gjennomsnittsprisen ca 16 kroner pr liter. For hver liter utgjorde statens inntekt kr 3,20 merverdigift, og 5,80 i andre særavgifter.

Hvis prisen øker til 20 kroner literen, øker statens merverdiavgiftsinntekter hver måned med 208 millioner kroner forutsatt samme volum. Staten kunne derfor subsidiert literprisen med 80 øre/pr liter og vært like «well off». Det var vel i grunnen det som var Senterpartiets løfte til velgerne.

Og ikke nok med det. Med pris lik 24 kroner pr liter ville ytterligere 80 øre være selvfinansiert, men nå måtte staten i tillegg bidradd med 3,20 øre i subsidier. Det mest nærliggende ville være å sette ned veibruksavgiftene, eller gjort som svenskene; å utbetale et beløp til bileiere (men ikke elbileiere). Det er ca 2,8 millioner eiere av drivstoffbiler i Norge. I gjennomsnitt fyller disse derfor ca 93 liter drivstoff hver måned.


Høy energipris rammer de med minst

Jeg mener Sverige har valgt en pragmatisk og enkel løsning. Forblir prisene høye, kan de yte nok et tilskudd seinere i år. Og blir gjennomsnittsprisen lavere, så slipper man kanskje det. Blir prisen under 20 kroner, så har Senterpartiet uansett oppfylt sitt løfte.

En slik utbetaling vil samlet utgjøre ca 2,8 milliarder kroner.

Drivstoffprisen i Norge er tilnærmet den høyeste blant sammenlignbare land. Også for fossilfri elkraft, er vi ofte på topp, men der er forskjellen at det særlig er i Sør-Norge vi har hatt og har astronomiske priser. Fellestrekket er at både elkraft og drivstoff gir enorme inntekter til staten. Likheten er samtidig at det i stor grad er forbrukerne som først og fremst betaler de høyeste prisene. Bedrifter flest betaler i praksis ikke merverdiavgift på sine innkjøp etter som de kan trekke fra inngående moms..

Stat og kommuner er tilnærmet eneeiere av vannkraftressursene i Norge. Og som olje og gassprodusent er staten deleier i en rekke olje – og gassfelt. I tillegg mottar de 78 % skatt av overskuddet som selskapene på norsk sokkel får og er storeier i Equinor ASA. Og på toppen av dette får staten inntekter av særavgifter på salg av drivstoff, pluss merverdiavgift med høyest sats i Europa, ved salg til forbrukere og store deler av næringslivet. For hver krone prisen øker legger staten derfor til 25 % i tillegg.

Felles for både elkraft og drivstoff er at de høye prisene rammer alle, men følgene er langt større for de som sliter med å få endene til å møtes. Det er altså de fattige som må fryse eller ta bussen..

Summen av økte priser i år utgjør langt mer enn de små skattejusteringene regjeringen foretok og som tok sikte på å utjevne forskjeller. Sverige, som topper listen over, har allerede bebudet støtte; dels med 1000 kroner som utbetales direkte til bileierne og dels også ved å vurdere å senke avgiftsnivået.


Faren for inflasjon

Det er jo et paradoks at det mest oljerike landet har den tilnærmet høyeste prisen. På samme måte som det er et paradoks at landet som i normalår er selvforsynt med fossilfri kraft, opplever priser som langt overgår det man i land uten disse ressursene betaler. Dessuten må transportørene som frakte varer nødvendig for livets opphold til butikker, industri og øvrig næringsliv kompensere for sine økte utgifter. Det betyr høyere priser til forbrukerne. Prisen på energi er altså en inflasjonsdriver i seg selv. Og bakom spøker høyere rentenivå som igjen fører til økte priser. Inflasjonsspøkelset kan komme tilbake slik vi opplevde det på 1970 - og 80-tallet..


Vinneren er staten

Hvem sitter igjen med fortjenesten når prisene økes? For olje produsert på norsk sokkel er svaret enkelt. Vinneren er i utgangspunktet produsenten. Økt pris er ren netto fordi kostnadene allerede er dekket. Men staten forsyner seg kraftig av den økte prisen i form av skatt som utgjør 78 % av den økte prisen man oppnår. I tillegg eier staten andeler i en rekke felt på norsk sokkel. Det er der den store gevinsten ligger, staten betaler jo ikke skatt av denne. Og i tillegg eier staten store deler av Equinor ASA, slik at store deler av selskapets fortjeneste tilføres staten i form av utbytte og/eller økt verdi på aksjene i selskapet.

Og til sist er det jo slik at staten i tillegg til dette mottar store deler (ca 50 % -60 %) av prisen vi betaler i form av særavgifter og merverdiavgift på drivstoffet vi forbrukere kjøper.

Vinneren er derfor helt klart den norske stat.


Oljeselskapenes fortjeneste

Hva med stasjonene som vi bruker når vi fyller oljen? Ifølge næringen selv er ca 10 % av sluttprisen kostnader og fortjeneste på dette leddet. Norge har generelt sett et høyere kostnadsnivå enn andre land, så jeg tror at dette også er noe av forklaringen på at Norge ligger så høyt.


Regjeringens inntektseksplosjon

Regjeringen forventet i utgangspunktet samlede inntekter på 277 milliarder fra oljenæringen i 2022. Nye anslag basert på nåværende og forventede priser resten av året antyder en seksdobling til 1 750 milliarder. Det utgjør alene et helt års statsbudsjett. Det eneste som er sikkert, er at regjeringen sier vi ikke kan bruke noe særlig av dette. Da vil renta stige, og det er kanskje sant dersom det var snakk om store beløp. Jeg mistenker derfor partiene som støtter regjeringen i ikke å foreta seg noe, egentlig nå griper sjansen til å få vanlige folk som ikke har elbil, til å bruke den mindre.


Energikommisjon?

Det neste blir vel derfor kanskje at de setter ned en ny kommisjon som kan se på saken. Og håper på at verden igjen er blitt normal når den er ferdig med sitt arbeid.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no