Kronikk 17.12.2021. Regjeringen deler ut smuler til de som fra før har lite hevder artikkelforfatteren som mener Norge nå har fått en supergjerrig stat. Mens regjeringen selv hevder at den har fokus på de som sitter nederst ved bordet gir strømstøtteordningen mest til middelklassen med store boliger og høyt strømforbruk.
Illustrasjon: T. Vestaas
Av Kirstin Egeland, publisert 17.12.2021
i følge beregninger gjengitt i Nettavisen tjener Staten nær 39 milliarder kroner på årets høye strømpriser. Kraftkommunene hover også inn penger i bøtter og spann. Et konkret eksempel for ei tid tilbake er Oslo kommune. Gjennom eierskapet i Hafslund og Fortum Varme forventer kommunen å ta ut utbytte på over 1,6 milliarder kroner, sto det å lese i Aftenposten allerede i september i år. Det var 700 millioner mer enn i 2020. Siden den gang har strømprisene i Norge tatt virkelig av, og verre vil det etter alle solemerker bli fremover, til solen varmer opp vinterlandet Norge, til våren.
Nå i desember, synes det veldig langt frem til vinteren tar slutt. Det koster 70 ganger mer for strømmen enn det koster å produsere denne nødvendige delen av den norske infrastrukturen. Dette ved en daværende kraftpris på 3,64 kroner per kilowattime, for å komme med et konkret eksempel som sto å lese i media i sin tid. Likevel kan det synes som om regjeringen deler ut smuler, ikke minst til dem som fra før har lite. Den som fra før bor i de minste leilighetene, som ikke krever mest strøm, vil få mindre igjen fra staten i kroner og ører. Men, det som regjeringen og embetsverket synes å ha glemt, er at når man fra før har lite skal det en veldig liten tue til for å velte et stort lass. Uansett, denne fordelingsnøkkelen som regjeringen har valgt, burde ikke forundre noen. Dette er blitt sedvanen, siden nyliberalismen og markedsliberalismen stadig pløyer ny mark i "rike" Norge.
At det ikke synes særdeles rettferdig for sårbare og marginaliserte grupper, er det kanskje de færreste som bryr seg om? Når den veletablerte og velbergede middelklassen har fått sitt, så forstummer som regel de sterkeste kritiske stemmer. Det kan synes som om regjeringen satser på det.
Regjeringen har hatt stort fokus på at de hjelper dem som sitter nederst ved bordet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Det er nemlig et faktum, at det er de færreste som mottar statlig bostøtte gjennom Husbanken. Selv ikke unge uføre gjør i hovedsak det. Det gjør heller ikke andre mottakere av statlige ytelser som dagpenger, AAP, minste pensjon, eller overgangsstønad til enslige forsørgere, bare for å ha nevnt noen grupper.
Men, regjeringen har ikke vært villig til å inkludere flere grupper med dårlig økonomi i Husbanken sin bostøtte- ordning. Norge har åpenbart fått en supergjerrig stat. Med toppledere i embetsverket som har gode lønninger og ikke aner hva fattigdom er. Eller mest sannsynlig, de vil ikke vite.
Toppledere i embetsverket og politikere har åpenbart ikke brydd seg om, at sosialmottakere allerede i all hovedsak får dekket boutgifter, herunder utgifter til strøm og innboforsikring. Der de skryter av støtte til sosialklientene våre. Likevel, siden kommunene regner bostøtte gjennom Husbanken som inntekt, som går til fradrag for utbetalingene til den enkelte mottaker av supplerende stønad til livsopphold, så er dette tiltaket implisitt en støtte til kommunenes utgifter til sosialhjelpsbudsjetter. Selv i kraftkommunene som også tjener penger på de skyhøye strømprisene.
Pandemien økte klasseskiller og sosioøkonomiske forskjeller i utgangspunktet.
Lavtlønnede har heller ikke hatt reallønnsvekst på over ti år, allerede før pandemien. Mange av disse jobber i tillegg i bransjer som har hatt store problemer i forhold til Corona- pandemien, med nedstengning og permisjoner. Matvareprisene, og andre utgifter har steget til himmels som følge av pandemien. Folk slet allerede økonomisk før strømsjokket, som nå har rammet store deler av befolkningen. Pandemien økte klasseskiller og sosioøkonomiske forskjeller i utgangspunktet.
Regjeringen har gitt studenter lån og stipend. Folk som ikke bor i eneboliger eller rekkehus, de ca. 1 million som bor i sameier og borettslag, får heller ikke samme kompensasjon i forhold til regjeringens krisepakke. Borettslag er ikke med i strømkrisepakken til regjeringen. Dette angivelig fordi borettslagene er registrert som "næringskunder" med eget organisasjonsnummer. Folk som bor i borettslag og sameier har som regel to strømregninger å forholde seg til. En fra privat strømmåler i leiligheten, og en fra borettslaget eller sameiet – ofte bakt inn i felleskostnader slik E24 skrev for noen dager siden.
Som ikke det er nok, ser vi i dag den 14. desember at strømprisene i Sør-Norge nærmer seg fem kroner mellom klokken 17 og 18. Slik jeg har forstått det baserer regjeringens støtte seg også på gjennomsnittsprisen per døgn. Gjennomsnittsprisen inkluderer jo hele døgnet, også i de timene de fleste ikke har mulighet til å bruke strøm. Om de da ikke skal snu døgnet, og ikke har en EL- bil de kan sette til ladning.
Husholdningene får småpenger, mens staten fortsetter å håve inn milliardbeløp på de høye strømprisene. Nettavisen skrev den 11. desember blant annet at "Strømpakken er mye dårligere enn den ser ut til fordi husholdningene bruker mest strøm når elektrisitetsprisene er høye, mens gjennomsnittsprisen ikke tar høyde for det." Artikkelen viser at mens staten sitter igjen med enorm fortjeneste på dyr elektrisitet får husholdningene blø. Både regnemetoden og taket på 5000 KwH pr måned gjør at strømpakken ser bedre ut enn den er. En enebolig som bruker 3.280 kilowattimer en måned, får tilbake 1.025 kroner måneden etter. Men en husholdning i en leilighet som bruker 1.336 kilowattimer, får bare tilbake 418 kroner.
Det kan synes som om norske politikere har glemt at et sivilisert samfunn fremdeles kjennetegnes på hvordan det både evner og vil ivareta sine egne sårbare og marginaliserte grupper,
Når skal nok bli nok for det norske folk, i forhold til strømpriser som stiger til himmels? Tyskland og England har høye gasspriser. Det ser ikke ut til at disse kommer særlig ned. Norge har knyttet seg tett opp til resten av det Europeiske energimarked. Jeg tør ikke tenke på når utenlandskablene vil gå for full maskin. Den nye strømkabelen til England har frem til nå stått for 40 prosent av strømeksporten. North Sea Link, som er lagt i havet mellom Norge og England, vil gå for fullt, etter planen, fra desember måned.
Det kan synes som om norske politikere har glemt at et sivilisert samfunn fremdeles kjennetegnes på hvordan det både evner og vil ivareta sine egne sårbare og marginaliserte grupper,
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no