Kommentar 29.11.2023: Utbruddet av voldelige konflikter i det eritreiske miljø aktualiserer spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. Innvandrere med norsk statsborgerskap, som ikke respekterer norske lover og verdier, kan være en trussel mot vårt tolerante og liberale samfunnssystem.
Av Bernt H. Utne, publisert 29.11.2023
Høyres liberaliseringsiver
1. januar 2020 trådte en ny lov i kraft. Fra denne dato av tillot Norge dobbelt statsborgerskap. Lovendringen ble innført av Erna Solbergs regjering, og føyer seg inn i rekken av liberaliseringsreformer som hennes Høyreregjering fikk gjennom i løpet av de åtte år den satt. Av andre reformer kan vi nevne lov om endring av juridisk kjønn, regionreformen og forslag til rusreform. Felles for reformene er at de var politisk omstridt, og til dels mislykket.
Dobling av eritreere
En oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser f. eks. at etter at dobbelt statsborgerskap ble tillatt økte antall eritreere som fikk norsk statsborgerskap til det dobbelte. Hele 3600 eritreere fikk norsk statsborgerskap i 2021. Gjennomsnitt for de tre foregående år 2017 - 2019 var 1800. Bare svenskene slo eritreerne i overgang til norsk statsborgerskap. Blant øvrige europeiske land har det også vært en markant økning i overgang til norsk statsborgerskap etter at ordningen med dobbelt statsborgerskap ble innført. Men langt de fleste av statsborgerne (ca. 80 % +) fra land som Russland, Sverige, Polen, Danmark og Storbritannia hadde lang botid før de søkte og fikk innvilget norsk statsborgerskap. De hadde altså over lang tid etablert sterke røtter til bostedslandet, og dermed utviklet høy lojalitet til Norge.
Botid i Norge
Det står i sterk kontrast til søkere om norsk statsborgerskap fra land utenfor Europa. Fra Syria hadde nesten ingen lengre enn åtte års botid før de søkte og fikk innvilget norsk statsborgerskap. Av eritreerne hadde bare ca fem prosent lengre botid enn åtte år. Man må gå ut fra at lojaliteten til Norge og respekten for den norske rettsstaten er lavere blant de med kortere botid enn for innvandrere som har tilbrakt lengre tid i landet.
Tankevekkende varsel
Mot denne bakgrunn er de nylige hendelser i Randesund bydelshus, hvor tilhengere og motstandere av regimet i Eritrea, gikk løs på hverandre et tankevekkende varsel. For sånn kan vi ikke ha det i Norge. Politiet "kaller oppførselen til demonstrantene for uakseptabel og meningsløs". Det er det ikke vanskelig å være enig i. Slik ressursbruk med politihelikopter og utkalling av store ekstramannskaper tapper politiet for ressurser som er sårt etterspurt andre steder. Når dette er nødvendig for å håndtere en innvandrerkonflikt som ikke angår Norge må samfunnet sette foten ned. For det er ikke en del av ytringsfriheten å forsøke å slå inn skallen på meningsmotstandere. Og det er ikke en del av demonstrasjonsretten å angripe arrangement som avholdes av meningsmotstandere om forhold i opprinnelseslandet. Det er heller ikke første gang dette har skjedd. Det har vært lignende episoder også i Bergen.
Kan ikke utvise norske statsborgere
Slik opptreden av mennesker som har innvandret til Norge er respektløst overfor deres nye hjemland som har gitt dem beskyttelse og opphold. Det undergraver befolkningens tillit til asylinstituttet, og kan oppfattes som misbruk av gjestfriheten de er blitt vist når de har fått opphold i landet. Problemet er selvsagt det norske statsborgerskapet. Som man må anta at de involverte eritreere innehar og åpenbart bryr seg mindre om. Et statsborgerskap kan ikke kalles tilbake. Det er endelig, og utvisning er således ikke mulig.
Avskaffing av dobbelt statsborgerskap
Men en utvei må samfunnet finne. Når man må frasi seg sitt opprinnelige statsborgerskap for å få det norske hever det terskelen for å søke norsk statsborgerskap. En lovendring som fjerner muligheten for dobbelt statsborgerskap er en opplagt løsning for å redusere antallet statsborgere med manglende lojalitet til Norge.
Vold mot politiet, trusler og forstyrrelse av den offentlige ro og orden er lovbrudd som må få juridiske følger for de involverte. De involverte bør altså få nærkontakt med rettstaten. Og for de som ikke er norske statsborgere bør ventetiden for retur til Eritrea være kort.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no