• Argument

Debattklima (del 2 - om anonymitet)

Oppdatert: sep. 24


De siste år har vi på Sørlandet sett et mer intenst debattklima med innslag av hetsing og trakassering. En polarisert debatt er sannsynligvis uttrykk for dypere konflikter i samfunnet. Norge - og Sørlandet med - er blitt et mer splittet land med større forskjeller mellom folk. Dette kan gi en følelse av avmakt. En sivilisert debatt kan ikke løse problemene, men det er en god begynnelse.


Manglende maktkritikk i Fædrelandsvennen kan ha vært medvirkende til at den omstridte Facebooksiden Sørlandsnyhetene oppstod. Men ved å rette anonyme angrep og drive sjikane mot enkeltpersoner ble muligheten for et seriøst alternativt medium ødelagt. Det polariserte debatten ytterligere, og føre den på avveie.


Argument Agder ønsker å bidra til et bedre debattklima. I en serie artikler vil vi sette fokus på bruken av ordet løgn, anonymitet, debattdeltakelse og mellommenneskelig respekt.


Her følger artikkel nr. 2 - om anonymitet.



Illustrasjon: T. Vestaas

Anonymitet


Av Bernt H. Utne, publisert 23.9.20


En god offentlig samtale fordrer åpenhet og respekt for ulike standpunkt. Det er i utgangspunktet ingenting ved de omstridte sakene som har preget debatten i Kristiansand de siste par årene, som infrastruktur, silomuseum eller havnelokalisering, som tilsier at noen skulle føle behov for anonymitet. Men da må aktørene i debattene opptre med respekt for alle parter. Og man trenger en uavhengig og kritisk presse som stiller de vanskelige, men høyst nødvendige spørsmål.

Etter over 30 år i andre deler av Norge, inklusive noen år i utlandet, bød gjensynet med Sørlandet i 2002 på overraskelser. En av dem var hvor åpent mange snakket om sine nettverk. Det var nytt for meg, i hvert fall at man så direkte nevnte det, og at så mange tok det som en selvfølge. For jeg kan med sikkerhet si at det ikke er god tone i de miljøer jeg vandret i før jeg kom tilbake til landsdelen. Og jeg tviler på at min foreldregenerasjon ville ha funnet det i orden. De ville neppe kalt det for nettverk, for dem ville det vært kameraderi, og det er jo et begrep med en tydelig bismak.


Uten å dra dette for langt vil jeg hevde at Sørlandet er en region hvor nettverk har stor betydning. Og bryter man med interessene til nettverket får det følger, særlig hvis man også er avhengig av det samme nettverket i jobb- eller forretningssammenheng. Å skjule seg bak anonymitetens slør kan derfor være et naturlig motmiddel for den som våger å bryte med nettverkets interesser.


Å stigmatisere politiske motstandere er en kjent retorisk metode som ikke bidrar til et åpent og tillitsfullt debattklima. Når eksempelvis tidligere ordfører Bjørg Wallevik i et intervju i Fædrelandsvennen 19. mars 2019 (der hun ber Furre trosse kunstsilomotstand) uttaler: «Pessimistene har aldri brakt verden fremover, og det vil alltid være et hylekor», deler hun i realiteten befolkningen i to. Det er «de gode», de som er enige med henne og ønsker kunstsilo. Og så har man alle de andre, som hun stempler som «pessimister i et hylekor». De færreste har lyst til offentlig å få slike karakteristikker hengende på seg, og mange som ikke deler hennes synspunkt vil derfor vurdere å trekke seg fra den offentlige debatt, eller søke mot anonymiteten der den finnes.

Det er i lys av dette et paradoks at en av de sterkeste kritikere av anonymiteten og Sørlandsnyhetene er Hans Christian Vadseth, partner i lobbyfirmaet First House.

Et rått og respektløst språk vil også skremme viktige stemmer bort fra den offentlige samtale og over i anonymiteten. Når medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, Steinar J. Olsen, i en kronikk i Fvn 9. juni ("Arkivet skyter feil mann") bruker ordet skyter i tittelen, forteller det meget om hva som følger av språkbruk i artikkelens tekst. Og der klinker Olsen virkelig til, med bl.a. følgende: «Han (Cornelius Jakhelln) maler med piggtråd dyppet i blodet fra ofrene i hensynsløsheten i trakasseringen og den anonyme desinformasjonen». Olsen sikter da til ofre i kjølvannet av Sørlandsnyhetene. Sterkere og mer bloddryppende går det nesten ikke an å uttrykke seg. At en så voldspreget språkbruk fremmes av et medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, som gang på gang selv hevder at han ønsker å verne om ytringsfriheten, er overraskende. For sarte sjeler med ønske om god nattesøvn kan språkbruken meget vel føre til at man trekker seg fra det offentlige ordskiftet. Og kanskje er det også hensikten, slik at Olsen selv kan sette agendaen og dominere debatten?


Det er i lys av dette et paradoks at en av de sterkeste kritikere av anonymiteten og Sørlandsnyhetene er Hans Christian Vadseth, partner i lobbyfirmaet First House. Det er en mann som mot betaling gir sine velsituerte kunder innflytelse i samfunnsdebatten, uten at disse trenger å stå frem med navn. Han gir sine kunder anonymitet mot betaling. I en artikkel i Fædrelandsvennen 22. november 2019 ("Nils Nilsens løgner – i hvert fall 20 av dem"), som Vadseth skrev sammen med Haagen Poppe og Eirik Furuseth, får vi imidlertid vite at «First House verken har eller har hatt AKO eller Tangen som kunde». I lys av at First House har som prinsipp ikke å informere hvem som er firmaets kunder er det i seg selv oppsiktsvekkende. Nå vet vi i det minste hvem som ikke er kunde av First House ! Det er heldigvis i norsk offentlighet sjelden å se et så klart eksempel på hykleri, der en samfunnsaktør kritiserer andre for et forhold man selv praktiserer i utstrakt grad. For Vadseth og First House understøtter ikke bare anonymiteten, de lever av den!

Alle våre artikler er signert med fullt navn, og vi aksepterer ikke at noen skjuler seg bak anonymitetens slør. Det er belastende i en by som Kristiansand hvor nettverk og omgangskrets har betydning. Vi som er mest synlige på Argument Agder er alle oppegående pensjonister med lang yrkeserfaring fra mange samfunnssektorer. Vi vet at det koster å stå frem !

Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder