top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Bystyrets kompetanse


Kommentar 20.02.2023: Bystyret kan kun fatte vedtak innenfor saksområder som ligger innenfor dets kompetanseområde. Kommunestrukturen fastsettes av Stortinget, og bystyret kan derfor ikke på egen hånd stanse en prosess som departementet med hjemmel i norsk lov har igangsatt.


Illustrasjon: Kommunedirektør Camilla Dunsæd, foto Kristiansand kommune

Av Bernt H. Utne, publisert 20.02.2023


Organisasjonsstrukturen

I en enhver organisasjon er det nest høyere eller høyere nivå som fastsetter organisasjonen. Eksempelvis er det kommunens øverste organ, bystyret, som fastsetter kommunens organisasjonsstruktur. Det er altså ikke den enkelte del av organisasjonen som selv etter eget ønske fastsetter sin plass i organisasjonen med tilhørende strukturdeler. Det avgjøres av det organ som er gitt kompetanse til å bestemme det, som i en kommune er kommunestyret.


Stortinget bestemmer kommunestrukturen

Det kan imidlertid se ut til at enkelte lokalpolitikere med kommunedirektør Camilla Dunsæd i spissen tror at det er bystyret som selv bestemmer kommunestrukturen her i landet. Det er det ikke. Den som har kompetanse til å avgjøre kommunestrukturen er landets høyere organ som er Stortinget (Inndelingsloven § 4). Dette burde jo en kommunedirektør i en av landets største byer være meget klar over. Men er det åpenbart ikke. For når kommunedirektør Dunsæd i møte i Kristiansand formannskap 8. februar foreslo at det ikke skal settes i gang en delingsprosess i kommunen kan hun ikke ha sjekket lovverket godt nok.


Kommunedirektørens saksutredning

Det underlige i dette er jo at kommunedirektøren i sin egen saksutredning til formannskapets møte 22. juni 2022 skriver at det er "hjemmel for at staten på eget initiativ kan utrede spørsmål om deling av en kommune, jf. inndelingsloven § 8 tredje ledd." Og det er jo nettopp det staten ved departementet her har gjort. På eget initiativ å starte utredning om en deling av Kristiansand. Dette går klinkende klart frem av oppdragsbrevet til statsforvalteren av 17, juni 2022. Der fremgår det at regjeringen regner Kristiansand som tvangssammenslått, og at Inndelingsloven § 9 fastslår at departementet avgjør om det skal settes i gang utredning og omfang av denne.


At tvangssammenslåtte kommuner skulle få en mulighet til en reversering, var en del av regjeringsplattformen.

Komplett uforståelig?

Det er derfor vanskelig å forstå at statens fremferd her er "komplett uforståelig", slik styreleder i interesseorganisasjonen KS Gunn Marit Helgesen hevdet 17. februar. Hun er dermed helt på linje med sin tidligere nestleder i samme organisasjon, Mette Gundersen, som fra bystyrets talerstol 15. februar hevdet at regjeringen hadde begått et alvorlig tillitsbrudd mot lokaldemokratiet.


At tvangssammenslåtte kommuner skulle få en mulighet til en reversering, var en del av regjeringsplattformen. Stortinget ble feilinformert av statsråd Sanner (H), og fattet sitt vedtak med en stemmes flertall på feil grunnlag. Hadde informasjonen fremlagt for Stortinget vært korrekt ville Søgne og Songdalen ikke vært slått sammen med Kristiansand. Å feilinformere landets øverste organ Stortinget er en meget alvorlig sak, og er hovedgrunnen til uroen saken har skapt Det er også begrunnelsen for at regjeringen Støre "som et særskilt tilfelle" har valgt å benytte Inndelingsloven for en utredning av sammenslåingen. Og en utredning er ikke en beslutning om kommunedeling. Det må Stortinget i tilfelle vedta.


Det politiske initiativ regjeringen her har tatt er derfor en naturlig følge av regjeringssamarbeidet. Selv om kommunedirektør Dunsæd, Mette Gundersen og KS-leder Gunn Marit Helgesen synes å ha vansker med å forstå det er altså regjeringens fremgangsmåte forankret i norsk lov, og i tråd med de politiske løfter som regjeringssamarbeidet er tuftet på.


Bystyret på sidelinjen

Departementet har i oppdragsbrevet av 17.06.2022 invitert bystyret til samarbeid, og lovet at det skal få uttale seg om statsforvalterens utredning og resultatet av innbyggerhøringen. I formuleringen "skal få uttale seg" ligger et løfte, men ingen plikt. Når bystyret med sitt vedtak av 15. februar avslutter saken fra kommunens side setter det seg i realiteten selv på sidelinjen.


Bystyret har altså først og fremst rammet seg selv, og taperen er lokaldemokratiet!

Bystyret avviser dermed et samarbeid som departementet har invitert til, og vil ikke bidra til gjennomføring av en innbyggerhøring. Det innebærer at staten må foreta en innbyggerhøring på annet vis, eksempelvis ved en meningsmåling eller digital avstemming. Dessuten mister kommunen og bystyret innflytelse på sakens videre gang. Bystyret har altså først og fremst rammet seg selv, og taperen er lokaldemokratiet!


Utredningsprosessen fortsetter

Regjeringen Støre kan ikke stanse denne saken nå. Et tilbaketog betyr regjeringskrise, og det er saken ikke verd. Til det er den kommet altfor langt, og det er også gått prestisje i saken. Det er nok å nevne den ydmykende kanossagangen sist sommer som den lokale partiledelsen, med ordfører Jan Oddvar Skisland i spissen, tvang egen partileder og statsminister til å gå foran et samlet rikspressekorps. Den kanossagangen savner sidestykke i norsk politisk historie, og bidrar neppe til at det er lettere for Støre og Vedum å gi etter.


Selv om kommunedirektør Camilla Dunsæd og bystyrets flertall gjerne skulle ha stanset utredningen om en eventuell kommunedeling ligger ansvaret og makten i departementet. Mette Gundersen har inntil nylig vært en del av samme regjering, og dette burde jo hun og hennes tidligere KS-styrekollega, Gunn Marit Helgesen, være meget klar over. Regien ligger altså i Oslo, og prosessen vil etter alle solemerker fortsette.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comentarios


bottom of page