Kommentar 02.02.2024: EUs energibyrå ACER ønsker å dele Tyskland i flere prisområder. Det vil senke strømprisen i Nord-Tyskland, og dermed også i Agder. Men det vil øke prisen i Sør-Tyskland, der landets økonomiske og befolkningsmessige tyngdepunkt ligger. Det har politiske følger.
Av Bernt H. Utne, publisert 02.02.2024
Det er ikke bare i Norge prisen på elektrisk kraft er et stridstema. Debatten er minst like intens i andre deler av Europa, og følgene for innbyggerne og næringslivet er noenlunde de samme. Tyskland er ikke noe unntak. Med mangeårig tysk livsledsager og mange venner og kjente i landet er jeg rimelig oppdatert på situasjonen. Vi tilbringer mye tid i Frankfurt am Main, og jeg kjenner landet godt etter å ha jobbet og bodd der i mange år.
Det pågår for tiden en politisk tautrekking om oppdeling av Tyskland i flere prissoner for elektrisk kraft. Forutsetningen for handel med kraft er jo at "varen", altså den elektriske energien, kan fraktes fra produsent til forbruker. Det kan den i noen grad i Norge, selv om det også her er flaskehalser i transportsystemet. Altså overføringslinjene mellom prisområdene.
Men i Tyskland, og i mange andre deler av Europa, er det ikke tilfellet. Kraften kommer gjerne fra det lokale energiverket, og prisen på kraften til forbruker er avtalemessig regulert. Og akkurat som i Norge er prisen for strømmen den samme om du er fattig eller rik. Med flere titalls millioner som lever under, på og like over fattigdomsgrensen er strømprisen et viktig element i levekårene for store deler av befolkningen. Som alle har stemmerett, og som belønner de politiske strømninger som tjener deres interesser. Å overlate prisen på strøm til fri handel på et strømmarked utenfor politisk kontroll, slik man har prestert i Norge, vil derfor være politisk risikosport. Høyrisikosport! Det ønsker de fleste ansvarlige politikere å unngå. I alle fall hvis de har tenkt å opprettholde politisk stabilitet og unngå sosial uro. For ikke å snakke om å bli gjenvalgt!
Enkelte i Norge, særlig blant EU-skeptikerne, tror at sjefene sitter i Brüssel. Slik de i Norge sitter i Oslo.
Så når ACER nå skal "ta fatt i Tyskland" slik det antydes i artikkelen tror jeg det er ønsketenkning. Av flere grunner. For det er langt fra Berlin til Brüssel, og enda lengre fra Brüssel til Ljubljana i Slovenia, der ACER har sitt hovedkontor. Enkelte i Norge, særlig blant EU-skeptikerne, tror at sjefene sitter i Brüssel. Slik de i Norge sitter i Oslo. Det er i beste fall en feiloppfatning. For Berlin er ubetinget den største bidragsyter i EU. Uten Tyskland er EU ferdig. Og uten EU er ACER "out of business". Det vet selvsagt EU-byråkratene både i Brüssel og i ACER.
Og EU er ingen union i ordets virkelig betydning. Det var nok visjonen til Frankrikes president Francois Mitterand og Tysklands kansler Helmuth Kohl da de etter murens fall i begynnelsen av 1990-årene tok initiativet til å omdanne det Europeiske Felleskap, EF, til det de døpte den Europeiske Union, EU. Men på den veien snublet visjonen i motstand fra to av grunnleggernasjonene, Frankrike og Nederland. Som gjennom folkeavstemminger avviste unionens grunnide, Maastrichtavtalen. Det førte til slutt via Lisboa-avtalen til dagens EU. Som altså ikke er en virkelig union, men ligner en konføderasjon. Hvor medlemmenes nasjonale suverenitet på alle viktige områder er opprettholdt, og hvor alle har vetorett.
Dagens tyske regjering er en koalisjon av SPD (sosialdemokratene, Aps søsterparti), FDP (fridemokratene, liberalistisk næringsvennlig parti) og Die Grüne (miljøparti). Det er en regjering med svært forskjellige partier, og ledet av en vag og forsiktig kansler, Olaf Scholz. Han sliter med manglende politisk autoritet, og hans koalisjonsregjering kan fort "gå opp i limingen." Da kommer trolig nyvalg.
På landsdekkende meningsmålinger ligger partiet AfD (Alternativ for Tyskland) stabilt på rundt 20 % av stemmene. Partiet er karakterisert som høyreekstremt og antidemokratisk, og har inntatt en rekke ytterliggående standpunkt som vil endre Europa radikalt. EU skal f. eks. avvikles, NATO oppløses, Putin skal få viljen sin i Ukraina, og millioner av flyktninger og innvandrere skal tvangsutvises. Partiet kaller det ikke deportasjon, men remigrasjon. Som de hevder er noe helt annet. I deler av Tyskland, særlig i øst, har AfD godt over 30 % av velgerne bak seg. Med en valgordning med sperregrense på 5 % uten utjevningsmandat betyr det at det antidemokratiske ytre høyre ved nyvalg vil sitte med rundt 30 % av mandatene.
Hvis valgresultatet gjenspeiler meningsmålingene vil parlamentet (Bundestag) ved nyvalg bare få fire partier. Tre av disse partiene er demokratiske, og alle tre må gå sammen i en storkoalisjon av sosialdemokrater, de grønne og det verdikonservative CDU/CSU for å danne en styringsdyktig regjering. Den vil slite med samarbeidet på grunn av politiske motsetninger. Resultatet blir en ustabil tysk regjering som vil kunne gi ytterligere næring til de som forakter demokratiet og ønsker en autoritær ledelsesform.
Og slike spontane demonstrasjoner kommer ikke uten grunn. De kommer fordi demonstrantene føler trusselen mot demokratiet er reell.
Frykten for denne utvikling har over hele Tyskland sendt hundretusener av nervøse innbyggere ut på gatene de siste ukene for å demonstrere for demokrati og rettsstaten. I Frankfurt am Main var ti-tusener med i demonstrasjon på torget (Römer) og tilstøtende områder. Folk sto som "sild i tønne" på et område som tilsvarer øvre og nedre torg i Kristiansand med Wergelandsparken og domkirken. Og slike spontane demonstrasjoner kommer ikke uten grunn. De kommer fordi demonstrantene føler at trusselen mot demokratiet er reell. Sporene fra Weimar-republikkens siste dager skremmer.
De som måtte tro at mot denne politiske bakgrunn skal ACER kunne diktere Tyskland har ikke forstått hva som nå ulmer i landets politiske grunnvoll. De nærmeste måneder og år vil avklare den videre utvikling. For demokratiet og rettsstaten må forsvares. Det gjøres best ved en politikk som ivaretar interessene til de brede lag av befolkningen. Tilgangen på energi, og prisen på denne, er et viktig element i disse interessene.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no